Definisjon på preposisjon (h2)
Preposisjoner er en ordklasse med ubøyelige ord som beskriver forholdet mellom et substantiv eller et pronomen og resten av setningen. Preposisjoner blir vanligvis plassert foran substantiv eller pronomen og angir forhold som tid, rom og retning.
Eksempler på preposisjoner (h2)
På: Han går til skolen.
Før: Hun skal hjem før ham.
Av: Han var rød av sinne.
Hva er preposisjoner (h2)
Preposisjoner må inngå i preposisjonsfraser for å gi mening i en sammenheng. Preposisjonenes funksjon er å uttrykke relasjoner mellom ordene i en setning og bidrar til å gi setningene kontekst. Preposisjoner kan også uttrykke modalitet (5).
- Posisjonsforhold (stedspreposisjoner) – Hun står på toppen.
- Når noe skjer (tidspreposisjon) – Han våknet om morgenen.
- Et eiendomsforhold (eiendomspreposisjoner) – De fikk gaven av henne.
- Abstrakte forhold – Hun viste ikke tegn til bedring
- Modalitet – På grunn av regnet måtte vi utsette arrangementet
Disse indelingene er ikke viktig for å kunne bruke preposisjoner riktig. Det er kun en måte å dele det opp på for å forstå dem bedre.
De mest brukte preposisjonene på norsk (h2)
Noen av de mest brukte preposisjonene på norsk, er stedspreposisjoner. Disse vil være de aller første man lærer. Her er de vanligste preposisjonene på, ved, over, mellom, inni, foran, bak, under, nær illustrert.
Norske preposisjoner som beskriver bevegelse (h2)
Mens de forrige preposisjonene beskriver en posisjon to eller flere objekter har i forhold til hverandre, beskriver følgende preposisjoner en bevegelse fra et punkt til et annet: Ned, opp, gjennom, over, forbi, bort fra, bort til, rundt, inn i, ut av, oppå, på langs, langsmed, av.
Liste med alle norske preposisjoner (h2)
Her har vi samlet en liste med alle de norske preposisjonene:
av, bak, blant, før, etter, for, fra, gjennom, hos, i, ifølge, innen, innenfor, ovenfor, overfor med, mellom, mot, om, omkring, ovenfor, på, rundt, nær, til, under, ved, via, på grunn av, i henhold til, ved hjelp av, ad, oppover, nedover, innom, frempå, nedpå, utfor, utpå, angående, vedrørende, innen, langs, på langs, på tvers, uten, forbi, oppå, inn i, ut fra/av, langsmed, på tvers, ved siden av, i nærheten av, til og med, ved at, utenfor, i tilfelle, i tillegg til, i stedet for og inntil.
Bruk av preposisjoner på norsk (h2)
Preposisjoner er av det mest kompliserte innen grammatikk på norsk. Ofte kan det være utfordrende å følge regler for å få preposisjonene riktig. En god måte å lære preposisjoner på er derfor ut fra sammenhengen i språket. Her er likevel de vanligste reglene for preposisjoner på norsk.
Når sier man «på» og når sier man «i»? (h3)
To av de mest brukte preposisjonene på norsk er «i» og «på». Disse preposisjonene kan ha forskjellig betydning avhengig av kontekst, og det kan ofte være vanskelig å vite hvilken man skal velge.
Tid
- «I» brukes for å uttrykke at noe skjer i en bestemt periode av tid: «Han kommer tilbake i kveld.»
- «På» brukes for å uttrykke at noe skjer på en bestemt dag eller dato: «Hun har avtale på fredag.»
Posisjon
- Bruk «på» for å uttrykke at noe er plassert på en overflate, som «Han står på bordet.»
- Bruk «på toppen av» for å uttrykke at noe er på toppen av noe annet, som «Hun står på toppen av fjellet.»
- Bruk «i» for å uttrykke at noe er innenfor en grense, som «Han er i klassen.»
- «I» kan også bety «inne i» eller «midt inni» og «på» kan bety «på overflaten av» eller «oppe på».
