Utlysning: Digitalisering av grunnskolelærerutdanningene

Bakgrunn

Regjeringen har ambisjoner om en varig styrking av de norske lærerprofesjonene. Investeringene som gjøres på dette feltet nå, er viktige for å stå godt rustet til å håndtere fremtidige utfordringer der kunnskap og kompetanse vil få stadig større betydning. Målet er at skoler kan bruke lærerprofesjonenes egen faglige styrke til å drive kvalitetsutvikling, slik det fremkommer i Lærerutdanning 2025.

Som ledd i Regjeringens satsning på grunnskolelærerutdanningene, er det ønske om å styrke den digitale kompetansen hos kandidatene fra disse utdanningene, samt å styrke digital kompetanse i de profesjonelle felleskapene i skolen gjennom videreutdanningstilbudet for lærere.

Teknologi påvirker alle aspekter av vår hverdag og har endret måten vi lærer, kommuniserer, finner informasjon og tilegner oss kunnskap på. Dette skaper nye muligheter og utfordringer i skolen. Lærerstudenter trenger å utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) slik at de på best mulig måte kan vurdere når teknologi kan bidra til å styrke elevers læring i sine fag og utvikle elevers digitale kompetanse.

En rekke nasjonale styrings- og referansedokumenter som Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 og 5-10,  og Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, stiller til dels klare forventninger til lærere og lærerutdanninger på dette feltet. Dersom fremtidens lærere skal kunne utvikle elevers digitale kompetanse i tråd med de forpliktende føringene og kravene, må profesjonsfaglig digital kompetanse ses på som en integrert del av lærerkompetansen og lærerprofesjonen, og tillegges vekt i lærerutdanningen og videreutdanning av lærere.

Samtidig peker en rekke forskningsrapporter og funn på manglede kobling mellom utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse gjennom grunn- og videreutdanning av lærere og deres profesjonsutøving i praksis. NIFUs rapport IKT i lærerutdanningen: På vei mot profesjonsfaglig digital kompetane? påpekte at profesjonsfaglig digital kompetanse i lærerutdanningene var tilfeldig ivaretatt og gjennomgående svak. Norske resultater fra ICILS avslørte at 52% av norske lærere sa at det ikke var lagt til rette slik at de fikk utviklet sin IKT-kompetanse. Senter for IKT i utdanningen sin rapport om nyutdannede lærere viste at digital kompetanse i liten grad var utviklet gjennom krav og arbeidsformer i lærerutdanningen. Siste Skolemonitor  viser også at det mangler systematikk i utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse for lærerstudenter, spesielt i praksisperioden.

Til sammen viser dette at det i dag er store forskjeller i hvordan lærerutdanningsinstitusjonene legger til rette for at studenter utvikler denne kompetansen. Det varierer også i hvor stor grad de ansatte ved lærerutdanningene selv har den nødvendige kompetansen for å utdanne fremtidens lærer på dette området.

Utlysningens mål er å legge til rette for en helhetlig satsning på dette området. Kunnskap og kompetanse utviklet i prosjektene som finansieres gjennom denne tildelingen skal også løfte de lærerutdanningene som ikke får prosjektmidler.

Om tildelingen

Det er institusjoner som tilbyr de nye 5-årige grunnskolelærerutdanningene som kan søke midler.

Den totale tildelingsrammen fra Kunnskapsdepartementet er på kr 89,6 millioner over tre år (29,86 millioner per år). Midlene skal tildeles prosjekter av tre års varighet. Prosjektene får samme beløp tildelt per år i tre år. Det er ikke krav om egenandel, men det skal ikke inkluderes overhead.

For å sikre at institusjonen har nødvendige ressurser over tid for å skape endring i utdanningene, er det ønskelig med større prosjekter. Derfor vil tildelingen på kr 89,6 millioner tildeles til mellom fire og seks prosjekter. Det er rom for variasjon i størrelsen på tildelingene til de innstilte prosjektene, men prosjektene skal omfatte store deler av grunnskolelærerutdanningene, samt aktuelle videreutdanningstilbud ved søkerinstitusjonen, og må derfor være av en viss størrelse. Prosjektene skal også sikre at flertallet av de ansatte ved disse utdanningstilbudene har den digitale kompetansen de har behov for, og at profesjonsfaglig digital kompetanse blir integrert i fagene det undervises i.

Prosjektene skal ha en klar strategi for hvordan utdanningen i sin helhet skal bidra til å utvikle studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse. De skal også ha en strategi for hvordan teknologi kan bidra til å skape gode lærings- og vurderingssituasjoner i de enkelte fag og utvikle digital kompetanse gjennom modellæring. Dette forutsetter en strategi for kompetansehevning i fagmiljøer hvor det er behov for det.

Det er ikke anledning til å søke om ressurser til rene forskningsprosjekt, men forskning kan inngå som en egenandel fra institusjonen. Midlene skal heller ikke gå til egne digitaliseringskurs eller IKT-utstyr. Det forventes at institusjonene som søker midler, har det IKT-utstyret de trenger for å gjennomføre prosjektet, eller har en plan for anskaffelse innenfor ordinær ramme.

