Norgesuniversitetet har blitt Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Det vil komme et nytt nettsted tidlig 2019.

Studentaktiv læring med sosiale nettverk

Petter Kongsgården, høgskolelektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, hadde et svært interessant innlegg på Læringsfestivalen nylig, om bruk av teknologi for interaksjon og oppfølging av studenters læringsprossess i nettbasert undervisning. 

Kongsgården har lang erfaring med undervisning via nettstudier. I sitt innlegg formidlet og illustrerte han sitt arbeid og sine erfaringer med å jobbe interaktivt med studentene i nettbasert undervisning ved bruk av digitale verktøy.

Bedre interaksjoner

Innlegget tok utgangspunkt i et pilotprosjekt for nettstudenter i PEL på GLU 5-10 (Grunnskolelærerutdanninga) ved høgskolen. Målet med prosjektet er å legge til rette for bedre interaksjoner mellom faglærer-student(er), og mellom studenter. Dette skal skje ved å aktivisere studentene i tilbakemeldingsinteraksjoner og egenvurderinger rettet mot faglig utvikling. Man ønsker å styrke studentenes selvregulering, og bidra til at de kan anvende digitale verktøy for å lede egne læringsprosesser og gjøre disse transparente. Kongsgården er alene ansvarlig lærer for 65 nettstudenter i emnene klasseledelse og didaktikk. Studentene er spredt over hele landet og har ulik erfaring og er i ulike aldersgrupper.

Erfaringer fra videregående skole

Bakgrunnen for dette prosjektet er Kongsgårdens arbeid med elever i videregående skole. Han arbeidet sammen med kontaktlærer i to år og hadde regelmessig samtaler om undervisning, læring og bruk av teknologi. Gjennom å observere hva læreren gjorde med elevene sine via digitale verktøy, ble dette utgangspunkt for samtalen. Etter å ha gjort intervju med elevene fant han at interaksjonen mellom elevene selv og mellom elev-lærer, var vesentlig og avgjørende for deres læringsprosess. Disse erfaringene og resultatene ønsket Kongsgården å videreføre i nettstudiene i høyere utdanning.

Stimulerer til dybdelæring

Kongsgården tok spesielt utgangspunkt i Ludvigsen-utvalgets utredning «Fremtidens skole», NOU 2015: Kompetanseområde. Blant annet la han vekt på utvalgets understrekning av dybdelæring. Dette forsøkte han å imøtekomme ved at han la vekt på studentenes evner til å analysere, løse problemer, reflektere over egen læring og gjennom dette utvikle forståelse. Dette forutsetter studenter som er aktive deltakere i egne læringsprosesser, som kan ta i bruk relevante læringsstrategier, og har evne til å vurdere egen mestring og fremgang. Dybdelæring henger altså tett sammen med kompetanse i å lære. For å stimulere til dybdelæring har Kongsgården vært opptatt av å skape et tolkningsfellesskap som vektlegger verdien av intersubjektivitet og utvikling av et fellesskap hvor elevene må tolke og utvikle egen kunnskap. 

Slike strategier mente Kongsgården kan være en utfordring å få til i en forelesningskontekst, også på campus. Teknologiske verktøy kan, ifølge Kongsgården, være et viktig bidrag til å realisere slike pedagogiske utfordringer. Sammen med e-læringsgruppa ved høgskolen diskuterte Kongsgården mulige løsninger. Han ønsket ikke å bruke tid å gå på kurs for å finne ut hva slags verktøy som egnet seg best, han ønsket å diskutere og finne frem til en løsning basert på hans egne pedagogiske refleksjoner. 

I prosjektet ble det lagt vekt på følgende:

  1. Legge til rette for en horisontal og vertikal fordypning innenfor fagspesifikke emner. På denne måten ville studentene møte større grad av kompleksitet innenfor sine fagområder, noe man mente ville kunne bidra til å skape en mer helhetlig forståelse også ut over fagemnene. Kongsgård valgte å redusere antall emner i klasseledelse og didaktikk og heller gå mer i dybden på få. Han satte sammen læringsutbyttebeskrivelser fra 1., 2. og 3. studieår i didaktikk og klasseledelse. Didaktikkemnet var opprinnelig delt opp i 3 deler for hvert studieår. Dette samlet han på ett årstrinn og arbeidet aktivt med disse emnene som befinner seg i krysningspunktet mellom teori og praksis. Blant annet ble det i samråd med studentene hentet inn fagstoff i tillegg til pensum.
     
  2. Legge til rette for interaksjoner mellom lærer-student og mellom studentene. Aktivisere studentene med tilbakemeldingsinteraksjoner og egenvurderinger som er rettet mot faglig utvikling og som kan styrke deres selvregulering.
     
  3. Anvende digitale verktøy for å lede og organisere disse læringsprosessene synlige og mulig for faglærer å «overvåke» studentenes prosess. Dette innebar at Kongsgård måtte være mye mer aktiv i forhold til hver student enn det faglærer vanligvis er. 

Faglæreren som viktig ressurs

En av erfaringene har vært at faglæreren blir viktigere som ressurs for studentene når elevene ikke får klare beskjeder om hva som skal leses av pensum. Kongsgården laget en ferdig plan over et år, beskrev organisering og henviste til ulike kilder som studentene kunne bruke for å forberede seg. Kongsgården la opp til ulike aktiviteter som krevde aktiv deltakelse av studentene. Dette omfattet alt fra arbeid med caser til refleksjonsnotater som skulle deles og brukes som basis for diskusjon i grupper. 

