3. Prosjekter rettet mot digitale læringsformer for arbeidslivet

Bakgrunn

Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning slår fast at «samfunns- og arbeidslivet er i økende grad preget av teknologisk endring. Bruken av digital teknologi fører til endringer på omtrent alle områder i det moderne samfunnet og har på kort tid kastet om på spillereglene i ulike bransjer» (s. 12). I produktivitetskommisjonens første rapport NOU 2015: 1 Produktivitet - grunnlag for vekst og velferd (FD 2015) blir det videre pekt på utfordringer knyttet til arbeidslivets behov for omstilling til nye produktområder, nye produksjonsmetoder, nye markeder mm. Omstillingsprosesser i arbeidslivet krever utvikling av nye kompetanser som gir støtte for å styrke verdiskapingen i norsk arbeidsliv. Arbeidslivet krever også løpende oppdatering av kompetanse innen de fleste områder, der den viktigste læringsomgivelsen kan være på arbeidsplassen eller hjemme. Utdanning er derfor helt sentral for å sikre et kunnskapsbasert arbeidsliv i rask endring.

Det er betydelig oppmerksomhet om kvalitet og relevans i høyere utdanning, noe Meld. St. 16 (2016–2017) er ett uttrykk for. Dette understrekes videre i Nasjonal kompetansepolitisk strategi for 2017-2021 (KD 2017b), som peker på at kvalitet og relevans har sammenheng med styrket samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv. UH-sektoren må svare på de behovene arbeidslivet har for kunnskap og kompetanse, samtidig som aktørene i arbeidslivet må være tydelige på sine behov og bidra til kompetanseutviklingen. Dels innebærer kvalitet og relevans at studieprogram forbereder studenten på et fremtidig kunnskapsbasert arbeidsliv. Og dels innebærer det et samarbeid om utvikling av studietilbud for livslang læring. 

Dette understrekes også i Meld. St. 16 (2016–2017), hvor det også vises til at digitaliseringen bidrar til å tilrettelegge for livslang læring:

Digitalisering av utdanningen gjør det enklere å koble grunnutdanninger og etter- og videreutdanningstilbud, blant annet kan digitale læringsressurser settes sammen på ulike måter og brukes og gjenbrukes både i grunnutdanninger og videreutdanninger. NOU 2014:5 MOOC til Norge – Nye digitale læringsformer i høyere utdanning anbefaler at utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet styrker sitt samarbeid om etter- og videreutdanning, og at MOOC benyttes som virkemiddel i dette arbeidet (s. 61).

MOOC er én fleksibel og skalerbar måte å tilpasse og organisere læringsressurser og -aktiviteter på, og gjør MOOC egnet i en livslang læring- og arbeidslivskontekst. Men også andre typer nettbaserte løsninger og skytjenester for kommunikasjon, samarbeid og deling er aktuelle i sammenhengen.

Disse forholdene i nærings- og læringsliv utgjør bakgrunnen for prosjektsøknader rettet mot digitale læringsformer for arbeidslivet.

Retningslinjer for prosjekter rettet mot digitale læringsformer for arbeidslivet

Prosjekter rettet mot digitale læringsformer for arbeidslivet skal utforske og dokumentere hvordan teknologi kan utnyttes i læringsdesign som tilrettelegger for læring med ett eller flere av følgende fokus:

  • forskningsbasert videreutdanning i arbeidslivet og livslang læring, evt. med arbeidsplassen som læringsarena
  • relevans i studieprogrammer og emner ved at arbeidslivets perspektiver og erfaringer integreres i læringsaktivitetene, f.eks. ved å trekke inn ekspertise fra praksisfeltet i inn- og utland
  • styrking av koblingen til praksisfeltet for profesjonsutdanningene før, under og etter studentenes praksisperiode

Søknader rettet mot digitale læringsformer for arbeidslivet må som ledd i ovenstående dokumentere:

  • hvilke(n) arbeidslivsaktør(er) som deltar i prosjektet
  • hva som er kompetansebehovet i prosjektets målgrupper
  • i hvilken grad en kan gjenbruke læringsressurser, læringsteknologi og kompetanse på tvers av grunnutdanning og arbeidslivstilbud
  • i hvilken grad, hvorfor og hvordan en ønsker å utvikle læringsdesign preget av aktive læringsformer (kap. 2) og / eller ulike former for digital vurdering (kap. 4)

Prosjekter innen området skal også dokumentere hvilke forhold (teknologi, organisering, ledelse, støttemiljø, regelverk, kultur, m.fl.) på ulike nivå (emne, program, lærested, arbeidslivsaktør) som er avgjørende for måloppnåelse utfra valgt fokus ovenfor: hva er suksessfaktorer og fallgruver?

Leveransene fra prosjekter på området skal omfatte:

  • Et nyutviklet eller redesignet emne eller studieprogram eller annet studietilbud i henhold til prosjektets mål (teknologistøttet læringsdesign med bakgrunn i aktuell læringsutbyttebeskrivelse)
  • Et midtveis refleksjonsnotat på ca. 2500 ord som gjør rede for foreløpige refleksjoner og erfaringer og evaluerer arbeidet utfra prosjektmål og retningslinjer, evt. presentert på en samling med andre prosjekter rettet mot digitale læringsformer for arbeidslivet
  • En artikkel på ca. 5000 ord ved prosjektavslutning som videreutvikler analyser og drøftinger fra refleksjonsnotatet, og som bl.a. inngår i en utgivelse om digitale læringsformer for arbeidslivet i Norgesuniversitetets skriftserie

Neste: Prosjekter rettet mot digital vurdering