Et eksempel på det siste kan være: «Han lå i senga» og «Han lå på senga». Disse setningene betyr det samme, men i det første eksempelet beskriver preposisjonen «i» at personen lå omgitt av sengetøyet, mens i det andre eksempelet beskriver preposisjonen «på» at personen lå på overflaten av sengen. Forskjellen kan for eksempel være om personen bruker dyne eller ikke. Med «i» vil det være dyne, men med «på» vil det være uten dyne.
Det er også viktig å merke seg at når «i» betyr «inne i et område», kan det stå i motsetning til «på» brukt om et avgrenset sted. For eksempel: «Vi har løpt i fjellet – Vi har løpt på fjellknausen» kan bety det samme, men i det første eksempelet beskriver preposisjonen «i» et større område, mens i det andre eksempelet beskriver preposisjonen «på» et mer avgrenset sted.
Retning
Man kan bruke «i» for å uttrykke retningen for en bevegelse. For eksempel: «Han går i retning av huset». Her bruker man «i» for å uttrykke at noe går mot et sted. I setningen «Han går på huset» betyr bruker man «på» for å uttrykke at noe skjer på et sted.
Stedsnavn
For de aller fleste byer, steder, bygder og fjell brukes «i», mens for de fleste øyer, torg og fjelltopper brukes «på».
I Himalaya, i Europa, i Tronheim, i Norge
På færøyene, på Yongstorget, på Gallhøpiggen
Når det gjelder stedsnavn er det en rekke unntak for noen norske tettsteder og byer der de har tradisjon for å bruke «på» istedenfor «i». Eksempel er «på Geilo».
Bruk av preposisjoner for tidspunkt
- Bruk «om» for å uttrykke et tidspunkt i døgnet: «Han våknet om morgenen.»
- Bruk «på» for å uttrykke en dag i uken eller en dato, som «Han skal til skolen på mandag.»
- Bruk «etter» for å uttrykke at noe skjer etter et annet hendelse: «Han kommer hjem etter skolen.»
Bruk av preposisjoner for eiendomsforhold
- Bruk «av» for å uttrykke eierskap eller opprinnelse, som for eksempel «Han fikk gaven av moren sin.»
- Bruk «til» for å uttrykke at noe er ment for eller rettet mot noen: «Han ga gaven til vennen sin.»
Bruk av preposisjoner for modalitet
- Bruk «på grunn av» for å uttrykke årsaken til noe, som «På grunn av tåken måtte vi utsette arrangementet.»
- Bruk «med» for å uttrykke hva noe er gjort med eller hva som er involvert, som «Hun laget kaken med mel og sukker.»
Bruk av preposisjoner for retning
- Bruk «til» for å uttrykke at noe går mot eller er ment for et sted, som «Han går til skolen.»
- Bruk «fra» for å uttrykke at noe kommer fra et sted, som «Hun kommer fra butikken.»
- Bruk «gjennom» for å uttrykke at noe går gjennom noe, som «Han gikk gjennom skogen.»
Bruk av preposisjoner for sammenheng
- Bruk «med» for å uttrykke at noe skjer samtidig med eller i forbindelse med noe annet, som «Han spiser frokost med familien sin.»
- Bruk «uten» for å uttrykke at noe skjer uten noe annet, som «Hun gikk uten å si farvel.»
- Bruk «mot» for å uttrykke motstand eller motstrid, som «Han argumenterte mot hennes synspunkt.»
Bruk av preposisjoner for formål
- Bruk «for» for å uttrykke formålet med noe, som «Han gjorde leksene for å få god karakter.»
- Bruk «ved» for å uttrykke at noe skjer ved hjelp av noe annet, som «Hun skrev brevet ved hjelp av datamaskinen.»
Bruk av preposisjoner for mengde
- Bruk «med» for å uttrykke at noe har en bestemt mengde av noe annet, som «Hun har en kopp te med sukker.»
- Bruk «uten» for å uttrykke at noe ikke har en bestemt mengde av noe annet, som «Han spiser brød uten smør.»
