Implementering og utnyttelse av nytt LMS

colourbox15012603.jpg

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hvordan kan man tilrettelegge for god pedagogisk begrunnet bruk av nytt LMS? Dette blir viktig når 20 universiteter og høgskoler skal i gang med nytt LMS i etterkant av det store fellesanbudet.

Nå står en rekke institusjoner ovenfor et LMS-skifte. En slik overgang innebærer en stor prosess som krever mye ressurser. For eksempel benytter NTNU i sin overgang fra Its Learning og Fronter til Blackboard rundt 40 personer i ulike arbeidsgrupper, og alle prodekaner for undervisning er aktivt involvert gjennom deltagelse i styringsgruppen. En viktig del av prosessen ved NTNU er opprettelsen av et større læringsnettverk hvor alle fakultet skal ha ressurser tilsvarende minst én 100% ansatt som jobber med digitalisering i utdanning generelt og implementering av LMS i spesielt.

Hva skjer nå som fellesanbudet er ferdig?

Ved to anledninger (30. september 2016 og 4. januar 2017) har UNINETT invitert til møte om læringsplattformanbudet hvor fire institusjoner har presentert deres erfaringer med og betraktninger rundt implementering av et nytt LMS. Gjennom presentasjonene har vi fått innsikt i noen viktige organisatoriske, tekniske, juridiske, og kulturelle rammebetingelser, men denne artikkelen skal omhandle delen som fort kan nedprioriteres og overlates til de enkeltansatte selv. Det er hvordan man kan tilrettelegge for god pedagogisk begrunnet bruk av det nye LMS-et, og utnytte det som et digitalt læringsmiljø som komplementerer miljøet på campus, eventuelt som brukes til rene nettstudier.

Her er tre av de institusjonene som presenterte sin implementeringsprosess på UNINETTs seminar (det første er ikke tilknyttet UNINETTs anskaffelsesprosess):

  1. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) valgte Blackboard og startet pilotering høsten 2016. De har besluttet å stenge plattformene Its Learning og Fronter som de nå benytter, juli 2017.
  2. Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) har valgt Canvas. De piloterer våren 2017 og skal i gang med full drift fra høsten 2017.
  3. Universitetet i Agder (UiA) har valgt Canvas. De har gjennomført en prosess internt hvor de vurderte om de skulle velge Canvas som foretrukken leverandør, eller benytte seg av anbudskonkurransens mulighet for å gjennomføre en minikonkurranse mellom de tre leverandørene. Beslutningen ble tatt etter samlingen på Gardemoen 4. januar. UiA starter med fase 1 av innføringen fra høsten 2017 med mål om å stenge Fronter 1. august 2018.

De resterende institusjonene som deltar i anbudet står nå ovenfor samme valg som det UiA måtte ta. UiA så på fordeler og ulemper med å enten velge foretrukken leverandør eller gjennomføre en minikonkurranse. En av fordelene med en minikonkurranse er å utarbeide en egen kravspesifikasjon. Dette er særskilt nyttig om behovene er vesentlig annerledes enn de som kom frem i den kravspesifikasjonen som ble utformet gjennom  UNINETTs samarbeid med institusjonene. Et annet argument er forbedret organisasjonsforankring gjennom å prøve ut de ulike leverandørene ved egen institusjon.

En av ulempene med en slik uttesting og minikonkurranse er derimot at det vil kreve vesentlig mer ressurser og tid. Ulike institutt kan vanskelig teste hvert enkelt system alene og se dem opp mot hverandre. Det vil kunne komme ulike ønsker, muligens basert på manglende innsikt i alle plattformene, og slik sett gjøre det vanskelig å enes om et felles LMS.

Det er flere potensielle fordeler ved å benytte foretrukken leverandør: å dra nytte av et sektorielt samarbeid hva angår utdanning, integrasjoner, fremtidig utvikling av løsninger og tilleggsfunksjonalitet, samt opplæringsressurser og erfaringsdeling.

Dette er bare noen av mange fordeler og ulemper, så her må institusjonene selv vurdere hva som er mest hensiktsmessig, men også benytte seg av det arbeidet UNINETT har gjort sammen med  institusjonsrepresentanter i anbudsprosessen.

