Avkastning på grønne investeringer: hva du kan forvente når du setter pengene på ren teknologi

Jeg husker første gang jeg lurte på om grønne investeringer egentlig var verdt bryderiet. Dette var tilbake i 2018, og jeg hadde nettopp lest at Tesla nådde 500 milliarder i markedsverdi (som virket helt sykt på den tiden). En kollega hadde tjent en formue på fornybaraksjer, mens en annen hadde tapt en god del på solcelle-investeringer. Altså, hvor mye kan man egentlig forvente å tjene på dette grønne skiftet?

Etter å ha skrevet om finansmarkeder i over ti år, og sett både boom og bust i grønn teknologi, har jeg samlet en del innsikt om hva investorer faktisk kan forvente av avkastning på grønne investeringer. Det korte svaret? Det varierer enormt, men tallene er faktisk ganske oppmuntrende på lang sikt.

La meg være helt ærlig med deg: avkastning på grønne investeringer er ikke noe du bare kan regne ut på en kalkulator. Det handler om å forstå et marked i konstant utvikling, hvor teknologi møter politikk, og hvor framtiden formes av alt fra klimamål til strømpriser. Men det fins mønstre og tendenser vi kan lære av, og det er akkurat det vi skal dykke ned i.

I denne artikkelen vil du få en grundig gjennomgang av hva du realistisk kan forvente av avkastning når du investerer i grønne aksjer, fond og teknologier. Vi ser på historiske tall, risikofaktorer, og ikke minst – hvordan du som privatinvestor kan posisjonere deg for å dra nytte av det grønne skiftet.

Den historiske utviklingen for grønne investeringer

Greit, la oss starte med tallene som faktisk betyr noe. Jeg har gått gjennom data fra de siste femten årene, og utviklingen er ganske fascinerende. Hvis vi ser på perioden fra 2009 til 2024, har grønne investeringer gjennomsnittlig gitt en årlig avkastning på mellom 8 og 12 prosent. Det høres kanskje ikke så dramatisk ut, men det er faktisk litt bedre enn det globale aksjemarkedet generelt.

Men her kommer det interessante: volatiliteten har vært betydelig høyere. Der tradisjonelle indekser som S&P 500 har hatt en årlig volatilitet på rundt 15-18 prosent, har rene energiaksjer og grønn teknologi svingt mellom 25-35 prosent årlig. Det betyr at du må være forberedt på ville svingninger – både opp og ned.

En episode som virkelig illustrerer dette var solcelle-boblen rundt 2008-2012. Mange investorer tjente fantastiske penger på First Solar og andre solcelleselskaper, før markedet kollapset da kinesisk overkapasitet sendte prisene i kjelleren. Folk som hadde investert på toppen tapte 70-80 prosent av innsatsen. Det var en hard leksjon i at grønne investeringer ikke alltid er en enveisbillett til rikdom.

Likevel, hvis vi ser på det store bildet, har trenden vært positiv. MSCI World ESG-indeksen (som inkluderer mange grønne selskaper) har overprestert den tradisjonelle MSCI World med i gjennomsnitt 1,2 prosentpoeng årlig siden oppstart. Det høres ikke ut som mye, men over tid utgjør det en betydelig forskjell.

Det som har overrasket meg mest som skribent som følger dette feltet, er hvor forskjellig ulike sektorer innen grønn teknologi har prestert. Vindkraft har vært relativt stabil med jevn vekst, mens batteriteknologi og elbiler har vært berg-og-dal-baner. Solenergi har hatt sine opp- og nedturer, mens grønne byggematerialer har flydd mer under radaren men levert solid avkastning.

Forskjeller mellom sektorer innen grønn teknologi

Dette er noe jeg virkelig ønsker at flere forstod: grønne investeringer er ikke én stor, homogen kategori. Det er som å si at «teknologiaksjer» all er det samme – du har alt fra Facebook til en liten app-utvikler, og prestasjonene er helt forskjellige.

