Er MOOC en god modell for etter- og videreutdanning for lærere?

mattemooc.jpg

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

MOOC ble pekt på som en mulig modell for å oppnå målsettingen regjeringserklæringen i 2013 om å tilby etter- og videreutdanning 10 000 lærere på fem år. Kunne den stå for en nyskapende måte få til samarbeid mellom institusjoner og være lett tilgjengelig for de som ønsket å benytte seg av tilbudet, uavhengig av geografi? Senter for IKT i utdanningen har sammen med UiT Norges arktiske universitet og Høgskolen i Sør-Trøndelag etablert et tilbud som nær 300 studenter har gjennomført. Resultatet er evaluert og ble presentert på et seminar 22. november.

Politisk initiativ ga oppdraget til IKT senteret

Kunnskapsdepartementet ga i 2013 IKT-sentret i oppdrag å utvikle en MOOC, og i tillegg å teste en skalerbar modell for etter- og videreutdanning som kan brukes i andre fag og emner. Modellen måtte  sikre like høy gjennomføringsgrad som andre studiemodeller.

- Nettbasert videreutdanning er ikke noe nytt, men nå ønsket man å oppheve de geografiske begrensingene, og også skillet mellom videreutdanning og ordinær utdanning, ved at en MOOC kan inngå i et ordinært studieløp. Dette vil være en ny brukerorientering som svarer bedre på skoleeiers behov, sa direktør for IKT-senteret Trond Ingebretsen ved åpningen.

 

Rapporten trekker fram flere kritiske suksessfaktorer og noen sentrale utfordringer. . For å lykkes måtte man sikre IKT-kompetanse, fagkompetanse, institusjonelt samarbeid, teknisk tilrettelegging, markedsføring/rekruttering, eierskap og forankring samt innholdsutvikling. I tillegg til administrative utfordringer som økonomisk bærekraft, eksamen og opptak, var det viktig å finne en god løsning for hvordan man kunne gå fra prosjekt til en ordinær driftsmodell.  

Denne MOOC-en representerer en innovasjon ettersom den gir fleksible løsninger for målgruppa og nye muligheter for gjenbruk og deling av læringsressursene. Man kan også sette sammen mindre moduler som kan brukes på ulike måter på og utenfor campus, noe som svarer bedre til arbeidslivets behov.  

Fornøyde studenter

NIFU har stått for en evaluering av prosjektet, som ble presentert av Cathrine Tømte. Hun viste til at det var stor variasjon i UH-sektoren når det gjelder organisering av etter- og videreutdanningen, både mellom fag og institusjoner. Fremdeles er det mest samlingsbaserte tilbud, men de nye som etableres er oftest nettbaserte, som i en MOOC.

Gjennomgangen viser at 80 % av de 297 som meldte seg opp til MOOC-en gjennomførte. Det er et svært lavt frafall sammenlignet med andre MOOC-er. Evalueringen viser at studentene i hovedsak var fornøyde med hvordan opplegget fungerte. Det viser at MOOC er en egnet modell for studenter i arbeid, siden man kan ta kurset uten fravær fra arbeidsstedet. Det viste seg at få benyttet seg av tilbudet om veiledning, noe som kan ha sammenheng med at det måtte foregå på bestemte tidspunkt. Det forhold som skapte størst misnøye, var at store deler av pensum var på engelsk (for å bruke det nyeste og mest aktuelle fagstoffet).

UiT og HIST var i hovedsak fornøyde med samarbeidet og resultatet, men mente også det hadde vært utfordrende å samarbeide, da det bl.a. krever at man samkjører administrative rutiner. Om modellen skal spres, må man huske hvor viktig det er å forankre samarbeidet i ledelsen, administrasjon og fagmiljø, behov for teknologisk infrastruktur og ikke minst gode rutiner for kommunikasjon, sier de i evalueringen. Tømte mente modellen kan spres til andre fag med noen justeringer. Hun mente man fortsatt vet for lite om MOOC og hvordan modellen kan bidra til skolebasert kompetanseheving.

God læring i sentrum

Rektor ved Gruben barneskole, Rune Nermark, og leder for Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT, Odd Arne Thunberg, viste begge til hvor viktig det var å få til kollektive læreprosesser i etter- og videreutdanningen av lærere. Det fordrer at flere lærere lærer sammen i sosiale nettverk. Man må gi studentene god oppfølging, kontinuerlig tilbakemelding og aktiv og inspirerende undervisning, også for å hindre frafall. Thunberg sa man er klare til å videreføre modellen til andre fagmiljøer, og at samarbeidet om undervisningskompetanse med NTNU vil videreføres.

Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt med representanter fra kommunalt nivå, Utdanningsdirektoratet, Utdanningsforbundet, Senter for livslang læring ved Høgskolen i Lillehammer og tidligere leder for Nasjonalt råd for lærerutdanning. Direktør Trond Ingebretsen åpnet debatten med det retoriske spørsmålet om hvorvidt det er behov for innovasjon i EVU for lærerutdanningen. Siv Hilde Lindstrøm fra Utdanningsdirektoratet mente svaret er ja, fordi det er behov for fleksibilitet for de som er i arbeid. Men hun mente det også er behov for fysiske samlinger og arbeidskrav, ofte om pedagogisk bruk av IKT. Vegards Vålnes Meland fra SELL ved HiL mente også det er behov for innovasjon, og at man beriker dagens campusundervisning ved å bruke mer omvendt undervisning og MOOC med læringsfremmende vurderinger. Man kan se nye muligheter med MOOC som kan benyttes i hele organisasjonen, ikke bare for enkeltlærere, noe som kan bidra til økt profesjonskompetanse. Det er også viktig å få med profesjonsutøverne for å få gode fagdidaktiske innspill, mente han  Kai Erik Lund fra Asker kommune viste til betydningen av å forankre tilbudene hos skolene og kommunene, slik at tilbudet kan leve videre etter endt prosjektfase. Det er avhengig av at det er tilgjengelige ressurser, rekkefølge- Utdanningsdirektoratet må for eksempel involveres, samt skoleeiere. Dette er ikke minst viktig for å få til god arbeidsplasslæring, sa han. Birthe Simonsen, tidligere leder av NRLU, viste til behovet for å involvere fagdidaktikk, da det ikke nytter å sette strøm på noe som fungerer dårlig. MOOC gir nye muligheter for dialog og tilbakemeldinger som bør benyttes for å unngå ensomhet. Det kan også unngås ved at skoleeier melder på skoler samlet, mente Simonsen.

Prosjektgruppa har nå levert sin sluttrapport og er nyttig lesing for andre med samme ideer.  [https://iktsenteret.no/ressurser/sluttrapport-matematikkmooc-del-i]

NIFUs evaluering av denne MOOCen kan leses her [https://iktsenteret.no/ressurser/sluttrapport-matematikkmooc-del-i]

Norgesuniversitetet har finansiert en rekke MOOC’er, også til bruk i videreutdanninger, for lærere og andre. Ta en titt i vårt prosjektarkiv! [https://norgesuniversitetet.no/prosjekter/finn]

Skriv ny kommentar