Prosjektorganisering

For å få en oversikt over implementeringsprosessen har HSN laget et forbilledlig prosjektorganiseringskart som viser en forenklet versjon av prosjektorganiseringen deres. Det viser, sammen med eksempelet fra NTNU innledningsvis, at implementering av nytt LMS er et stort prosjekt som involverer hele institusjonen. Man forsøker å knytte det hele sammen gjennom fokus på kommunikasjon og å opprette/involvere nettverk som kobles til de viktigste arbeidsområdene og til fakultetene.

lms4.png

Prosjektorganiseringskart til HSN
Klikk på bildet for å se det i full størrelse.

Det er spesielt to områder i denne modellen vi skal gå nærmere inn på, uten at vi nødvendigvis legger akkurat det samme i disse bolkene som HSN:

  1. «Pedagogisk oppbygging og opplæring», og da spesielt underbolken «Piloter og eksempler»
  2. «Læringsnettverk»

Når det kommer til piloter og eksempler kan man som UiA dele det inn i to bolker. Standardpiloter og bonuspiloter. Det er bonuspilotene som er interessante, de som skal undersøke pedagogisk merverdi ved skiftet til nytt LMS. UiA har under denne bolken satt opp nettbasert undervisning, omvendt undervisning, læringsanalyse, og gamefication. Her kan man tenke seg en rekke ulike piloter som også kan ta utgangspunkt i de ulike fagenes didaktikk og ildsjelers ønske om å videreutvikle sin undervisning.

Det kan være en god anledning til å gi ekstra støtte til faglærere og miljø som ønsker å gjøre vesentlige løft. Disse kan så være viktige aktører for å bidra til organisasjonslæring. Senest på Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse 17. januar fortalte flere ledere i UH-sektoren hvordan faglærere som jobber for fremragende undervisning ikke blir løftet frem og premiert på linje med fremragende forskere. Her ønskes det endring, spesielt hva angår pedagogisk merittering, som NTNU og UiT allerede har startet arbeidet med. Sett fra et organisasjonslæringsperspektiv handler det om å skape gode arenaer for diskusjon og spredning av kunnskap. Så mange som mulig bør dra nytte av kunnskapen fra de som særlig videreutvikler deres undervisning. En slik kunnskapsdeling fordrer en god strategi.

Et ledd i en slik strategi kan være et læringsnettverk som HSN og NTNU har benyttet seg av. Fakultetsansatte som sitter i dette læringsnettverket vil være koblingspunkt mellom fakultetene og LMS-prosjektet, med den kunnskapsutviklingen og fremdriften som foregår der. For å benytte seg av disse fakultetsansatte må de kobles sammen med for eksempel prodekan for utdanning/ fakultetsstyret/ programråd/ eller andre relevante utdanningsledere og utdanningsorgan. Det er viktig at slike ressurser ikke blir avsjekkspunkt for å vise til at man har dedikerte personer som jobber med skiftet av LMS. De kan ikke jobbe i et vaakum om man ønsker å få til større løft samt opprette gode digitale læringsmiljø. Fakultetsansatte i læringsnettverket bør ha et klart mandat som gir dem ansvar for aktiviteter som for eksempel: informere ulike styrer og programråd, utarbeide opplæringsmateriell, ha obligatoriske kurs, støtte faglige som ønsker å eksperimentere, med mer. En slik person vil også kunne kommunisere fakultetets erfaringer og behov tilbake til institusjonen sentralt, hvor de beste eksemplene kan innlemmes i institusjonens opplæringsstrategi og deles med andre i sektoren.

Teaching and learning in the Digital Age: Online Tools and Assessment Practice

Universitetet i Bergen (UiB) har et nyoppstartet prosjekt hvor man skal understøtte faglige i deres pedagogiske videreutviklingsarbeid gjennom å utnytte deres læringsplattform. UiBs læringsplattform er en egen Canvas-instans de kaller «Mitt UiB». Prosjektet «Teaching and learning in the Digital Age: Online Tools and Assessment Practice», som er støttet av Norgesuniversietet, ønsker å implementere innovativ, empirisk fundert vurderingspraksis ved bruk av funksjonalitet i Mitt UiB.

Prosjektet skal understøtte endring av vurderingspraksis i en rekke kurs, som deretter skal brukes aktivt i UiBs strategi og opplæring på området. Det er et eksempel på hvordan man kan opprette og støtte en rekke ulike «piloter» med tilgjengelig ekspertise, utvikle kunnskap og erfaringer som spres på tvers av fakultet gjennom etablerte nettverk, og derigjennom få utnyttet sin nye læringsplattform med mål om å forbedre utdanningskvaliteten ved institusjonen.