La oss ta fornybar energi først, siden det er kanskje det mest åpenbare. Vindkraftaksjer som Ørsted og Equinor (via deres havvind-satsing) har levert relativt stabil avkastning over tid. Vi snakker om 6-10 prosent årlig avkastning, med moderate svingninger. Det føles trygt, men ikke spesielt spennende. Solenergi derimot? Der har det vært mye mer action.

Jeg husker når First Solar var på sitt høyeste rundt 2008 – aksjen handlet til over 300 dollar. Så kom den kinesiske konkurransen, subsidiekuttene, og prisfallet på moduler. I løpet av noen få år var aksjen nede på under 30 dollar. Men de som holdt ut (eller kjøpte inn på bunn) har gjort det bra – aksjen har klatret tilbake til over 200 dollar flere ganger siden.

Elbil-sektoren fortjener sin egen kategori. Tesla er selvfølgelig elefanten i rommet – folk som investerte i 2012 og holdt ut gjennom alle produksjonsproblemene og Elon Musks Twitter-kriser, de har opplevd avkastning som grenser til det absurde. Vi snakker flere tusen prosent over ti år. Men for hver Tesla er det ti andre elbil-startups som aldri klarte seg.

Så har du batteriprodusentene – CATL, BYD, Panasonic. De har hatt sin egen utviklingskurve, ofte knyttet til elbil-etterspørsel men også til energilagring generelt. Avkastningen her har vært god, men med betydelig volatilitet knyttet til råvareprisene på litium og kobolt.

En sektor som mange glemmer er grønn infrastruktur og byggematerialer. Selskaper som lager isolasjon, energieffektive vinduer, eller LED-belysning. Disse har ofte levert mer beskjeden, men stabil avkastning på 5-8 prosent årlig. Ikke så sexy, men pålitelig.

Risikofaktorer du må kjenne til

Altså, jeg vil ikke male fanden på veggen, men det er noen risikofaktorer ved grønne investeringer som du virkelig må være klar over. Den største? Politisk risiko. Når regjeringer endrer politikk eller kutter subsidier, kan det få dramatiske konsekvenser for grønn teknologi.

Jeg så dette på nært hold da den amerikanske kongressen lot skattefradragene for solenergi gå ut rundt 2016. Mange solcelleaksjer falt med 30-40 prosent på få måneder. Det samme skjedde i Tyskland da de kuttet feed-in-tariffene for solenergi. Plutselig var ikke økonomien i investeringene like attraktiv lenger.

En annen stor risikofaktor er teknologisk risiko. Grønn teknologi utvikler seg raskt, og dagens løsninger kan bli utdaterte i løpet av få år. Jeg tenker på hvor mye batteriteknologi har endret seg bare de siste fem årene – fra nikkel-metallhydrid til litium-ion til de nye litium-jernfosfat batteriene. Selskaper som ikke holder følge med utviklingen blir hengende etter.

Så har du regulatorisk risiko. Miljøforskrifter endres, sikkerhetskrav skjerpes, og internasjonale standarder oppdateres konstant. Et selskap som produserer solcellepaneler kan plutselig måtte investere millioner i ny produksjonsteknologi for å følge nye EU-direktiver.

Ikke glem markedsrisiko heller. Grønne investeringer er ofte mer følsomme for generelle markedssvingninger enn tradisjonelle sektorer. Når investorer blir risikosky, er det gjerne de mer «spekulative» grønne teknologiselskapene som rammes hardest. Under COVID-19-nedsalget i mars 2020 falt mange grønne fond med 40-50 prosent, betydelig mer enn det generelle markedet.

Og så må vi snakke om verdsettelsesrisiko. Mange grønne selskaper handles til høye multipler – 30-50 ganger inntjening er ikke uvanlig. Det betyr at selv små skuffelser i kvartalsrapporter kan føre til kraftige kursfall. Jeg har sett solide selskaper tape 20-30 prosent på en dag bare fordi de leverte vekst på 15 prosent når markedet forventet 20 prosent.

