Norgesuniversitetet har blitt Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Det vil komme et nytt nettsted tidlig 2019.

Du er her

Nye læringsformer - kompetansebygging i praksis

Utdanningsledelse og læring i en digital tid

Teknologi og nye medier muliggjør nye metoder for læring og undervisning som utfordrer tradisjonelle undervisningspraksiser og kunnskapssyn. Ser vi som utdannere de muligheter ny teknologi gir for vår kontakt med studentene? Tilbyr vi utdanninger som svarer på de læringsbehov og læringsinteresser som genereres i takt med folks bruk av- og tilgang til teknologi?

BI, UiA og HiT har hver for seg, gjennom mange år, opparbeidet erfaringer med bruk av teknologi i nettbaserte utdanninger og utviklet kompetanse på hvordan ulike digitale verktøy kan anvendes for å støtte læring. Vi erfarer samtidig et økt behov for å utvikle og tilpasse utdanninger som forbereder studentene bedre for det teknologi- og medierike arbeidslivet de skal jobbe i. Ved hjelp av vår komplementære kompetanse innen fagfeltene pedagogikk, ledelse, media og IKT vil vi utvikle digitale læringsressurser som kan bidra til å bygge forståelse for - og kompetanse i hvordan teknologi kan anvendes i læringskontekster. En digital læringsressurs er et digitalt læremiddel som kan brukes for å fremme læring. Vi ønsker å ligge i front når det gjelder å bygge kunnskap om og å formidle undervisnings- og læringsformer som utnytter teknologiens muligheter utover "å sette strøm på" tradisjonell praksis.

Målene med prosjektet er:

  1. Å styrke de tre institusjonens kompetanse i hvordan vi best kan tilrettelegge for teknologimediert læring
  2. Å utvikle digitale læringsressurser som forbereder for den teknologi- og medierike arbeidshverdag vi utdanner for og utdanner i
  3. Å utvikle erfaring på tvers av institusjonene med hvordan ulike digitale læringsressurser fungerer og hvilken støtte studenter og lærere trenger for at de tjener sin hensikt.

Målene skal nås ved å utvikle digitale læringsressurser som introduserer temaer knyttet til hvordan teknologi endrer premisser for undervisning og læring. Disse beskrives nærmere under overskriften Læringsressurser, punkt 10. Læringsressursene skal både brukes i kompetanseheving av fagansatte, men også utgjøre byggesteiner i nye studieemner som omhandler utdanningsledelse og læring i en digital tid.

Erfaringer underveis

Prosjektet "Nye læringsformer - kompetansebygging i praksis" tar sikte på å styrke universitets- og høgskoleansattes kompetanse i hvordan tilrettelegge for teknologimediert læring. I prosjektet produserer vi filmer (digitale læringsressurser) av ansatte i UH sektoren som forteller om sine pedagogiske erfaringer og profesjonelle "reiser" gjort for å utforske teknologiens pedagogiske potensial. Filmene redigeres og presenteres med tanke på at de skal inspirere andre i sektoren til å utforske muligheter som vokser frem i teknologi- og medierike utdanningsinstitusjoner. Ser vi som utdannere de muligheter ny teknologi gir for vår kontakt med studentene? Tilbyr vi utdanninger som svarer på de læringsbehov og læringsinteresser som genereres i takt med folks bruk av- og tilgang til teknologi? Hvordan bør utdanning designes for best å forberede studentene for den teknologi- og medierike arbeidshverdagen de utdannes for? Vi ønsker at filmene som produseres i prosjektet skal inspirere ansatte til å tenke over spørsmål som dette. Ni personer fra henholdsvis BI, UiA og HiT samarbeider i prosjektet.

Prosjektgruppens nettverk og brede kompetanse, både når det gjelder fag, forskning og bruk av teknologi, har gitt oss et solid grunnlag for å håndplukke fortellinger og fremstillingsformer vi mener vil inspirere og trigge refleksjon. I prosjektet har vi fortrinnsvis produsert digitale ressurser. Høsten 2015 - våren 2016 utprøves og evalueres filmene og hvilken støtte brukerne trenger for å oppleve dem som læringsressurser. Prosjektet har bidratt til å styrke deltakernes kompetanse, men også søkerinstitusjonenes forutsetninger for å utvikle didaktiske praksiser som er bærekraftige i en digital tid. Høsten 2015 prioriterer vi i hovedsak å implementere ressursene i våre høgskolepedagogiske kurs. Vi håper at filmene vil inspirere ansatte til å utforske teknologiens didaktiske potensial, slik at studenter i ulike utdanningsløp får erfare hvordan teknologi kan brukes eksemplarisk i undervisning, veiledning og vurdering. Dette vil evalueres.

Sluttresultater

Selv om vi ikke fikk implementert læringsressursene i de skisserte masterprogrammene, er flere av ressursene aktuelle for studiene. Ved HSN er ressursene brukt i flippet undervisning. Erfaringene har vært gode, og vi arbeider nå med å utvikle et 30 stp høgskolepedagogikk-kurs. I kursets ulike deler vil ressursene bli brukt som grunnlag for diskusjon og refleksjon over egen praksis og utviklingspotensialer.

