Ofte stilte spørsmål
For søkere til prosjektmidler - prekvalifisering:
Hva er en prekvalifiseringssøknad?
En kortfattet prosjektsøknad som skrives på Norgesuniversitetets elektroniske søknadsskjema og leveres innen fristen 15. mai. Tanken er at man her kort skal gjøre greie for det viktigste om prosjektet: Bakgrunn, mål, tiltak, gjennomføring, samarbeidspartnere, relevans i forhold til føringene, forventede resultater, kostnader og finansiering – på en slik måte at det egner seg som grunnlag for å vurdere om søknaden bør gå videre. (De som går videre, inviteres til å levere en fullstendig søknad, med større krav til detaljering av planer, budsjett, m.v.)
Skal søknaden godkjennes av den sentrale ledelsen ved lærestedet?
Alle søknader skal være godkjente av den sentrale ledelsen ved søkerinstitusjonen. Oversendingsbrev om at søknadene er godkjent, sendes fra rektors/direktørs kontor innen søknadsfristen til: post@norgesuniversitetet.no Søkerinstitusjon trenger ikke prioritere mellom egne søknader.
Hvor lang skal prekvalifiseringssøknaden være?
Det er ikke satt noen absolutte grenser for dette, men erfaring tyder på at en prekvalifiseringssøknad gjerne kan være på omkring 4-6 sider - maksimalt.
Hvor detaljert skal en prekvalifiseringssøknad være? Kan detaljene vente til fullstendig søknadsrunde?
Utfordringen her er at en prekvalifiseringssøknad skal være kort, men samtidig konkret og spesifikk nok til at den kan vurderes ordentlig. Det må f.eks. framgå hva som skal gjøres i prosjektet og hvordan, men en del detaljer bør rimeligvis vente til andre søknadsrunde.
Her er vi litt krevende overfor søkerne, ved at vi ber om at en søknad skal være både klar og konkret, fyllestgjørende og kort. Utfordring for søkerne: Å synliggjøre (bare) alt det vesentligste.
Hvem skal/bør settes opp som kontaktperson/ prosjektansvarlig?
Dette er det rimeligvis opp til søkerinstitusjonen å vurdere. Oftest velger man den som er daglig prosjektleder, noen ganger velger man for eksempel en ansvarlig fra lærestedets avdeling for etter- og videreutdanning, og andre ganger velger man den faglig ansvarlige for prosjektet. Praksis her varierer altså noe.
Hva menes med ”prosjektet i forhold til Norgesuniversitetets føringer”? Skal vi se det i forhold til alle føringene (også de overordna) eller bare prioriteringene?
Det er viktig at søknaden beskriver prosjektets relevans både i forhold til de overordna føringene og (ett eller flere av) de prioriterte satsningsområdene. Norgesuniversitetet skal støtte prosjekter som svarer bra til de føringene departementet har gitt.
Overordnede føringer framhever en del grunnleggende krav til alle prosjekt som skal kunne få støtte fra Norgesuniversitetet. Søknad om midler må synliggjøre hvordan prosjektet skal innfri disse kravene. Prosjektene skal bl.a. forholde seg til eCampusprogrammet når det gjelder valg av redskaper og teknologiske løsninger. Dette innebærer at prosjektene skal orientere seg om hvilke tjenester eCampus tilbyr, og benytte disse der det er naturlig. Utvikling av studiepoenggivende fleksible utdanningstilbud er fortsatt et hovedformål med prosjektmidlene.
De prioriterte satsingsområdene er likeverdige, ikke rangert i forhold til hverandre. Merk at NUV vil prioritere å støtte prosjekt som vektlegger/ omfatter ett eller flere av disse områdene. Fordelingen av midler mellom de tre områdene vil i praksis være påvirket av søknadsmassen og kvaliteten på søknadene som kommer inn.
Må man ha samarbeidspartnere?
Det er fortsatt mulig å søke om midler til prosjekt ved ett enkeltstående lærested, uten eksterne samarbeidspartnere. Føringene for bruk av Norgesuniversitetets prosjektmidler oppfordrer imidlertid til samarbeidsprosjekter.
Holder det med internt samarbeid på institusjonen?
Internt samarbeid er selvsagt ofte naturlig, men i Norgesuniversitetets utlysning og søknadsskjema spørres det etter eksterne samarbeidspartnere, som f.eks. andre læresteder, aktører i arbeidslivet, andre aktuelle organisasjoner, m.v. Se ellers svar på spørsmålet foran.
Hvor formalisert må samarbeidet være? Holder det med en intensjonsavtale?