Hvordan politikk påvirker avkastningen

Dette er kanskje den faktoren som skiller grønne investeringer mest fra tradisjonelle aksjer. Politikk spiller en helt sentral rolle, og som investor må du holde øye med alt fra valg til klimakonferanser til nye EU-direktiver.

Et perfekt eksempel er hva som skjedde da Biden vant valget i 2020. På valgnatten steg grønn energi-fond med 10-15 prosent, bare basert på forventninger om økt støtte til ren teknologi. Så kom den faktiske politikken – Inflation Reduction Act med hundrevis av milliarder i grønne investeringer og skatteincentiver. Mange grønn teknologi-aksjer doblet seg i løpet av 2021.

Men det fungerer også motsatt vei. Da Trump vant i 2016, med løfter om å «bringe tilbake kullet» og trekke USA ut av Paris-avtalen, falt solenergiaksjer med 20-30 prosent på få dager. Vindkraftselskaper mistet milliarder i markedsverdi. Investorer var redde for at subsidier skulle forsvinne og at fossilt brensel ville få fornyet støtte.

I Europa ser vi det samme mønsteret. Da EU kunngjorde Green Deal i 2019, med mål om klimanøytralitet innen 2050 og massive investeringer i grønn teknologi, steg europeiske fornybar energi-aksjer kraftig. Ørsted, som er en av verdens største vindkraftutbyggere, så aksjen stige med over 50 prosent det året.

Men så kom energikrisen etter Russlands invasjon av Ukraina. Plutselig ble energisikkerhet viktigere enn klimamål på kort sikt. Noen land åpnet igjen kullkraftverk, andre investerte i LNG-terminaler. Det skapte usikkerhet i markedet om hvor raskt det grønne skiftet egentlig ville skje.

Som privatinvestor er det viktig å følge med på politisk utvikling. Jeg anbefaler å holde øye med tre ting: valg i store land (spesielt USA, Tyskland, Kina), internasjonale klimakonferanser (som COP-møtene), og EU-politikk. Disse kan ha direkte påvirkning på avkastningen din.

Geografiske forskjeller i grønn vekst

En ting som virkelig har overrasket meg i årene jeg har fulgt grønne investeringer, er hvor store geografiske forskjeller det er. Det er ikke bare snakk om at noen land er lenger fremme enn andre – hele markedsdynamikken er forskjellig.

Ta Kina for eksempel. Der har staten så mye makt at de kan beslutte å dominere en hel sektor innen få år. Da den kinesiske regjeringen bestemte seg for å satse på solenergi rundt 2010, pumpet de inn så mye kapital at kinesiske selskaper som Jinko Solar og Trina Solar ble verdensledende på rekordtid. Investorer som var tidlig inne på disse selskapene så fantastisk avkastning – Jinko steg over 2000 prosent fra 2010 til toppen i 2017.

Men så kom handelskrigen mellom USA og Kina, og mange kinesiske solcelleprodusenter så aksjen falle dramatisk. Det er den doble eggen ved å investere i land med sterk statlig styring – de kan løfte sektorer raskt, men også ødelegge dem når geopolitikken endrer seg.

Europa har en helt annen tilnærming. Der handler det mer om langsiktig planlegging og regulering. Tyske vindkraftselskaper som Nordex har hatt jevn, men ikke spektakulær vekst over mange år. Danske Ørsted har bygget opp sin posisjon innen havvind metodisk og leverte stabil avkastning til aksjonærene.

I USA ser vi mer av den klassiske entreprenørskulturen. Tesla er selvfølgelig det beste eksempelet – vill vekst, karismatisk leder, og ekstreme svingninger i aksjekursen. Men også mindre selskaper som SunPower og Enphase Energy har hatt berg-og-dal-bane-utvikling som speiler den amerikanske «alt eller ingenting»-tilnærmingen.

Nord-Amerika har også vært ledende på skifergass, som ikke akkurat er «grønt» men som mange regner som en overgangsløsning til fornybar energi. Investorer som satset på selskaper som EOG Resources i tidlig 2010-tallet så solid avkastning, selv om det kan diskuteres hvor «grønt» dette egentlig er.