I enkelte tilfeller kan det være behov for spesielt utstyr. Ved god begrunnelse kan det være mulig å gi tilsagn til prosjekt hvor dette er inkludert i søknaden.

Kriterier for tildeling

Prosjektene skal:

  • inkludere større deler av grunnskolelærerutdanningene og videreutdanningstilbudene til lærere ved søkerinstitusjonen, og kritisk utforske og benytte digital teknologi ved å utvikle digital kompetanse, samarbeide med relevante støtteenheter og andre ressurser, og tilrettelegge for andre nødvendige rammebetingelser,
  • sikre at kandidater og undervisere ved grunnskolelærerutdanningene og videreutdanningstilbudene for lærere har den profesjonsfaglige digitale kompetansen de har behov for,
  • sørge for at profesjonsfaglig digital kompetanse blir integrert i fagene det undervises i på grunnskolelærerutdanningene og videreutdanningene for lærere,
  • samarbeide med én eller flere skoleeiere og skoleledere om gjennomføringen av prosjektet,
  • samarbeide med Senter for IKT i utdanningen,
  • være strategisk forankret ved å involvere ledelse på alle nivå på institusjonen,
  • ha en strategi for kompetanseutvikling av involverte undervisere i prosjektet,
  • ha en plan for utvikling og deling av kunnskap og erfaringer opparbeidet gjennom prosjektperioden, spesielt til andre grunnskolelærerutdanninger, inkludert videreutdanninger for lærere og
  • ha en plan for videreføring av resultatene utover prosjektperioden.

Følgende er positivt, men er ikke krav:

  • Kobling til forskning eller større utredningsarbeid
  • Større prosjektevalueringer med hensikt å utvikle kunnskap sektoren har nytte av
  • Relevante samarbeidspartnere, som andre lærerutdanningsinstitusjoner eller aktører som kan bidra til gode prosjekt

Det forventes at søkere har god oversikt over relevante ressurser og arbeid på feltet, og hvordan de kan nyttiggjøre seg og eventuelt bygge videre på disse. På denne nettsiden med tilleggsressurser finnes noen utvalgte, men ikke utømmende, ressurser.

Mer om tildelingskriteriene

Målet med digitaliseringen av grunnskolelærerutdanningene og videreutdanningene for lærere, er at kandidatene etter endt grunnutdanning/videreutdanning har utviklet en profesjonsfaglig digital kompetanse som er integrert i fagene de skal undervise i. Kandidatene skal kunne benytte denne kompetansen til beste for elever gjennom varierte, pedagogisk og fagdidaktisk funderte undervisnings- lærings- og vurderingsaktiviteter. Gjennom å søke utviklingsmidler kan institusjonen videreutvikle studieprogrammer i sin helhet, samt konkrete emner og kurs som inngår i porteføljene i lys av de digitale mulighetene som i dag finnes.

Prosjektene skal derfor medføre pedagogisk og fagdidaktisk begrunnede endringer i programplaner, emneplaner, og/eller undervisnings- og læringsaktiviteter, samt vurderingsformer og oppgaveutforming som utvikler fagintegrert digital kompetanse og benytter digital teknologi der det er hensiktsmessig. Hva som er det pedagogiske og didaktiske mulighetsrommet i hvert fag, må fagmiljøene utforske med bistand fra intern og/eller ekstern kompetanse.

Kandidatene skal selv kunne finne, kritisk vurdere, velge og integrere digitale læremidler og læringsressurser, og lede læringsarbeid i digitale omgivelser. De må forstå den digitale verden de skal utøve yrket sitt i, og må ha med seg den pedagogiske, didaktiske og digitale ballasten de trenger for å gi den undervisningen som til enhver tid er hensiktsmessig. De skal kjenne til relevant forskning om, og erfaringer med, integrering av digital teknologi, læremidler og læringsressurser. Det fordrer at kandidatene blir innlemmet i kunnskapskulturen hvor man finner ny forskning og erfaringer innen området.

Kompetanseutviklingsstrategi

For at kandidatene skal oppnå en profesjonsfaglig digital kompetanse trenger også de ansatte å inneha og utøve en slik kompetanse. Derfor er det viktig at prosjektene sannsynliggjør hvordan fagmiljøene ved disse utdanningene oppnår nødvendig kompetansen gjennom en kompetanseutviklingsstrategi. En slik strategi bør beskrive hvordan søker tar i bruk interne og eksterne ressurser, hvilke læringsaktiviteter som integreres, og hvor mye tid som settes av til slike aktiviteter i prosjektet.

Prosjektene skal ha et samarbeide med Senter for IKT i utdanningen. Se relevante innsatsområder senteret kan støtte opp om. Se forøvrig også deres nettsider for kontaktinformasjon med mer.