Datainnsamling, analyser, skriving av artikkel og konferansepresentasjoner har vært hovedoppgaver. For å utnytte prosjektgruppens komplementære kompetanser, har den enkeltes erfaring og kompetanse ligget til grunn for forfatternes arbeidsdeling. Prosessen har vært interessant fordi vi representerer ulike fagområder (sosiologi, psykologi, pedagogikk, utdanningsledelse, journalistikk og medievitenskap) med ulike metodiske tradisjoner og tidvis ulik begrepsbruk. Særlig har samarbeidet trigget viktige diskusjoner om metodiske grep og funn, som vi ikke ville fått hvis fagmiljøet var homogent. Samarbeidet har styrket kvaliteten på arbeidet. Omnijoin og Google Docs har vært funksjonelle verktøy.

Vi antar at fortellingene som formidles i de digitale læringsressursene er tidstypiske og vil forandres etterhvert som praksis utvikles. Det blir interessant å følge med på hvordan fortellinger om undervisning, læring og vurdering endres, og hvor lenge ressurser som disse oppleves aktuelle for målgruppen.

I fortellinger synliggjøres sammenhenger mellom personers ønsker, intensjoner og handlinger, men også konsekvenser av disse over tid. Roblin og Margalef (2013) viser at  deling og diskusjon av fortellinger kan brukes til å utvikle “inquiry communities” hvor lærere utforsker sin profesjonelle praksis. Prosjektet har bidratt til å dele erfaringer om det å undervise, lære og vurdere i en digital tid som ellers ofte har vært private og utilgjengelige (taus kunnskap).

NUV er opptatt av økt kvalitet. Prosjektgruppen oppfatter at tilgjengelighet til- og oversikt over gode læringsressurser kan fremme kvalitet. Vi ser at mange ulike ressurser utvikles i sektoren, som f eks KUPP (kunnskapsbank i høgskolepedagogikk) ved Universitetet i Oslo og Udig ved Universitetet i Tromsø. Prosjektgruppen anbefaler NUV om å jobbe frem et nettsted eller en portal som gir en nasjonal/internasjonal oversikt over aktuelle læringsressurser til bruk i UH sektorens pedagogiske utviklingsarbeid.

Viktigste lærdommer: 

I prosjektet har vi lært at historiefortellinger koblet med åpne spørsmål kan fremme refleksjon, i alle fall så lenge de brukes i en tverrfaglig kontekst. Statistikk fra YouTube viser at 5548 har klikket på filmene (per 21.11.2016). Dette indikerer at fortellingene er av interesse utenfor søkerinstitusjonene.   

Prosjektet har åpnet for samarbeid på tvers av institusjoner og fag. Deltakernes komplementære kompetanser og ulike erfaringsbakgrunn har gitt prosjektgruppen rik tilgang til kunnskap, ferdigheter og perspektiver. Det har gjort gruppen i stand til å løse ulike type oppgaver og utfordringer i prosjektforløpet og resultert i kompetanseutvikling. I første fase lærte prosjektgruppen mye om hvordan institusjoner jobber likt og ulikt for støtte ansatte i å utforske nye metoder for læring og undervisning. I andre fase utforsket vi hvordan en digtial læringsressurs burde designes for å fremme refleksjon og diskusjon om utvikling av pedagogiske praksiser. I tredje fase eksperimenterte vi teknisk, mens vi i fjerde fase undersøkte i hvilken grad læringsressursene så ut til å tjene sin hensikt.

Gjennom samarbeid har deltakerne bygget nettverk og utviklet innsikt som nå gir ringvirkninger. 1.1.2016 etableres f.eks. Teaching and Learning Center ved HSN. Planene for senteret er i stor grad blitt preget av diskusjoner og ideutvikling i prosjektgruppen og med prosjektgruppens utvidede nettverk.

Vi har skrevet en artikkel der vi analyserer observasjoner av UH-ansatte som bruker de digitale læringsressursene som er produsert i prosjektet. I konklusjonen beskriver vi hvordan de digitale læringsressursene (vi omtaler disse som videofortellinger i artikkelen) ser ut til å påvirke kursdeltakernes læringsarbeid:

"Vi vet at det kan være krevende for enkeltindivider å reflektere og utvikle praksis, fordi pedagogiske og fagdidaktiske praksiser er sterkt forankret i institusjoners kultur og tradisjoner (Aagaard, 2015; Brown, Bull, & Pendlebury, 1997; Daniels, 2012; Olson, 2003). Denne studien bekrefter at informantene tidvis hemmes av akademiske tradisjoner, men samtidig ser vi at diskusjonene som følger fortellingene, også rommer kritiske/undrende spørsmål og refleksjon. Fordi informantene utfordrer hverandre på tvers av fag, konkluderer vi med at videofortellingene og de tilhørende spørsmål, fremmer refleksjon i en tverrfaglig kontekst. Vi kan imidlertid ikke påstå at videofortellingene rokker ved institusjonelle kunnskaps- og handlingsstrukturer (Schön, 1983). Informantene ble observert over begrenset tid og vi har ikke kunnskap om deres praksisutvikling etter samling. Vi støtter derfor Edwards (2014) anbefaling om mer forskning på feltet."

P94/2014
Prosjektperiode
01. jan 2014
15. des 2016

Studietilbud som utvikles

Navn på emne, studieprogram eller kurs
Ressurser brukes i UH ped kurs