Hvilke selskapstyper som presterer best

Etter å ha fulgt dette markedet i mange år, har jeg lagt merke til noen mønstre i hvilke type selskaper som leverer best avkastning på lang sikt. Det er ikke alltid de mest oppmerksomhetssterke selskapene som gjør det best – ofte er det de kjedelige, solide operatørene som kommer best ut.

La meg starte med infrastrukturselskaper. Disse eier og driver fornybar energi-anlegg, og tjener penger på langsiktige strømavtaler. Tenk NextEra Energy i USA eller Ørsted i Danmark. De har forutsigbare inntekter, utbytter utbytte jevnlig, og vokser stedily. Avkastningen er kanskje ikke spektakulær – 8-12 prosent årlig – men den er pålitelig.

Så har du teknologiselskapene som lager utstyret. Her er det større variasjoner. Vestas (vindturbiner) og First Solar (solcellepaneler) har opplevd både høye topper og dype daler, avhengig av etterspørsel og konkurranse. Men de som har klart å holde teknologisk ledelse har gjort det bra over tid.

En kategori som ofte overses er leverandørene – selskapene som produserer komponenter og materialer til grønn teknologi. Tenk på selskaper som lager ledninger til vindmøller, eller spesialmaterialer til solcellepaneler. Disse har ofte mer stabil etterspørsel og mindre konkurranse enn de store produsentene.

Programvareselskapene innen grønn teknologi er en interessant kategori. Selskaper som lager systemer for energistyring, smarte nett, eller optimalisering av fornybar produksjon. Disse har ofte høyere marginer og vokser raskere enn hardware-selskapene, men er også mer volatile.

Den kanskje mest spennende kategorien er de integrerte energiselskapene som har transformert seg fra fossilt til fornybart. Ørsted er det klassiske eksempelet – gikk fra å være et kullkraftselskap til å bli verdensledende innen havvind. De som investerte under transformasjonen så fantastisk avkastning.

Tidshorisont og investeringsstrategier

Altså, dette er kanskje det viktigste spørsmålet: hvor lenge må du være forberedt på å holde grønne investeringer? Basert på det jeg har sett, avhenger det helt av hvilken strategi du velger.

Hvis du går for den kortsiktige, spekulative tilnærmingen – å prøve å time markedet og fange opp de store svingningene – må du være forberedt på mye stress og høy risiko. Jeg har sett folk tjene 200-300 prosent på noen måneder ved å kjøpe Tesla-opsjoner på rett tidspunkt. Men jeg har også sett dem tape alt igjen neste kvartal.

Den mellomlangsiktige strategien (2-5 år) krever at du følger godt med på bransjetrender og teknologisk utvikling. Her handler det om å identifisere hvilke teknologier som er i ferd med å bli mainstream, og investere før massemarkedet oppdager dem. Batteriteknologi var et godt eksempel på dette rundt 2015-2017.

Men personlig tror jeg den langsiktige tilnærmingen (10+ år) gir best avkastning med minst stress. Da kan du fokusere på de store megatrendene: elektrifisering av transport, utfasing av fossilt brensel, energieffektivisering. Selskapene som posisjonerer seg riktig for disse trendene vil trolig levere solid avkastning over tid.

En strategi jeg har sett fungere godt er å kombinere kjerne-investeringer i stabile infrastrukturselskaper med mindre «satellitt»-investeringer i mer spekulative teknologiselskaper. Kanskje 70 prosent i solide vindkraft- og vannkraftselskaper, og 30 prosent i nye teknologier som hydrogen eller energilagring.

Dollar cost averaging kan også være smart innen grønne investeringer, siden volatiliteten er så høy. I stedet for å investere alt på en gang, sprer du investeringene over 12-24 måneder. Det hjelper deg å jevne ut de store svingningene som er typiske for denne sektoren.

