Norgesuniversitetet har blitt Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Det vil komme et nytt nettsted tidlig 2019.

Mer fleksibelt og aktivt studium med digitalt case

Ekteparet Louisa Rød og Knut Trå.
Ekteparet Louisa Rød og Knut Trå. Foto: NTNU.

Det fiktive paret Louisa Rød og Knut Trå og familien deres ble utviklet for å få mer studentaktive metoder inn i sykepleierutdanningen ved NTNU Gjøvik.

Nå gir filmene om familien liv til teoretiske spørsmål for studentene.

- Læringsverktøyet har utviklet seg mer enn vi trodde, forteller prosjektleder for det Norgesuniversitetet-støttede prosjektet «Familien Rød Trå – utvikling av digitalt læringsverktøy for å integrere teori og praksis», Randi Beate Tosterud ved NTNU Gjøvik.

I 2017 utviklet hun og en kollega et digitalt læringsverktøy med mål om å få inn mer studentaktive metoder i sykepleierutdanningen. Studentene hadde over flere år gitt tilbakemeldinger på at det var vanskelig å finne den røde tråden i utdanningen, at det var et problem å omsette teoretisk kunnskap i praksis.

- Vi ville legge om studiet til å bli mer fleksibelt for en gruppe desentraliserte studenter og digitalisere en del av læringsverktøyet, sier Tosterud.

Få hjelp av familien

Ideen kom om å bruke en fiktiv familie som blir filmet og intervjuet. I intervjuet presenterer hver av dem seg selv, sin livssituasjon, helsesituasjonen sin og hva de forventer av studentene. Tanken er at studentene kan jobbe på egenhånd og i grupper med oppgaver relatert til «familien», og ved det få hjelp fra «familien» til å omsette det de lærer fra teori til en praktisk og konkret situasjon. Filmene ble lansert ved semesterstart i 2018, og så langt er erfaringene gode.

- Da studentene fikk sett intervjuene, hadde de tatt mange poeng - kanskje flere enn vi hadde lagt inn. Familien lever nå sitt eget liv, der studentene lager sin egen historie. De utvikler familien på en måte selv, sier hun.

Gir diskusjon og refleksjon

De filmede intervjuene tar til enhver tid opp det som er på studentenes læringsplan. Én film tar for seg problemstillingen «når en pasient skal sendes hjem, er det noen hjemme for å ta imot henne?» - med bestemoren i den fiktive familien i sentrum. For i virkeligheten er det ofte i overgangene at det foregår feil: når pasientene skal fra sykehjem og hjem, fra hjem til sykehus.

- Vi må passe på at studentene også har denne informasjonen, for det er dette som er det teoretiske grunnlaget. Studentene begynte umiddelbart å diskutere og reflektere over hvor du er i helsevesenet for å ha det helhetlige blikket, sier Tosterud.

Familien gjenspeiler alle alders- og pasientgruppene som sykepleierutdanningen retter seg mot, som forebyggende helsearbeid, rus og psykiatri, somatikk og geriatri. Personlighetene ble dyrket fram gjennom personas-metoden.

- Vi passet på at ikke personaene blir for outrerte, men at de kan representere ulike målgrupper som inngår i sykepleierutdanningen, sier prosjektlederen.

Familien Rød Trå består av:

  • Ekteparet Louisa Rød og Knut Trå i 30-årene
  • Barna Herman og Henrik som går i skole og barnehage
  • Louisas foreldre, Lars og Liv Rød
  • Knuts bror Karsten Trå
  •  Bestemor Karine Trå

Hver sin journal

Skuespillerne er ikke profesjonelle, men amatører som studentene ikke kjenner. Felles for dem er at de er i feltet selv, eller har vært det. Det gjør at de kan leve seg inn problemstillingene de skal belyse.

- Det gjorde virkelig susen for filmene. Vi ga skuespillerne manus, men de utviklet verktøyet sammen med oss.

Studentene får tilgang til filmene gjennom læringsplattformen Blackboard. Her møter de et familiebilde, og kan trykke seg inn på den personen de ønsker. Her ligger intervjuet, en skriftlig kortpresentasjon av vedkommende og en journal. Studentene får vite data som for eksempel blodtrykk og medisinbruk når de spør etter det.

Bestemor først ut

I første semester av 2018 har bestemor Karine Trå hovedrollen. De andre familiemedlemmene er med i bakgrunnen som støtte dersom bestemor blir syk. Sjansen er stor for at hun ramler og brekker lårhalsen, blir operert og skal hjem igjen. I neste semester er det somatisk praksis, og da blir det en av de andre som spiller hovedrollen.

- Vi må hele tiden relatere stoffet til det studentene blir spurt om på eksamen, det de er opptatt av og har på fagplanen. Men det skal speile virkelige situasjoner også. I virkeligheten vet ikke alle alt, og noen pasienter vil heller ikke vite. Vi skal ikke pøse på med informasjon i filmene. Det er det viktigste som blir sagt, forklarer Tosterud. 

Forberedelse til jobblivet

Den første oppgaven studentene fikk var å lage et nettverkskart rundt pasienten. De skal også jobbe med taushetsplikt: Når broren sier at Karsten drikker for mye, hvem har da taushetsplikt? Dett er en problemstilling studentene vil møte på når de skal ut i jobb, og slik skapes arbeidslivsrelevans.

- Vi er hekta på det skriftlige i sykepleierutdanningen, men det er jo det muntlige vi bruker i det daglige. Vi håper læringsverktøyet skal gjøre studentene enda bedre i stand til å møte jobbhverdagen, sier Randi Beate Tosterud.

 

 

Skriv ny kommentar