Fleksibilitet og samarbeidslæring viktig for studenter i jobb

Fagansvarlig, førsteamanuensis Stein Amundsen ved avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap, og prosjektleder Line Kristiansen ved Senter for livslang læring, har begge bidratt til digitaliseringen av organisasjons- og ledelsesfag ved HiNN.

Ved Høgskolen i Innlandet bruker de digital teknologi for å fremme refleksjon, samarbeid og læring i organisasjons- og ledelsesfag for arbeidslivet. 

Utgangspunktet for det Norgesuniversitet-støttende prosjektet Verdiskapende lederskap i arbeidslivet er videreutvikling av et eksisterende etter- og videreutdanningstilbud som Høgskolen i Lillehammer (HiL) har tilbudt gjennom mange år. 

– Vi så at det var behov for å tilpasse det faglige innholdet til utviklingen som har skjedd i arbeidslivet de siste årene. Samtidig ønsket vi å tilrettelegge for en mer fleksibel gjennomføring i kombinasjon med arbeid, forteller prosjektleder Line Kristiansen ved Senter for livslang læring (SELL). 

I februar 2016 var prosjektet en realitet. Så langt er det utviklet to emner i et nytt studium på masternivå;  Lemp – Ledelse, myndiggjøring og prosjekt, hvert på 15 studiepoeng. Det første emnet, Myndiggjørende ledelse, hadde oppstart i august 2016, mens Verdiskapende prosjektledelse startet i januar 2017. Til studiet er det utviklet en digital læringsplattform med tilhørende digitale læringsressurser i form av miniforelesninger, fagtekster, oppgaver samt videointervjuer og eksempler fra praksisfeltet.

Begge emner har blitt utviklet gjennom innspill og medvirkning fra arbeidslivet.

Godt samarbeid med arbeidslivet 

Prosjektet har samarbeidet med aktører fra både offentlig, privat og frivillig sektor. Statens vegvesen, Sparebanken Hedmark og Oppland idrettskrets har alle hatt representanter i referansegruppen. 

– Virksomhetene fikk muligheten til å delta gratis med en student hver på de to første emnene, og disse fikk et spesielt ansvar for å gi tilbakemeldinger underveis i studiet, sier Kristiansen.

Hun er svært fornøyd med samarbeidet, som også har resultert i en rekke eksempler fra praksisfeltet. Blant annet er det produsert læringsressurser til studiet (video og oppgaver) med samarbeidspartnerne fra arbeidslivet.

I pilotgjennomføringen hadde de 30 deltakere på hvert av de to emnene, mens det i år er 24 deltakere. Studiet har et nasjonalt nedslagsfelt, men de fleste studentene kommer fra Østlandet og Midt-Norge. 

Flipped classroom-modell 

Studiet har betydelig grad av nettstøttet undervisning kombinert med to samlinger à to dager per semester. Det er lagt opp til at studentene i størst mulig grad skal arbeide med å forberede fagstoffet hjemme eller på arbeidsplassen, ved at de ser videoforelesninger, praksiseksempler, leser pensumlitteratur og løser oppgaver.  Studiet starter med at studentene får tilgang til læringsportalen og gjennomgår to av totalt seks moduler før de møter på første samling.

Siden mye av undervisningen er nettbasert, har høgskolen tatt grep for å aktivisere studentene på samlingene og i mellomperiodene. 

– På samlingene er det ikke tradisjonelle forelesninger. I stedet brukes tiden til at studentene får jobbe sammen i mindre læringsgrupper, og får diskutert og jobbet med problemstillinger fra egen arbeidsplass, forteller fagansvarlig Stein Amundsen.

I perioden mellom samlingene jobber studentene med arbeidskrav, hver for seg og sammen. I gruppene er de forpliktet til å kommentere på hverandres innlegg i læringsportalen. Det gjennomføres også veiledning med læringsgruppene via Skype. 

– Opplegget er godt mottatt blant studentene. De får jobbe i mindre grupper, og setter stor pris på å få tilbakemeldinger som de lærer mye av, sier Amundsen. 

Han roser også fagpersonene, som har tatt utfordringen på strak arm. En rendyrket flipped classroom-modell som dette, er relativt nytt for fagmiljøet.

– Mange hadde i mindre grad brukt av teknologi i undervisningen på denne måten tidligere. 

Prakademisk tilnærming 

På spørsmål om hva som har vært den viktigste læringen for prosjektets del svarer prosjektleder Line Kristiansen følgende: 

– Den prakademiske tilnærmingen har vært en suksess. For voksne studenter i jobb er det nyttig med tett kobling mellom teori og praksis. Studentene har jobbet med praktiske oppgaver knyttet til sin egen arbeidshverdag. I tillegg har det vært betydelig erfaringsdeling mellom studentene, som kommer fra mange ulike arbeidsplasser.  

I fortsettelsen skal HiNN utvikle det siste emnet, en ren nettbasert grunnmodul på 15 studiepoeng som foreløpig har tittelen: Ledelse og organisering i virksomheter. Dette emnet skal lages i større skala, mer som en MOOC. På lengre sikt er det planlagt å utvikle en fleksibel, erfaringsbasert master i ledelse. 

Se video på Vimeo hvor tre studenter uttaler seg om studiet

Skriv ny kommentar