Norgesuniversitetet har blitt Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Det vil komme et nytt nettsted tidlig 2019.

Digital vurdering kan skape bedre læring

Digital eksamen

Digitale grep kan fungere som en endringskatalysator innen høyere utdanning, om vi lykkes med å skape vurderings- og eksamensformer som har enda mer fokus på studentenes læring.

I universitets- og høyskolesektoren har det de senere årene vært en stadig sterkere dreining mot innføringen av digital skoleeksamen. Noen har digitalisert i stor skala, for andre er dette fortsatt på trappene. Digitaliseringen medfører både muligheter og utfordringer. Mulighetene kommer tydeligst til syne ved at studentene kan arbeide og strukturere tankene sine med de verktøyene de er vant til å bruke, og arbeidsflyten sikres fra oppgavene utformes og frem til arkivering. En utfordring med digitalisering er at det er kostbart å innføre og drifte for institusjonene - det gir behov for ny infrastruktur og sikre integrerte systemer. I tillegg kreves det en reorganisering av eksamensgjennomføringen og nye roller må dekkes. Det er utvidede overvåkingsoppgaver og et behov for IT-kompetanse og løpende kontakt med både tjenesteleverandør og IT-support. 

I kjølvannet av den digitale dreiningen har det dukket opp et sentralt spørsmål om vurdering: Hva er det man egentlig måler med skoleeksamen?

På tide å tenke nytt rundt vurdering

Spørsmålet om hva skoleeksamen måler har resultert i at en rekke institusjoner har nedsatt egne komiteer som ser på alternative vurderingsformer. Norgesuniversitetet har opprettet en ekspertgruppe for digital vurdering med tilhørende prosjektklynge som lyses ut i april 2016. Faglig leder for denne ekspertgruppen er professor Arild Raaheim fra Universitetet i Bergen. Raaheim er opptatt av alternative vurderingsformer, som man kan lese mer om i boken «Eksamensrevolusjonen» (Raaheim 2016). Raaheim tar opp debatten omkring skoleeksamens egnethet og begrensninger og viser til 40 konkrete alternativ. Vurderingsformer kan romme mye mer enn de tradisjonelle eksamensformene. Andre vurderingsformer kan både måle læringsutbytte bedre og bidra til å øke studentenes læringsutbytte, avhengig av hva man ønsker studentene skal sitte igjen med etter endt studie.

Å vurdere sine studenter kan tjene ulike formål og disse kan tildels kombineres. En måte å inndele det på er 1) vurdering av læring, som eksamen er et eksempel på og hvor man først og fremst ønsker å måle hva studentene har lært. Men man kan også 2) vurdere for læring, altså for å understøtte læringsprosessen. Dette er vurderingsarbeid hvor prinsipper for gode tilbakemeldinger er essensielt. Sist kan man også snakke om 3) vurdering som læring. Her er det studentene som vurderer enten andres eller eget arbeid. Denne formen for vurderingspraksis er kanskje spesielt egnet for å utvikle kritisk og høyere ordens tenkning. Et av de viktigste målene for høyere utdanning.

En meningsskapende helhet

J.B. Biggs (2003) modell for læring «Constructive allignment» står sentralt i pedagogisk litteratur og oversettes av Raaheim (2016) til «Meningsskapende helhet». Hovedbudskapet er todelt: 1) sammenheng og samsvar mellom undervisning, vurdering, og læringsutbytte er nødvendig for å oppnå ønsket resultat, og 2) læring skjer ved studentens konstruksjon av mening gjennom relevante læringsaktiviteter.

Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverk bidro til at UH-sektoren fokuserte på læringsutbyttebeskrivelser. Med dreiningen mot digital eksamen vender UH-sektoren nå blikket mot vurderingsformene. Derfor er tiden inne for å utnytte sektorens fokus på vurdering, og se hvordan man kan forbedre vurderingspraksis og ikke kun digitalisere det gamle. Da er det spesielt 2 ting å huske på:

1) Vurdering av, for, og som læring. Hvilke vurderingsformer er best egnet til å måle studentenes læringsutbytte og som da benytter seg av studentenes motivasjon til å tilpasse læringsstrategiene til det de måles på. Samt hvordan kan vurdering benyttes for og som læring i undervisningen og utenom for å tilrettelegge for ønsket læringsutbytte.

2) I tillegg er fokuset på mening et meget viktig aspekt. Det er studentene som må forstå og oppleve et meningsfylt samsvar mellom undervisning, vurdering, og læringsutbytte. Det er en forutsetning for manges motivasjon og hvordan de skaper eierskap til egen utdanning, og gradvis blir mer bevisste lærende studenter som ser sammenhengen mellom egne læringsprosesser og eget læringsutbytte. 

Det sistnevnte legger til rette for å utvikle den kompetansen som er sentral for prinsippet om livslang læring. Det er de yrkesaktive selv som i stor grad må kunne vurdere sin egen kompetanse og hva de er sterke på eller trenger å lære mer om i et marked som stadig fornyer seg og krever omstilling. 

Tilrettelegging i praksis

Men lar dette seg gjennomføre i praksis? I Raaheims bok kommer han med 40 praktiske eksempler på alternative vurderingsformer. Ulik bruk av medstudentvudering, egenvurdering, og også studenten som sensor i eksamensammenheng går igjen i noen av dem. Sistnevnte er en variant hvor faglærer deler ut egenproduserte «eksamensbesvarelser» hvorpå studenten må ta på seg sensorrollen og se besvarelsen opp mot gitte kriterier. Det fordrer en annen type analytisk kompetanse enn å skulle redegjøre for og drøfte teori. Det måler derfor også en annen type læringsutbytte.

Det kan høres omfattende ut å tilrettelegge for alternative vurderingsformer. Det er her vi mener at digitalisering kan bidra til både å forenkle og skape helt nye muligheter for vurdering og undervisning som sådan. Eksempler på det er alt fra bruk av videocase i eksamenssammenheng, forenklede tilbakemeldingsprosesser ved å tilrettelegge for tale/videosnutter mellom lærer-student, automatiserte medstudentvurderingssystem hvor studenter må rette et visst antall besvarelser for selv å få sine vurderinger og eventuelt kunne gi tilbakemelding på tilbakemeldingene, blogg til egenrefleksjon, og en rekke andre muligheter som testes ut. Ikke minst vil det å tilrettelegge for etableringen av et læringsfellesskap, hvor tilbakemeldinger og vurderingsmiljø står i sentrum, kunne muliggjøres gjennom enkle lavterskel plattformer.

Norgesuniversitet har finansiert et samarbeidsprosjektet mellom Universitetet i Agder og UiT Norges arktiske universitet, «Nettbrett i praksisveiledningen». Dette viser hvordan digitale verktøy muliggjør etableringen av læringsfellesskap og et miljø for vurdering. Etter gode erfaringer med bruk av diverse programvare har de utviklet dedikert programvare som spesielt profesjonsutdanninger kan ha stor nytte av. Det vil for øvrig publiseres en forskningsartikkel i tilknytning til prosjektet i Nordic Journal of Digital Literacy  i 2016.

Kreativ bruk av digitale verktøy og godt begrunnet vurderingspraksis er et spennende utviklingsområdet som kan komme studenters læringsutbytte til gode. Nå som en rekke krefter jobber med både digital eksamen og alternative vurderingsformer er tiden inne for å tenke nytt.

Av: Emil Trygve Hasle, seniorrådgiver ved Norgesuniversitetet

Skriv ny kommentar