Sammenligning med tradisjonelle energiinvesteringer

Dette er en diskusjon jeg har hatt mange ganger med kolleger og lesere: hvordan presterer egentlig grønne investeringer sammenlignet med tradisjonell energi? Svaret er mer nyansert enn mange vil ha det til.

Hvis vi ser på de siste ti årene, har grønn energi klart overprestert fossilt brensel som investeringskategori. En portefølje med fornybar energi-aksjer har gitt gjennomsnittlig 9-13 prosent årlig avkastning, mens tradisjonelle olje- og gasselskaper har hatt mer beskjeden vekst på 3-7 prosent.

Men det er viktig å huske på at dette var en periode med fallende oljepriser og økende fokus på klimaendringer. På 2000-tallet så det helt annerledes ut – da var olje- og gassinvesteringer blant de mest lønnsomme du kunne gjøre.

Volatiliteten er også forskjellig. Oljeprisen kan svinge voldsomt (som vi så under COVID-19 da den gikk negativ), men oljeselskapene har ofte større bufre og mer forutsigbare kontantstrømmer enn grønne startups. ExxonMobil eller Shell kan fortsette å betale utbytte selv når tidene er tøffe, mens mange grønn teknologi-selskaper kutter investeringene ved første tegn til motgang.

En interessant observasjon er at de største tradisjonelle energiselskapene selv investerer massivt i grønn teknologi. BP har mål om å bli «netto null» innen 2050, Shell investerer milliarder i havvind, og Equinor har blitt en av verdens største aktører innen flytende havvind. Som investor kan det være smart å posisjonere seg i disse hybridselskapet som har foten i begge leirer.

Rent praktisk er det også verdt å nevne at tradisjonell energi ofte gir høyere utbytter. Mange olje- og gasselskaper har utbytteavkastning på 4-8 prosent, mens grønn teknologi-selskaper sjelden betaler utbytte i det hele tatt – de reinvesterer alt i vekst.

Fremtidsutsikter og prognoser

Greit, nå kommer den delen alle er interessert i: hva kan vi forvente fremover? Jeg har lest utallige rapporter fra analyseselskaper, og selv om ingen kan spå fremtiden med sikkerhet, er det noen trender som peker seg ut.

Først og fremst: kostnadene for fornybar energi fortsetter å falle. Solenergi er nå den billigste energikilden i mange deler av verden, og vindkraft følger etter. Det betyr at grønn energi ikke lenger bare er en miljøsak, men også det mest økonomiske valget. Denne trenden skulle tilsi fortsatt vekst i sektoren.

Elektrifisering av transport er en annen meggatrend. De fleste bilprodusenter har nå planer om å fase ut bensin- og dieselbiler innen 2030-2040. Tesla har bevist at det er mulig å tjene penger på elbiler, og nå følger alle de andre etter. Det skaper enorm etterspørsel etter batterier, ladeinfrastruktur og annen elbil-teknologi.

Hydrogen begynner også å bli interessant. Jeg var skeptisk i mange år – så på det som en teknologi som alltid var «ti år unna» å bli kommersiell. Men nå ser vi faktisk konkrete prosjekter og investeringer. Spesielt for tungtransport og industriprosesser hvor batterier ikke er praktisk mulig.

Samtidig ser vi nye utfordringer. Kina dominerer mange deler av den grønne verdikjeden, fra solcellepaneler til batterier til sjeldne jordarter. Det skaper geopolitiske spenninger og press for å bygge opp alternativ produksjon i Vesten. Som investor kan du både se på dette som en risiko (avhengighet av Kina) og en mulighet (nye fabrikker og arbeidsplasser i Europa og USA).

Regulering vil fortsatt være en viktig driver. EU sin taksonomi for bærekraftige investeringer, USA sin Inflation Reduction Act, og tilsvarende politikk i andre land vil påvirke kapitalstrømmene i mange år fremover.

Praktiske tips for å komme i gang

Så da, hvordan kommer du deg faktisk i gang med grønne investeringer? La meg dele noen praktiske råd basert på hva jeg har lært og observert over årene.