Ved prekvalifisering skal søknaden gjøre kort greie for samarbeidspartnere og samarbeidsopplegg i prosjektet: Hvem er med (navn og adresse), hva er formålet med samarbeidet. Underskrevne avtaler kreves ikke ved prekvalifiseringen. (Ved innlevering av evt. endelig søknad (andre runde) vil man bli bedt om å gi en fyllestgjørende utgreiing om samarbeidet, og legge ved underskrevne intensjonsavtaler. Mer spesifiserte / endelige samarbeidsavtaler må senest være mottatt av oss før utbetaling av prosjektmidler.)
Hvor detaljert skal budsjettet være?
Ved søknad til prekvalifisering kreves ikke et detaljert budsjett, men rimelige og realistiske (foreløpige) overslag over kostnadene – og finansieringen. (Til fullstendig søknad i andre søknadsrunde skal man bruke et relativt detaljert budsjettskjema, utarbeidet av Norgesuniversitetet.)
Hvor mye penger kan man regne med å få i støtte?
Det er ikke noen faste rammer for største eller minste tideling. Det er imidlertid svært viktig at søknader har realistiske og nøkterne kostnadsoverslag og budsjetter, og vi vurderer disse nøye. Hvis budsjettet synes for høyt/urealistisk, kan dette svekke søknadens sjanser til å få støtte.
Hvor stor egeninnsats må man ha?
Søkernes egeninnsats i finansieringen skal være betydelig, og minimum er 1/3 av kostnadene. Søknadene vurderes imidlertid individuelt, og i mange tilfeller vil vi forvente høyere egeninnsats enn denne minstesatsen. Dette kan gjelde f.eks. prosjekter med flere store samarbeidspartnere.
Kan egenandel (delvis) bestå av støtte fra andre finansieringskilder?
Ja, til en viss/rimelig grad. Søkerne (inkludert samarbeidspartnere) skal imidlertid ha en betydelig egeninnsats i finansieringen av prosjektet. Prosjektet skal være godt forankret hos søkerne, og dette vises også i egeninnsats i finansieringen.
Hvor mange går videre fra første runden til å levere fullstendig søknad?
Dette kommer an på både antall, størrelse og kvalitet på søknadene, og på de midler som er til rådighet (dvs. Norgesuniversitetets prosjektpott minus forhåndstilsagn som alt er gitt). Altså er det ingen fast regel for dette. I fjor var det 80 søknader i første runde (prekvalifisering), 45 gikk videre til den andre søknadsrunden og 18 nye prosjekter fikk til slutt tildeling – i tillegg til 19 som fikk tildeling etter forhåndstilsagn fra året før.
Når får vi vite hvem som går videre?
Så snart søknadene til prekvalifisering er ferdig vurderte – dette avhenger noe av størrelsen på søknadsmassen. Vi planlegger imidlertid å kunne svare i midten/ slutten av juni.
Når skal endelig søknad leveres?
Endelig frist for dette blir oppgitt seinere, til de søkerne som går videre. Vi planlegger imidlertid at denne fristen skal være om lag 1. november.
Skal eller bør det være vedlegg med søknaden?
Bruk av vedlegg og eksterne referanser/lenker bør begrenses. Søknadens tekst må ”stå på egne ben” – dvs. at alt som skal ligge til grunn for vurderingen må framgå av søknaden, inkludert budsjett og finansieringsplan. (Aktuelle vedlegg er stort sett bare budsjett og samarbeidsavtaler til evt. endelig søknad.)
Hvordan skal man forstå føringenes krav til at prosjekter normalt skal utvikle fleksible studietilbud, og at disse til vanlig skal gi studiepoeng?
Dette kan enten gjelde utvikling av helt nye kurs, eller videreutvikling av eksisterende kurs. Vi forstår departementets føringer slik at det skal gjøres få unntak fra dette kravet – dvs. bare ved ”særlig interessante prosjekt”. (Om det synes å være noen slike særlig interessante prosjekt i år, kan først vurderes når søknadsbunken foreligger.) Er du i tvil når det gjelder din søknad, kan du kontakte oss for en samtale.
Finnes det bestemte krav til deling av ressurser som utvikles?
Digitale læringsressurser som blir utviklet i prosjektene skal normalt være tilgjengelige for andre. Dersom ressurser ikke skal gjøres fritt tilgjengelige, skal dette begrunnes i søknaden.
Hva støtter vi?
Hvordan søke om midler?
Føringer for prosjektmidlene
Krav til prosjekter
Utlysning av midler for 2013