Nasjonal strategi for IKT i høyere utdanning

Forslag til nasjonal strategi for IKT og helhetlige løsninger i norsk UH-sektor ble nylig levert. Dette kan bli et viktig dokument både i digitaliserings- og kvalitetsarbeidet i sektoren og i det pågående fusjonsarbeidet.

Det foreligger egne delstrategier på områdene utdanning, forskning, administrative tjenester og infrastruktur, og behandler i tillegg informasjonssikkerhet, samt organisering, styring og finansiering. Her ser vi på utdanningsstrategien.

Digitalisering for kvalitet

Arbeidet med IKT-strategi for helhetlige løsninger i norsk universitets- og høgskolesektor startet i 2015, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, som et ledd i arbeidet med strukturreformen i høyere utdanning. Strategien skal være et virkemiddel i strukturreformen ved å sikre koordinering og samhandling på området og komme med tiltak for at studenter og ansatte tilbys relevante tjenester og hjelpemidler som legger til rette for en mobil og dynamisk studie- og arbeidshverdag. I strategien står det:

IKT muliggjør endrede pedagogiske tilnærminger. Utviklingen forutsetter et tettere samspill mellom pedagoger, faglærere og støttepersonell for å sikre god bruk av IKT-ressurser.

Ifølge Digital tilstand 2014 oppgir 89 prosent av de fagansatte at nytt fagstoff primært introduseres gjennom forelesninger. Dette skjer til tross for at forskning viser at læringseffekten ofte er begrenset. Strategien fremhever derfor at studentene bør involveres aktivt i læringsprosessen, en tilnærming til læring der pedagogisk bruk av teknologi er sentral.

- Aktiv læring er ett av Norgesuniversitetes innsatsområder og vi utvikler kunnskap som kan bli viktig i institusjonenes arbeid på dette området, framhever direktør Jon Lanestedt.

Nasjonal konkurransearena

Strategien foreslår en samordnet nasjonal konkurransearena for å stimulere til fornyelse av utdanningsprosesser, et forslag som er tatt inn i stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning. I dag tildeles det stimuleringsmidler for utdanningskvalitet fra blant annet SiU, NOKUT, Forskningsrådet og Norgesuniversitetet. Strategien anbefaler en samordning av dette arbeidet og et vesentlig større omfang enn dagens tiltak.

- Norgesuniversitetet ser fram til å bidra i en slik samordnet konkurransearena som ledd i sektorens kvalitetsarbeid, for vår del med digitalisering som virkemiddel, understreker Lanestedt.

Digital kompetanse

Strategien legger det fram som et sentralt mål at underviserne har de ferdighetene som skal til for å legge om læringsprosesser med utgangspunkt i de mulighetene som digitalisering gir. Det står blant annet:

Det er behov for ekstraordinære tiltak for å øke den digitale kompetansen hos mange av lærerne slik at de blir bedre i stand til å gjennomføre den ønskede omleggingen av utdanningen slik målbildene krever.

Digital tilstand 2014 finner at de fagansatte selv opplever et stort behov for kompetanseheving og ønsker at institusjonene skal ha et systematisk opplegg for å utvikle deres kompetanse i bruk av digitale verktøy og medier i undervisningen. I foreløpig upubliserte resultater fra Studiebarometeret 2017 sier mange studenter at bedre digital kompetanse hos underviserne er en forutsetning for kvalitet i utdanningen.

Strategien kommer med en rekke tiltak for å bedre de fagansattes digitale kompetanse, blant annet at faglige ledere på alle nivåer må bevisstgjøres sitt ansvar for digitalisering av utdanningen gjennom tydelige mål og mandater.

Strategien legger også opp til at institusjonene gjør utvikling av undervisning/utdanning meritterende. Dette viktige arbeidet er allerede godt i gang ved UiT, NTNU og UiB, og har fått plass i den nye kvalitetsmeldingen.

 

Skriv ny kommentar