Vurderingspraksisen vil inkludere, men ikke begrense seg til:

  • Bruk av testverktøyet for å få oversikt over studentenes forberedelser til forelesninger og gi umiddelbar og automatisert tilbakemelding på læringsprosesser.
  • Bruk av oppgaveverktøyet for å fasilitere studentenes arbeid med skriftlige arbeider til å få tilbakemeldinger fra medstudenter og faglige.
  • Bruk av diskusjonsverktøyet for å gi studentene mulighet til interaksjon med kursinnholdet og hverandre.
  • Bruk av tredjepartsverktøy integrert i Mitt UiB for å styrke studentenes læring og engasjement.

Prosjektet skal ledes av Robert Gray ved Program for universitetspedagogikk med DigUiB som en sentral støttespiller som selv gjennomfører prosjekt innen digital vurdering og utvikling av MittUiB. En rekke andre vil involveres, blant annet universitetets utdanningsutvalg, kommunikasjonsavdelingen, studieadministrativ avdeling, og SLATE. SLATE vil være spesielt involvert med dataanalyse og evaluering av prosjektet.

De er i gang med å rekruttere og støtte 20 undervisere for å utvikle ny vurderingspraksis i deres kurs. De skal redesigne minst 20 kurs, minst ett fra hvert av UiBs fakultet, som et ledd i forankringen av prosjektet. Arbeidet skal inkludere det fagdidaktiske elementet, og de 20 skal lære av hverandre. De skal besøke ledende universitet hvor prosjektleder og deltagere kan lære om alternative vurderingsmetoder som har blitt implementert på en faglig god måte. De skal også utvikle en rekke kurs og workshops om kursdesign, vurdering og bruk av digitale verktøy.

I tillegg skal de lage gjenbrukbart opplæringsmateriell som kan deles med andre undervisere, og utvikle og implementere nye digitale verktøy og/eller forbedre eksisterende verktøy i Mitt UiB for bedre å støtte medstudentvurdering og andre tilbakemeldingsstrategier. Videre vil de lage et felles område for digitale læringsressurser og aktiviteter utviklet i Mitt UiB, samt evaluere effektiviteten av vurderingspraksisene. Avslutningsvis skal de utvikle strategier for økt bruk av ny vurderingspraksis i andre kurs og for andre undervisere, og analysere vurderingsdata.

Målet er:

  • 20+ redesignede emner
  • Økt læringsutbytte for studentene
  • En samling av lærings- og vurderingsaktiviteter basert på beste praksis og erfaringer som gjøres ved fakultetene
  • Nye universitetspedagogiske kurs og workshops innen alternativ vurdering og digitalisering
  • Empiri som demonstrerer at alternativ vurderingspraksis medfører bedre læring enn nåværende praksis
  • En forbedret versjon av Mitt UiB med flere muligheter for studentinteraksjoner og medstudentevaluering
  • Betydelige mengder med data på studentenes faglige utvikling, samarbeidspraksis, og læringsanalyse

Prosjektet vil bli videreført gjennom universitetspedagogiske kurs og workshops, resultatene vil bli delt på konferanser, og det vil bli skrevet flere artikler og evalueringer av prosjektet. Studieadministrativ avdeling og Utdanningsutvalget ved UiB står også klare til å utnyttet de erfaringer og ressurser som utvikles i prosjektet.

Nasjonalt samarbeid og kunnskapsdeling

Her har vi presentert institusjoner som er tydelig frempå med klare ambisjoner og strategier med tilhørende tiltak. Disse virker klare til å benytte muligheten til å forbedre utdanningskvaliteten ved god utnyttelse av deres nye læringsplattformer.

Vi håper institusjonene samarbeider og lærer av hverandres pedagogiske utviklingsprosjekt. UNINETT vil invitere alle deltakende virksomheter til å dele ressurser digitalt på tvers av virksomheter på ulike tema gjennom samarbeid av både pedagogisk og teknisk art. Det vil i utgangspunktet gjelde institusjoner som har deltatt i den felles anbudsprosessen, men muligens også resten av sektoren. I tillegg vil UNINETT fasilitere erfaringsoverføring rundt de tekniske temaene.

Norgesuniversitetet vil i fortsette å aggregere og formidle kunnskap fra blant annet prosjektene vi støtter på dette feltet, i samarbeid med våre ekspertgrupper og gjennom konferanser, artikler, og andre kanaler.

Skriv ny kommentar