Du er her

Utvikling av medierike ebøker

Utvikling av medierike ebøker - 15 sp

"Utvikling av medierike ebøker" skal bli et nettbasert studietilbud (15 sp), om analyse, teknikk og design, spesifikt rettet mot utvikling av ebøker. Prosjektet er et samarbeid mellom Medisenteret ved Høgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen og Høgskulen i Volda.

Vi har som utgangspunkt at bruken av ebøker, som læremiddel og kunnskapskilde, vil øke betydelig i de kommende årene. Vi kan videre slå fast at det trengs mer kunnskap om utvikling og bruk av ebøker. Prosjektet ønsker derfor å opparbeide og videreutvikle slik kunnskap, og videreformidle denne i form av et nettstudium, gjennom fritt tilgjengelige fagressurser og påfølgende erfaringsformidling til andre med interesse for bruk av ebøker i undervisning og læring.

Studiet vil særlig fokusere på hvordan ebøker åpner for interaktivitet, samtidig som de får mer taktile grensesnitt, og mer audiovisuelt innhold.

Prosjektet vil særlig ha fokus på sakprosasjangere, både fordi dette er særlig relevant i undervisningssammenheng og fordi disse sjangerene har et særlig potensial knyttet til flermediale/medierike bøker.

Nettbasert studietilbud og åpne fagressurser
Materialet som utvikles skal både fungere som pensum i nettstudiet, og som supplerende materiale i eksisterende fagtilbud. Vi for oss flere innfallsvinkler: kritisk lesning, kulturelle implikasjoner, mediespesifikke sider ved ebøker og dokumentariske ebøker, foreløpig fordelt på følgende emneblokker:

Mediehistorie
I denne emneblokken plasseres eboken som medium, i spenningsfeltet mellom flere tekstradisjoner: manuskriptet, den trykte boken, fotografiet, nettekster, levende bilder og lyd.

Fortellerteknikk
Den digitale boken åpner for nye navigasjons- og presentasjonsformer. Samtidig er det mange erfaringer vi kan hente fra andre medieformer, spesielt utviklingen av flermediale hypertekster på nett.

Medieteknologi
Den medierike eboken kan inkludere alle medietyper. Studentene må dermed introduseres for de ulike medienes egenskaper og settes i stand til å håndtere de enkelte medietypene. Her kan en trekke betydelige veksler på innholdsproduksjon for andre medier.

Produksjon
Studentene skal gis en innføring i bruk av verktøy for produksjon av ebøker. Det er for tidlig å si konkret hvilke verktøy som studiet vil ta i bruk, men vi vil legge vekt på å følge åpne standarder i størst mulig grad.

Publisering
En rekke aktører tilbyr publisering av ebøker via ulike nettløsninger, samtidig som det også er betydelige muligheter knyttet til egenpublisering. Mulighetene knyttet til publisering via andre kanaler enn de tradisjonelle forlagene vil bli presentert og problematisert.

Sosial bruk
Med den nettilknyttede eboken oppstår potensielt helt nye former for “lesing”, der “forfatteren” får flere muligheter til å holde kontakt med sitt publikum. Eboken blir dermed et sosialt medium, enten direkte - gjennom funksjoner i programvaren - eller gjennom ulike former for kontakt og innholdsdeling i eksisterende sosiale medier. Studentene skal gis grunnleggende kunnskaper om dette.

Medieøkonomi og rettigheter
Ebøker er produkter som kan fungere innenfor andre økonomiske rammer enn bøker og andre medier som krever fysisk distribusjon. Selv om dette ikke vil være en sentral del av studiet vil disse problemstillingene bli berørt i fagstoffet og diskutert som en del av undervisningen.

