Etterarbeid

Med etterarbeid i denne sammenheng, tenker vi mest på at opptaket må redigeres i etterkant. Det gjelder alle former for opptak. Annet etterarbeid kan være: Innlegging av metadata, justere lydnivå m.m. Komprimering, lagring og publisering er også en form for etterarbeid, og er omtalt andre steder i håndboka.

Redigering - hvor mye må gjøres?

Husk at det er noe som heter "Nok er nok!". Når det gjelder etterarbeid og finpuss av et opptak, må du passe på at du ikke blir for nøye og bruk alt for mye tid. Hvor mye redigering som er nødvendig, vil i hovedsak påvirkes av tre forhold:

1. Hvor nøye opptaket er planlagt og gjennomført

Eksempel: Foreleser tar opp lyden på en ordinær forelesning. Han slår på opptakeren et sekund før han sier: "Velkommen til denne forelesningen om kjøpsloven på emnet JUSS1020. Jeg heter Olav Torvund og skal i dag ta for meg.... "    Så holder han forelesningen.  Alle spørsmål han får, gjentar han ... og til slutt sier han takk for idag.  Så slår han av opptakeren.

Gjennomfører han forelesningen slik, vil han sannsynligvis ikke behøve noe etterarbeid i form av redigering.

2. Hvem er podcasten beregnet på?

Dersom du tar opp forelesningen i hovedsak for dine ordinære studenter, for at de som var fraværende eller de som vil repetere skal bruke opptaket, behøver du sannsynligvis ikke å være så nøye med å redigere.

Dersom forelesningen skal publiseres på iTunesU eller brukes for å profilere deg selv, ditt fagmiljø eller hele institusjonen, så kan det være nødvendig å redigere noe eller mye. Ta bort noe i begynnelsen, legge på en jingle, kutte ut de to sekundene du hostet hardt, ta bort en vits som du angrer på eller klippe noe til slutt.

3. Antall opptaksenheter

Dersom en forelesning filmes med to videokamera og de ikke redigeres LIVE, blir det en god del arbeid i etterkant med å redigere de to opptakene sammen. Likeledes kan det medføre mye etterarbeid å legge inn alle lysarkene fra en Power Point-presentasjon i etterkant.

Brukes automatiske system som Mediesite, Tandberg eller Camtasia for opptak, så vil de ulike opptaksenhetene (lyd, skjerm og video) automatisk bli integrert og det blir lite behov for tradisjonell redigering i etterkant.

Verktøy for redigering

1. Lydopptak

Rene lydopptak gjøres som regel med en liten digital opptaker. Opptaket, dvs. lydfilen må overføres til PC for å kunne redigeres. Det finnes en rekke program for å redigere lyd. Audacity er et gratisprogram som er anerkjent og lett å bruke. Mer info og nedlasting

Når et opptak er redigert i Audacity må det lagres, og da vil det som regel lønne seg å lagre den som en mp3-fil. Audacity kan ikke gjøre det før du har lastet ned og installert et lite tilleggsprogram kalt LAME MP3-omkoder. Det er forholdsvis enkelt å laste ned og installere. Mer info og nedlasting

iTunes kan også konvertere filer til MP3 format. Mer info

Dersom du bruker Mac, kan du bruke Garage Band. Mer info

2. Lyd - skjermbilde - video

Automatiske opptak. Dersom IT-avdelingen eller AV-tjenesten har gjort opptak av lyd, skjermbilde og video med profesjonelt og automatisk utstyr, så vil det være lite behov for redigering. I de fleste tilfeller vil det være nok å redigere noe i begynnelsen og noe i slutten. Dersom slik redigering er nødvendig, så la IT- eller AV-folkene gjøre det på deres utstyr.

Manuelle opptak med egen programvare. Dersom du selv gjør opptaket, f.eks. med Camtasia Studio, så vil det her også i de fleste tilfeller være nok å klippe bort noe i slutten og i begynnelsen. Du kan redigere i Camtasia og du har forholdsvis mange funksjoner, og redigeringsmulighetene som ligner mye på de du finner i Windows Movie Maker.
Mer info om Camtasia og Hjelp til redigering kan du få her.

Mac-brukere kan benytte iShowU til opptak og redigering. Lenke til videotutorials.

3. Videoopptak, sammen med skjermopptak

Dersom du har gjort opptak med tradisjonelt videoutstyr av foreleser og også gjort opptak av skjermen, og dette ikke ble redigert LIVE, så må det redigeres i etterkant. Når du skal redigere sammen skjermopptak og ett eller flere videokamera, må alt klippes sammen til en helhetlig film. Dette gjøres med et videoredigeringsprogram. Jo flere opptaksenheter, jo mer jobb.

  • Husk å synkronisere lyd, skjermbilde og videoopptak.
  • La presentasjonen stå lenge nok på skjermen til man får lest det som står der.
  • Hvis det er mulig, klipp heller ned i kortere snutter enn å ha 45 minutters sammenhengende video.

Enkle programmer

Avanserte programmer

Samlet oversikt over ulike videoredigeringsprogrammer

Jingle

I begynnelsen av et radioprogram eller en film, så spilles ofte en liten introduksjon i form av en liten musikkbit eller animasjon med lyd. Eksempler er: Dagsrevyen, Metro Goldwin Meyers' brølende løve eller kjenningsmelodien til barnetimen: "Her kommer barnetimen,.... hysj, hysj, hysj,....vær stille som mus".

Flere utenlandske universitet har laget egne lyd- og videojingler som de legger på i forkant av en podcast. Dersom din institusjon har en slik, bør du vurdere å legge dette på dine opptak. Du kan også lage din egen Jingle hvor du f.eks. hører en stemme si: "Du lytter til en podcast fra Universitetet i Stavanger....", ledsaget av noen toner.

En eventuell Jingle må legges inn ved hjelp av et av de nevnte programmene for redigering.

Metadata

Metadata er omhandlet i et eget kapittel. Vi nevner det kun her, da det er viktig at du i forbindelse med eget etterarbeid registrerer aktuelle metadata som f.eks. navn på foreleser, dato for opptak, tittel, lengde m.m.