Norgesuniversitetet har blitt Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Det vil komme et nytt nettsted tidlig 2019.

Digitalisering for kommunikasjon og kompetanse i helsesektoren

Digitale verktøy er sentralt for kommunikasjon og kompetansebygging i helsesektoren. Som i høyere utdanning er det et sentralt mål å gjøre kompetanse tilgjengelig for flere slik at de kan lære hele livet. Norgesuniversitetet og Fleksibel utdanning Norge var derfor medarrangør til konferansen Helsekompetanse 2016.

God bruk av digitale verktøy er viktig både for å nå ut til befolkningen med informasjon om helsespørsmål og for å skape kunnskapsdeling i omsorgssektoren. For eksempel er det en forutsetning for god digital kommunikasjon at farmasøyter og pleieassistenter forstår brukernes perspektiv. Og digitale verktøy gir nye muligheter for å dele kunnskap mellom små kommuner på Nordlandskysten.

Digitalt verktøy for kompetanseheving

På konferansen belyste man hvordan en stor organisasjon som KS har skapt en portal for kunnskapsdeling og kompetanseutvikling. Det mener de er helt sentral for å løse kommunenes oppgaver i framtida. Dette ble illustrert i praksis med hvordan Fosen Helse IKS har bygget et mangslungent kompetansenettverk med utgangspunkt i den nevnte portalen for å utveksle kompetanse, bl.a. gjennom e-læring og videokonferanser. Leena Steenkløv, som er daglig leder i Fosen Helse, mente det var avgjørende at ledelsen innser at de ansatte har behov for å utvikle sin kompetanse i arbeidstida.

Digitale verktøy fremmer forståelsen av brukerne

Det å forstå hverandre fra ulike perspektiver er mer avgjørende i helsesektoren enn i del fleste sektorer, og kan ofte bety forskjellen på liv og død. Konferansen viste eksempler på hvordan digitale verktøy kan brukes for å fremme slik økt forståelse. Gjennom bruk av videoer vises hverdagen i et liv med nevromuskelære sykdommer.  I prosjektet «pårørendehistorier på nett» er målet å gi pasienter en one-stop-shop, og unngå at pasienter sendes fra kontor til kontor. Felles for alle disse eksemplene er at man ønsker å sette pasienten i sentrum og se deres behov som en helhet.

Aktiv læring i virtuelle verdener

Gode læringsplattformer, læringsverktøy og andre metoder for aktiv læring er avgjørende for god læring. I helsesektoren er det behovet for praktisk kunnskap som er det viktigste, og da er det viktig både å kunne se og av og til utføre handlingene selv.  

Teknologi i seg selv ikke bidrar til mer studentaktivitet, understreket Kristian Collin Berge fra Edtech Foundry. Det er måten det legges opp på, for eksempel ved at faglærer spiller en vesentlig rolle ved å gi pedagogiske «triggere» for å skape mer aktivitet. Man kan også bruke sosiale medier for å skape økt aktivitet for enkeltstudenter. En reflektert faglærer vil kunne ha mye nytte av digitale verktøy når en vet hvordan dette kan brukes.

Second Life har vist seg å være et egnet verktøy for å gi kommende farmasøyter mulighet til å øve kommunikasjon med kunder i apotekene. Dette er et såkalt virtual reality-miljø, som kan brukes til å simulere situasjoner som svært sjelden oppstår naturlig, men som man må være forberedt på i yrkeslivet. Institutt for farmasi ved Universitetet i Tromsø har gjennomført et omfattende prosjekt finansiert av NUV, Samarbeid i virtuelle miljø (Svim), i samarbeid med Umeaå universitet, som også inkluderer bruk av en rekke andre digitale verktøy.

.....

Illustrasjonen viser et Second Life-apotek fra prosjektet "Samarbeid i virtuelle miljø (Svim)". 

Skriv ny kommentar