Erfaringer underveis

Prosjektet "Utvikling av Medierike ebøker" handler om å utvikle og utforske ebokformater som inkluderer alle medietyper. Prosjektet har som mål å se fremover mot formater som i dag delvis utvikles utenfor den tradisjonelle bokbransjen, men som med all sannsynlighet vil få betydning for forståelsen og bruken av ebøker i fremtiden. Prosjektet har særlig fokus på fagtekster, slik disse kan utvikles og presenteres gjennom møtet mellom skrevet tekst, video, lyd og ulike former for interaktive elementer. Fagtekster brukt i undervisning er spesielt interessante, både fordi denne typen tekster kan brukes til å skape en svært direkte kobling mellom fagets innhold og studentenes aktiviteter, samtidig som medierike ebøker generelt anses å ha et betydelig potensiale innen undervisning. I løpet av første prosjektår, har proskjektet hatt neon utfordringer i forhold til å finne en god form på de arbeidene som studentene skal levere. Vi ønsker oss at studentene skal få praktiske erfaringer med medierike uttrykk, publisert for bruk på nettbrett, samtidig som vi vil holde oppgavene på et så "lavteknisk " nivå som mulig. Disse to forholdene lar seg vanskelig kombinere uten å gjøre noen avgrensninger, enten i form av tekniske formater og medietyper som utelates i noen sammenhenger, eller fortellermessige begrensninger knyttet til at en velger forfatterverktøy der enkel bruk går på bekostning av funkasjonalitet. Begrenset funksjonalitet vil her i særlig grad være knyttet til muligheten for å legge inn interaktivitet. Løsningen på mange av de problemene som skapes i møtet mellom ebokformater og forskjellige medietyper, samt ulike prubliseringsplattformer, er på kort og mellomlang sikt å basere studentenes arbeider på HTML-standarden. Dvs studentene lager produkter som fungerer i nettleseren, både på datamaskiner og dels på nettbrett. Dette er en løsning som vi vil begynne med, gitt at HTML også ligger til grunn for ePub 3 -standarden for ebøker. Studentene vil dermed kunne lære seg adekvate metoder, rent teknisk, samtidig som de kan arbeide med fortellermessige formater som er relavente for ebøker. Noe av utfordringen er å jobbe med boksjangere innenfor disse rammene - dvs skape et noenlunde tydelig skille mellom ebokdesign, webdesign og applikasjonsdesign. Selv om det ikke er et sentralt poeng å trekke opp konkrete skillelinjer vil det i vår sammenheng være et siktemål å gi studentene en sjangermessig forståelse, som lar dem reflektere over hva som skiller en bok fra andre formater, publisert på nettbrett.

Sluttresultater

Viktigste lærdommer: 

En av erfaringene fra prosjektet er at det er utfordrende å kombinere ambisjoner om et studium innenfor et felt som ennå ikke er tydelig etablert og et samarbeid, på tvers av flere institusjoner, om å utvikle fagstoff på dette området. Innenfor feltet "medierike ebøker" finnes det få "modelltekster" på teorisiden, hvilket betyr at prosjektledelsen har hatt problemer med å konkretisere hvilke produkter som skal produseres. Dette er selvsagt ikke et godt utgangspunkt, men bunner dels i at også prosjektledelsen har strevd med å få oversikt over et fagområde som ennå er i rask utvikling. I praksis har dette medført at de enkelte partnerne har hatt relativt stort frihet i forhold til å komme opp med forslag til hva de tildelte undertemaene skal inneholde. Vi har beveget oss ut i et fagfelt der det finnes lite egnet pemsumateriale. Når vi har jobbet med å utvikle fagstoff på norsk har dette hatt preg av nybrottsarbeid, men som også kan sies å ha bidratt til å utvikle feltet. Dette har i seg selv en ganske stor verdi, ikke minst fordi dette fagstoffet nå ligger åpent tilgjengelig for alle. Betydningen av en slik åpen tilgang ser vi også i fag vi har utviklet tidligere, der en betydelig del av trafikken på nettsidene kan tilskrives andre institusjoners bruk av deler av fagstoffet. Samtidig kommer vi ikke vekk fra at det har vært krevende å utvikle fagstoff på områder der det finnes lite tilgjengelig kildemateriale, og dette har i seg selv gjort det vanskeligere å samarbeide i prosjektet. Vi ender dermed opp med å bruke mye tid på å finne en felles faglig og innholdsmessig plattform, som også har endret seg gjennom prosjektet. En erfaring er slik sett at det kompliserer samarbeidet straks man opererer på områder hvor det ikke allerede er konsensus om hva som er de sentrale kunnskapsfeltene i faget.

Studiet er utviklet som et rent nettstudium der praktiske oppgaver danner ryggraden som vi så bygger et videre teoretisk rammeverk rundt. På teorisiden kan en trekke veksler på eksisrende disipliner, men i forhold til medierike ebøker blir tilfanget av poensielt relevante teoriperspektiver ganske stort. Feltet kan ses i lys av litteraturteori, film- og medievitenskap, spillteori og narrativitetsteori, gradisk design, interaksjonsdesign mm Flere av disse teoriområdene står på noen områder dels i oposisjon til hverandre, f eks forholdet mellom spill og fortelling. Dette er med på å gjøre feltet spesielt interessant, men samtidig blir det krevende å forene disse perspektivene i en 15sp emne på bachelor-nivå. En erfaring er dermed at for rene nettstudier blir oppgaven enklere dersom en jobber med et mer enhetlig teorigrunnlag.

P03/2013
Prosjektperiode
01. feb 2013
31. des 2014

Detaljer

Søkt bidrag: 
620 000,-

Kontaktperson

Jon Hoem
Førsteamanuensis
Telefon: 
55 58 57 12

Studietilbud som utvikles

Navn på emne, studieprogram eller kursStudiepoengFagområdeHjemmeside studietilbud
Utvikling av medierike ebøker
15.00
Humanistiske og estetiske fag