Interaktive læringsressurser ga mer aktive MOOC-studenter

colourbox-digitalt-bibliotek-1200x628.jpg

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Bruk av interaktive læringsressurser er positivt for studentenes selvstudier, er erfaringen fra MOOC-en "Det digitale bibliotek" ved Nord universitet. 

Hovedmålet for prosjektet "Det digitale bibliotek", som fikk prosjektmidler fra Norgesuniversitetet i 2015, var å utvikle digitale læringsressurser for brukere av de digitale bibliotektjenestene i høyere utdanning. 

– Disse ble gjort åpent tilgjengelig som en MOOC, og med mulighet for å gjennomføre et faglig emne på 5 studiepoeng, forteller prosjektleder Hugo Nordseth, som er førstelektor ved fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord Universitet. 

Positive tilbakemeldinger fra studentene

hugo-nordseth-2016-800x700px.jpg

Hugo Nordseth, førstelektor ved fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet.
Hugo Nordseth, førstelektor ved fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet.
Et viktig mål i prosjektet var å utvikle og evaluere bruk av interaktive videoer i MOOC-en. Med interaktive videoer menes videoinnhold supplert med en rekke funksjoner, for eksempel lenker, quiz, 3D-objekt eller kart. 

– I vårt prosjektet var det mest hensiktsmessig å bruke interaktive videoer med lenker og quiz, sier Nordseth. 

En interaktiv video med quiz innebærer at videoen stopper på et gitt tidspunkt, og stiller studenten et spørsmål som må besvares før den fortsetter. Flere spørsmålstyper er tilgjengelig, blant annet flervalgsspørsmål, fyll inn blanke, sann/usann, “drag and drop”, og fritekstsvar. Spørsmålet kan også være et refleksjonsspørsmål som studenten bør tenke gjennom før hun aktivt aktiviserer videre videoavspilling.

I fjor gjennomførte prosjektet en pilotstudie med 14 studenter fra studiet "IKT for lærere". I kursevalueringen ga studentene gode tilbakemeldinger på de interaktive læringsressursene i MOOC-en.

– Flere av studentene beskriver hvordan interaktivitet var nyttig i deres selvstudier, fordi det holdt dem fokusert. De visste at de måtte svare på flervalgstester eller oppgaver underveis i hver video, og interaktiviteten bidro til konsentrasjon og selvdisiplin, forklarer Hugo Nordseth. 

Også interaktive presentasjoner ble brukt i MOOC-en. Disse har mange av de samme mulighetene som interaktive videoer. Den viktigste forskjellen er hvordan brukerne må aktivisere de ulike interaktive elementene, og hvordan disse spilles av i forhold til mediets "interne progresjon". 

– Interaktiviteten i en interaktiv video består oftest av et brudd med den ordinære avspillingsformen. Ved interaktive presentasjoner er det på mange måter motsatt. Fremdriften i presentasjonen er knyttet til at brukeren aktivt klikker seg fra en side til den neste, nærmest som ved tradisjonell hypertekst, forklarer Nordseth. 

En interaktiv presentasjonen blir i praksis en ressurs der studenten enkelt kan vende tilbake til enkelte deler og utforske disse, eller nye kombinasjoner av deler.

Deltakerbevis og studiepoeng

MOOC-en er utviklet i læringsplattformen Canvas, og består av 7 moduler med innhold for digitale bibliotekstjenester og informasjonskvalitet. Modulene består av tekstelementer, interaktive læringsressurser, quizer og diskusjoner.  MOOC-en er gratis tilgjengelig på mooc.no

For to av modulene kreves et avsluttende diskusjonsinnlegg, mens de fem øvrige modulene avsluttes med en test. Deltakere som består alle modulene får deltakerbevis. 

– De som ønsker studiepoeng, må i tillegg gjennomføre to obligatoriske oppgaver med henholdsvis litteratursøk og utvikling av en artikkel for et selvvalgt tema i Wikipedia-format på bakgrunn av pensumet i MOOC-en, sier Hugo Nordseth.

Totalt utgjør dette innholdet i studieemnet ITL2600 Informasjonskvalitet og digitale bibliotektjenester (5 studiepoeng). Sluttvurderingen er en fem timers hjemmeeksamen.

Skriv ny kommentar