Samarbeid med lærerutdanningsskoler

Det overordnede formålet med profesjonsfaglig digitalt kompetente lærere er å gi elever relevant og godt læringsutbytte. Lærerstudentene skal operere i og være kompetente til å forme og utvikle skolehverdagen. Av den grunn skal søkerinstitusjoner knytte til seg én eller flere skoleeiere og/eller skoleledere. Et slikt samarbeid vil kunne bidra til mer yrkesrelevante læringsaktiviteter og en samarbeidsarena vil kunne være til gjensidig nytte for vitenskapelig ansatte og praksislærere.

Styrket praksisopplæring og FoU-samarbeid gjennom lærerutdanningsskoler er et av innsatsområdene og tiltakene i Lærerutdanning 2025 – Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. Lærerutdanningene kan oppnå en mer fagrettet og helhetlig utvikling av lærerstudenters og læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse ved å benytte seg av praksisplasser på skoler som har variert integrasjon av ulik digital teknologi, læringsressurser, og læremidler, samt praksislærere som er trygge i pedagogisk bruk av IKT i fag. Lærerstudenters praksis i skolen der de kan prøve ut ulike typer digitale ressurser og didaktiske arbeidsmetoder, støttet av en erfaren lærer, spiller en stor rolle for fremtidige læreres kompetanse på feltet.

Kunnskapsutvikling og spredning

Ett av målene for tildelingen er at også andre lærerutdanninger kan nyttiggjøre seg prosjektenes erfaringer uten tilgang på lignende midler. Derfor er det spesielt viktig å utvikle og dele kunnskap som har overføringsverdi til lærerutdanningene som ikke får midler. Søknadene må beskrive hvordan de underveis, og etter endt prosjektperiode vil utvikle og spre kunnskap som kan komme sektoren til gode, både nasjonalt og regionalt. En slik plan skal beskrive hvilke målgrupper man vil nå, med hvilket detaljnivå, og gjennom hvilke fora og aktiviteter. Relevante målgrupper kan være andre lærerutdanningsinstitusjoner, skoleeiere, skoleledere, lærerstudenter, lærere, nasjonale aktører, med mer. Dokumentet Creating an Effective Dissemination Strategy kan være til hjelp for å utvikle en god plan for utvikling og spredning av kunnskap.

Prosjektmidlene skal ikke gå til forskning, men om prosjektet knyttes opp til forskningsaktiviteter, og/eller utredninger/evalueringer man vil utvikle og dele kunnskap fra, vil det vektlegges positivt.

Om det utvikles ressurser, tjenester eller innhold bør det vurderes om og hvordan disse kan deles med andre lærerutdanninger.

Prosjektorganisering og forankring

Søknadene må beskrive hvordan prosjektet vil organiseres, med prosjektledelse, samt andre sentrale nøkkelpersoner og tilhørende roller i prosjektet. Søknaden bør tydeliggjøre relevant kompetanse og erfaring. I tillegg skal prosjekteier, styringsgruppe og eventuell referansegruppe beskrives. Prosjektene må være tett koblet til utdanningsledelsen for å sikre bred deltagelse, fremdrift, og at nødvendige ressurser og prosesser blir prioritert. Ressurser kan være IKT-støtteenheter, mediespesialister, utstyr og spesielt egnede undervisningsrom, samt prosesser som organisasjonslæringsprosesser, kompetanseutvikling, med mer.

Videreføring etter endt prosjekt

Videreføring av prosjektenes resultater gjennom endring av studieprogram, emner og kurs skal ikke være avhengig av ekstraordinære midler. Derfor må søknaden redegjøre for hvordan prosjektene vil medføre varige endringer ved overgang til ordinær drift.

Søknadsprosessen og veien videre

I søknadsskjemaet (.docx) finnes informasjon om krav til vedlegg, med mer. Søker kan også benytte PDF-versjonen og selvvalgt teksteditor hvor struktur og innhold fra PDFen gjenskapes.

Benytt budsjettmalen med tilhørende veiledning i excelskjemaet.

Søknadsfrist er 1. oktober. Søknadsskjemaet sendes som et PDF-dokument med tilhørende vedlegg til Norgesuniversitetets postmottak: post@norgesuniversitetet.no

Innstilling av søknadene vil foreligge ultimo oktober, med prosjektstart 01.01.2018.

Skjemaet i kombinasjon med teksten på denne nettsiden utgjør utlysningens rammer. Prosjektene vil få midlene direkte fra Kunnskapsdepartementet, og vil rapportere årlig til Kunnskapsdepartementet på ordinær måte.

Nærmere informasjon om oppfølging og dokumentasjon vil foreligge ved tilsagn om midler i tilhørende tildelingsbrev. Prosjektene vil kunne bli bedt om å bidra med presentasjoner/dokumentasjon av prosjektet i relevante fora. Det vil bli arrangert et midtveisseminar som samler alle prosjektene for grundig gjennomgang av utviklingen, hvor det gis tilbakemeldinger og evaluering av status.

Spørsmål om utlysningen rettes Emil Trygve Hasle: emil.hasle@norgesuniversitetet.no