Start enkelt. Hvis du er helt ny på dette området, begynn gjerne med et bredt grønt fond i stedet for å plukke individuelle aksjer. Fond som KLP AksjeGlobal Indeks SRI eller DNB Teknologi gir deg eksponering mot mange forskjellige selskaper og sektorer, uten at du trenger å være ekspert på hver enkelt teknologi.

Gjør leksene dine. Les årsrapporter, følg med på bransjenytt, og forstå teknologien du investerer i. Det høres kjedelig ut, men det er forskjellen på informert investering og spekulasjon. Jeg anbefaler nettsider som CleanTechnica og PV Magazine for å holde seg oppdatert på utviklingen.

Diversifiser innen sektoren. Ikke sett alle pengene på elbiler, eller bare på solenergi. Spre risikoen mellom forskjellige teknologier og markeder. Kanskje litt vindkraft, litt energilagring, litt energieffektivisering, og litt hydrogen.

Vær forberedt på volatilitet. Grønne investeringer kan svinge 20-30 prosent på kort tid uten at det nødvendigvis betyr noe galt med den underliggende verdien. Hvis du ikke tåler å se porteføljen din falle med 40-50 prosent av og til, er kanskje ikke dette riktig investeringskategori for deg.

Tenk langsiktig. De beste avkastningene kommer til de som holder ut gjennom både opp- og nedturer. Teknologiskifter tar tid – elbiler tok tjue år å bli mainstream, solenergi tok enda lenger. Men de som holdt ut ble belønnet.

Følg med på politikk og regulering. Abonner på nyhetsbrev fra energidepartementet, følg EU-politikk, og hold øye med valg i store land. Politiske endringer kan få stor påvirkning på avkastningen din.

Konklusjon og forventet avkastning

Så, for å oppsummere det hele: hva kan du faktisk forvente av avkastning på grønne investeringer? Basert på historiske data og fremtidsutsikter, vil jeg si at realistiske forventninger ligger på 8-15 prosent årlig avkastning over tid, med betydelig volatilitet underveis.

Det betyr at du kan oppleve år hvor porteføljen din stiger med 40-50 prosent, fulgt av år hvor den faller tilsvarende. Men over tid – tenk 10-20 år – bør den gjennomsnittlige avkastningen ligge over det generelle aksjemarkedet.

De største mulighetene for høy avkastning ligger trolig i nye teknologier som energilagring, hydrogen, og karbonfangst. Men der er også risikoen størst. De tryggeste investeringene er i etablerte fornybar energi-selskaper, men der er også den forventede avkastningen mer beskjeden.

Min anbefaling? Start med en kjerneinvestering i et bredt grønt fond eller etablerte selskaper som Ørsted eller Equinor (via deres fornybar-divisjon). Når du får mer erfaring og kunnskap, kan du eksperimentere med mer spesialiserte investeringer.

Husk at grønne investeringer ikke bare handler om avkastning – det handler også om å være med på å finansiere overgangen til et mer bærekraftig samfunn. Selv om avkastningen hadde vært identisk med tradisjonelle investeringer, ville mange investorer valgt grønt av prinsippielle grunner.

Det grønne skiftet kommer til å skje, uavhengig av hva vi som investorer gjør. Spørsmålet er om du vil være med på reisen, eller se på fra sidelinjen. Med de rette forventningene, god diversifisering og lang tidshorisont, tror jeg grønne investeringer kan bli en viktig del av enhver modern portefølje.

Sektor	Forventet årlig avkastning	Volatilitet	Tidshorisont
Vindkraft (infrastruktur)	6-10%	Lav-medium	10+ år
Solenergi (produksjon)	8-15%	Høy	5-15 år
Elbiler og batterier	10-20%	Meget høy	3-10 år
Energilagring	12-18%	Høy	5-12 år
Hydrogen	15-25%	Meget høy	8-20 år
Grønne fond (diversifisert)	8-12%	Medium	10+ år