Computer-Assisted Listening and Speaking Tutor

Snakker du et annet språk i tillegg til norsk? Eller underviser du utenlandske elever i norsk? Da vet du hvor vanskelig det kan være å lære riktig uttale. Samtidig er god norsk uttale viktig for å bli inkludert, både på skolen, i arbeidslivet og i andre sosiale sammenhenger. Et dataprogram kan hjelpe de norsklærende.

I større grupper med elever med forskjellige morsmål kan det være vanskelig for norsklæreren å gi alle individuell oppmerksomhet. Da kan et dataprogram som kan supplere klasseromsundervisningen, være et nyttig læremiddel for elevene. Derfor samarbeider norsklærere, forskere på norsk som andrespråk, fonetikere og taleteknologer for å utvikle en ”computer-assisted listening and speaking tutor” (CALST), dvs. et dataprogram som norsklærende kan bruke for å trene på lytting og uttale.

CALST er et initiativ fra Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier (ISK) ved NTNU, i samarbeid med Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ved Universitet i Oslo, Enhet for voksenopplæring (EVO) i Trondheim og Center for TaleTeknologi (CTT) ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. Det er CTT som har utviklet det tilsvarende system VILLE for svensk, basis for den norske virtuelle læreren (www.speech.kth.se/ville/). Prosjektet blir finansiert av Norgesuniversitet og Det humanistiske fakultet ved NTNU.

Hva kan den virtuelle læreren hjelpe med?

Programvaren som utvikles i prosjektet består av tre komponenter. Den første komponenten består av en ”talking face” (en virtuell lærer) som uttaler 1000 ord av et norsk basisvokabular som trengs for å klare seg i dagliglivet. Dette vokabularet er delt opp i flere kategorier, og elevens oppgave er å klikke med datamusen på ordet som den virtuelle læreren uttaler. Hvis det riktige ordet blir valgt, vises tilleggsinformasjon på skjermen, som bøyning og engelsk oversettelse. At norsk ikke har et standardtalemål som de fleste andre språk, gjør at utlendinger må kunne forstå mange forskjellige dialekter. Derfor kan brukeren velge å høre ordene på fire norske dialekter, med en manns- og en kvinnestemme som representanter for hver dialekt.

Den andre komponenten består av lytteøvelser for de lydene som ofte er vanskelige for utlendinger å lære, og prosodiøvelser, for eksempel for trykk på riktig stavelse. Lytteforståelsen blir innøvet ved hjelp av såkalte minimale par som for eksempel ’by-bu’. Hva norsklærende opplever som vanskelig, avhenger selvfølgelig av morsmålet. Utvikling av denne komponenten forutsetter en lingvistisk og fonetisk komparativ analyse av norsk sammenlignet med andre språk. Øvelsene i programmet skal også gi enkle forklaringer på forskjellen i artikulasjon mellom lydene.

Den tredje komponenten gir norsklærende mulighet til å gjenta ord etter den virtuelle læreren og lytte på egen uttale, såkalt ”self-monitoring”. Sammenligning av egen uttale med lærerens gir den norsklærende større bevissthet om forskjellen, og er en viktig støtte for perfeksjonering av uttalen. 

Prosjektets bidrag til forskning

CALST-prosjektet startet i august 2009 og avsluttes i 2012. Etter prosjektet skal dataprogrammet være tilgjengelig på en server. I bytte mot testresultater og (selvfølgelig anonymiserte) personlige opplysninger (alder, morsmål, osv.) får norsklærende tilgang til den virtuelle læreren. De innsamlede dataene skal benyttes for videre forskning om uttalevansker hos utlendinger med forskjellig bakgrunn, slik at programmet stadig kan forbedres – en vinn-vinn-situasjon for de norsklærende og forskerne.

Mer informasjon fra prosjektlederen Jacques Koreman ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier, NTNU (jacques.koreman@ntnu.no).