NU

Setningsadverbial

Student noterer grammatiske anekdoter for setningsadverbial.

Hva er setningsadverbial?

Setningsadverbial er adverb som modifiserer meningen i en hel setning i motsetning til «vanlige» adverb som kun modifiserer ord. På engelsk kalles disse sentence adverbials. Ofte forteller setningsadverbial noe om frekvens (hvor ofte noe skjer) eller grad av sikkerhet.

Setningsadverbial er en funksjon et adverbial har i en setning. Altså kan det samme adverbet ha funksjon som setningsadverbial i én setning, mens det ikke har denne funksjonen i en annen setning. Det er en vanlig misoppfatning at «et adverb er setningsadverbial». Det korrekte er å si at «det har funksjon som setningsadverbial» i en gitt setning.

Funksjon som adverbial: Det er nok nå! (It is enough now)

Funksjon som setningsadverbial: Det holder nok nå! (It is probably enough now)

Eksempler på setningsadverbial

Setningsadverbial som beskriver grad av sikkerhet innebærer ikke, kanskje og sikkert og nok,  mens adverb som ofte, aldri og alltid sier noe om frekvens, altså hvor ofte noe skjer.

Se på disse eksemplene på setningsadverbial:

  1. Uten setningsadverbial: Jeg kan lese
  2. Med setningsadverbial: Jeg kan ikke lese

Ser du at adverbet «ikke» gjør at setning nummer èn betyr nøyaktig det motsatte av setning nummer to? Adverbialet i setningen, «ikke», fungerer som setningsadverbial i setningen. I dette tilfellet er meningen snudd på hodet, men det trenger ikke alltid være tilfellet:

  1. Jeg vil lese gode bøker
  2. Jeg vil bare lese gode bøker

Her betyr setning nummer to nesten det samme som den første, men meningen er ikke helt identisk. I setning nummer to vil personen utelukkende lese gode bøker. I første setning kan det forekomme at bøker som ikke er gode også leses. Altså kan vi si at setningen modifiseres i mindre grad enn ved det forrige eksempelet.

Noen deler setningsadverbial inn i ytterligere undergrupper med setningsadverbial som:

  1. Endrer betydning på en setning: Han vil aldri gå i begravelse.
  2. Uttrykker følelse: Han stod heldigvis på eksamen.
  3. Forsterker eller demper betydningen: Han har visst/nok/vel tatt leksene på alvor

Det er likevel ikke nødvendig med denne inndelingen for å identifisere om et adverb fungerer som et setningsadverbial. Hvis du ser nøye på de tre setningene ovenfor, har de alle til felles at setningsadverbialet endrer betydningen på setningen i forskjellig grad. Dette har nemlig alle setningsadverbial til felles.

Setningsadverbialets plassering

Setningsadverb plasseres etter verbet i en helsetning (dependent clause), men foran verbet i en leddsetning (independent clause):

Hun leser ikke en bok (Helsetning)

Hun sier at hun ikke leser en bok (Leddsetning)

Noen adverb som fungerer som setningsadverbial kan stå først, inni eller til slutt i setningen:

Først:              Ofte tar han feil

Inni:                 Han tar ofte feil

Til slutt:           Han tar feil ofte

Fordi det alltid vil være rett å sette setningsadverbialene midt i setningen anbefales det at du følger denne rutinen.

Liste med setningsadverbial

Hvilke adverb har potensialet til å fungere som setningsadverbial? Her kommer en liste. Dette betyr ikke at adverbene på denne lista skal identifiseres som setningsadverbial hver gang du ser dem i en setning. Det kommer altså an på hva som modifiseres i setningen. Setningen eller et ord.

baredessverrealltidofte
aldrikanskjesikkertikke
sikkertriktignokhellersnart
sjeldenfremdelesneppenok
velheldigvisogsåvisst

Kan det være flere setningsadverbial i en setning?

En setning kan fint ha to eller tre setningsadverbial. Her er et eksempel på en setning med to setningsadverbial:

Dessverre er han ofte opptatt.

Denne setningen har tre setningsadverbial:

Det er riktignok ikke ofte at han blir med på kino.

Det er ingen ting i veien for å ha fire setningsadverbial rent grammatisk, men ofte vil setningen oppfattes som litt klønete:

Dessverre er det riktignok ikke ofte hun tar oppvasken.