Bruk av digitale verktøy i nettstudiet

Kongsgården fremhevet to digitale verktøy som ble brukt i forbindelse med nettstudiet:

  • Omnijoin: en nettløsning der en kan kommunisere, forelese og samarbeide med studenter via webcamera og headset. Her kan også studentene jobbe i grupper uavhengig av faglærer.
     
  • Google: Studentene fikk sin egen Google+ konto knyttet til høgskolens domene. Her brukes også Google Hangout som chattefunksjon mellom studenter og faglærer. Faglærer har i tillegg Google App på telefonen slik at han får melding hver gang det legges inn noe på studentenes fellesområde i de aktuelle mappene som faglærer har opprettet. Han får også beskjed når noen vil snakke eller chatte med han på Google Hangout. Gjennom Google Hangout kommer faglærer i kontakt med hver enkeltstudent, og kan overvåke det de legger inn av notater og annet arbeid.

– Å arbeide nettbasert stiller store krav til deg som fagperson. Jeg skal ikke arbeide mer enn det jeg vanligvis gjør i forhold til arbeidsplanen, men jeg må være innstilt på å jobbe annerledes. Det er når studentene sitter med et problem eller en utfordring, at de trenger min tilstedeværelse. Jeg får mye energi av å arbeide slik med studentene mine. For jeg ser at de har et mye større behov for meg enn det de noen gang har hatt. De må føle en nærhet til meg som faglærer, og det hjelper teknologien meg med, forteller Petter Kongsgården.

Gode prosesser med studentene

Kongsgården forteller også at han spiller inn forelesninger og legger inn annet relevant stoff på Google som studentene kan benytte seg av. Han opplever at han bruker mye mindre tid på forelesningene, men har aldri hatt så gode prosesser med studentene som han har fått nå. Til hver økt skal studenten gjøre en vurdering av egen læringsprosess gjennom et skjema som faglærer har laget. Dette for at lærer skal kunne «overvåke» hvordan studentene arbeider individuelt, og hvordan de arbeider i gruppen. Til tross for gruppearbeid er gruppeinnleveringer kuttet. Begrunnelsen er at det som leveres på denne måten ofte ikke er representativt for gruppen som helhet. Gruppen skal bidra til at enkeltpersoner kan lære mer, og faglærer er interessert i å overvåke hva enkeltstudentene lærer gjennom denne prosessen. Gjennom studentenes egenvurderingsskjema kan faglærer fange opp eventuelle utfordringer studenten møter og kommunisere med dem om dette via Google Hangout eller som veiledning via Omnijoin. Slik kan altså faglærer i positiv forstand "overvåke" studentenes læreprosses og gjennom teknologien ta de grep som trengs for å raskt hjelpe studentene til å få løst problemer og utfordringer som hindrer dem i å arbeide videre. Dette er også en måte å hindre at studenter hopper av studiene fordi det blir for vanskelig. 

Kongsgården viste i sitt innlegg på Læringsfestivalen til gode og konkrete eksempler hvordan teknologi kan være med å styrke undervisning og læring i høyere utdanning. 

Les også: 
"Bruk av digitale verktøy i elevers læringsarbeid – med fokus på sammenhengen mellom læring og vurdering for læring" av Petter Kongsgården og Rune Johan Krumsvik

I vedleggene under finner du illustrasjoner på semesterplan fra Kongsgårdens nettstudium. 

Kommentarer

Eg er ein av studentane i denne GLU-utdanninga, og vart tipsa av bror min om denne artikkelen. Eg kan underskriva på at denne reisa er og har vore i særklasse den mest gjennomtenkte og gjennomførte i mi erfaring frå feltet. Med å stilla dei same utfordringane til seg sjølv som ein stiller til studenten (eleven), har Kongsgården lykkast både på systemnivå (planar, oppfølging, perspektiv og djupne) og på individnivå (tilbakemelding, nærleik, særs høg måloppnåing). Eg er viss på at dette er ein veg me må gå for å setja frøa frå til dømes Erling Lars Dale ut i blom, nemleg ein integrert, danningsorientert og etisk fundert lærarprofesjon. Me er mange takksame studentar i falden til Kongsgården. Når det er sagt er Kongsgårdens prosjekt i ein klasse for seg. Og for oss studentar er det lett å sjå at dei andre faga ved HSN, eller UiB i mitt tilfelle, har veldig mykje å henta her. 

Takk for kommentaren din. En av Norgesuniversitetets oppgaver er å identifisere god praksis på dette feltet og spre informasjon om dette i sektoren. Vi tror, som deg, at dette er frø som skal blomstre, og vi gleder oss over at det er stort fokus på lærerutdanninger generelt og GLU spesielt. Som du kanskje har sett, lyser vi ut nesten 90 mill på vegne av KD for at hele lærerutdanningsmiljø skal få muligheten til å utforske det pedagogiske og didaktiske handlingsrommet digital teknologi gir de enkelte fag, og tilpasse studieplaner og læringsaktiviteter deretter. De får koblet til seg intern og ekstern kompetanse, og får i oppgave å utvikle og spre kunnskap fra prosjektene så det kommer alle lærerutdanningene til gode (https://norgesuniversitetet.no/artikkel/norgesuniversitetet-lyser-ut-89-6-mill).

Skriv ny kommentar