Norgesuniversitetet har blitt Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Det vil komme et nytt nettsted tidlig 2019.

Underviserundersøkelsen 2017 – noen refleksjoner

NOKUTs direktør Terje Mørland, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Forskerforbundets leder Petter Aaslestad og prorektor for utdanning ved NTNU Anne Borg
NOKUTs direktør Terje Mørland, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Forskerforbundets leder Petter Aaslestad og prorektor for utdanning ved NTNU Anne Borg

For første gang har NOKUT gjort en nasjonal undersøkelse av undervisernes meninger om kvaliteten på undervisning i høyere utdanning. Den tyder blant annet på at arbeid med aktiv læring, samarbeid med arbeidsliv og praksis i fagene er viktig i tiden som kommer.

Les også vår artikkel Hvordan håndtere manglende forkunnskaper hos studentene? som tar opp problemstillinger fra Underviserundersøkelsen.

 

Undervisernes stemmer kompletterer bildet

Vi hører studentenes meninger om utdanningen i det årlige Studiebarometeret. For første gang har NOKUT nå gjort en fullskalaundersøkelse som lar oss høre også undervisernes stemme. Underviserundersøkelsen bygger ut bildet av kvalitet i høyere utdanning, og vil være nyttig for både institusjoner og myndigheter.

På overordnet nivå har undersøkelsen funnet at underviserne i stor grad er fornøyde med kvaliteten på egne studieprogram. Mest positivt vurderer underviserne innholdet, egen kompetanse samt evne til å engasjere og motivere studentene. De er minst fornøyde med tid og andre ressurser til undervisning og veiledning, støtte fra studieprogramledelsen og med studentenes forkunnskaper. Altså er de mest fornøyde med faktorene de selv har kontroll over, og minst med de som ligger utenfor deres kontroll.

 

Lite avklarende om studentaktive læringsformer

Undersøkelsen har et batteri for å «kartlegge bruk av studentaktive og varierte læringsformer og om underviserne formidler sine forventninger til studentene og gir dem tilbakemeldinger på arbeidet deres». Flertallet av respondentene sier at de i stor eller svært stor grad «bruker undervisnings- og arbeidsformer som stimulerer studentene til å delta aktivt i diskusjon».

Dette er imidlertid rapportens eneste funn om studentaktive læringsformer. Definisjonen til Prince (2004) går ut på at, «In short, active learning requires students to do meaningful learning activities and think about what they are doing […] The core elements of active learning are student activity and engagement in the learning process.»

Vi kunne ønsket oss spørsmål som tydeligere får frem dybden i denne tilnærmingen til læring, som legger vekt på studentens refleksjon over egen læringsprosess, og som er sentral for tenkningen i Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet.

Ett viktig funn er imidlertid at for det samlede batteriet om studentaktive og varierte læringsformer er det store variasjoner mellom fagene: Bruken er størst innenfor ikke-teknologiske profesjonsutdanninger som lektor, yrkesfaglærer, grunnskolelærer, barnehagelærer, kunst, arkitektur og politi. Bruken er minst innenfor matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske utdanninger.

Underviserundersøkelsen viser for øvrig at underviserne er opptatt av å avklare forventninger, gi tilbakemeldinger, motivere studenter og inkludere dem i fagmiljøet.

I panelet på lanseringen av rapporten understreket NOKUTs direktør, Terje Mørland, at arbeidet med å utvikle mer aktiv læring er godt i gang. Dette ble bekreftet av Anne Borg, prorektor for utdanning ved NTNU, som fortalte at de har gjort gode erfaringer med å jobbe med mindre grupper på store fag og bygge om auditorium for å støtte arbeidet i gruppene. Infrastruktur og arkitektur har stor betydning for læringsprosessen, noe NTNU utforsker, og disse fagene har fått mindre frafall og bedre resultater.

 

Relevans: FoU, arbeidslivskobling og praksis

På overordnet nivå er undervisere og studenter enige om at studentenes eksponering for og involvering i FoU, arbeidslivskontakt og praksis ikke er blant sektorens styrker.

Norsk høyere utdanning er forskningsbasert, og underviserne rapporterer også i svært stor grad at de bruker kunnskap fra nyere forskning i undervisningen. De formidler i mye mindre grad egen forskning til studentene, og enda færre gir dem forskningslignende oppgaver eller inkluderer dem i eget FoU-arbeid.

Det er noe påfallende at den tredje pilaren i forskningsbasert utdanning er fraværende i undersøkelsen; den som omfatter forskningstilnærming til egen undervisningspraksis og studentenes læring. Dette vil bli stadig viktigere som del av sektorens nye meritteringsordninger, og deres krav til utvikling og dokumentasjon.

De fleste av respondentene mener pensum er tilpasset utviklingen i arbeids- og samfunnsliv, men det faktiske samarbeidet mellom underviserne og arbeidslivet er mindre tilstede.

Tilsvarende mener flertallet at teori og praksis er godt integrerte, men kontakten med praksisfeltet er ikke bred.

Disse tre faktorene er til sammen essensielle for utdanningenes relevans og dermed for den endelige studiekvaliteten. Kunnskapsministeren understreket at det å inkludere studenter i forskningen låner seg godt til studentaktive læringsformer, for eksempel oppgavedrevet arbeid. Han understreket at det er et mål at flere studenter, særlig på masternivå, skal inn i FoU-prosjekter.

 

Veien videre

Underviserundersøkelsen kobler seg godt på utfordringer som belyses i kvalitetsmeldingen. Disse utfordringene reflekteres også over tid i Norgesuniversitetets prosjektutlysninger og kunnskapsutvikling. Den planlagte arenaen for kvalitet i høyere utdanning, som skal forvaltes av det nye kvalitetsorganet hvor Norgesuniversitetet, SIU og PKU inngår fra 1. januar 2018, vil utgjøre et virkemiddel for å støtte lærestedenes videre arbeid med å utvikle utdanningskvaliteten.

Den nye studietilsynsforskriften stiller krav til fagmiljøenes utdanningsfaglige kompetanse, som i tillegg til pedagogikk omfatter utnyttelse av digitale løsninger i tilretteleggingen for studentenes læring. Undersøkelsen går ikke inn på denne kompetansen, til tross for at, som kunnskapsministeren påpekte, møtet med høyere utdanning kan arte seg som en reise tilbake i tid for elever som kommer fra en «heldigital» videregående skole. Vi håper neste utgave av undersøkelsen bidrar til kunnskapsgrunnlaget også på dette området.

Les undersøkelsen her!

Tema: 

Skriv ny kommentar