Et arbeidsliv som satser på samhandling

samhandling2.jpg

Samhandling
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hvordan jobber arbeidslivsaktører som PwC, DnB og Sopra Steria med samhandling og organisasjonslæring? Svaret viser seg å være relevant for oss i akademia.

Onsdag 29. mars hadde REN (Research and Educational Network) et medlemsmøte ved PwC. Tittelen for møtet var "Smart samhandling innen lærings- og utviklingskonsepter". Disse store og sammensatte bedriftene benytter seg av plattformer som Google, Facebook for Workplace, og Yammer, alle med sosiale medier og funksjonalitet for samhandling som essensielt lim. Her deler de ansatte arbeidsdokumenter, viktige kunnskapskilder med mer, på en mye enklere måte enn tidligere. Noen av bedriftene kutter også ut intranett til fordel for disse tjenestene.

Deling for kompetanseheving

Spesielt interessant var Sopra Steria sin presentasjon "Power of Sharing: Hvordan analoge og digitale møteplasser fremmer kompetanseheving". De forklarte hvordan de opprettet faggrupper som møttes fysisk på tvers av avdelinger, samt satte opp mediestrømmer slik at man kunne følge ulike grupper man var interessert i og delta i diskusjonen rundt problemstillingene. Dette medførte en kobling og bruk av den interne kompetansen til å undersøke og løse problemstillinger som ikke ville vært mulig uten gode digitale samhandlingsarenaer.

Men selv Sopra Steria som har benyttet verktøyet Yammer i 8 år må jobbe aktivt med delingskultur. Det er en annerledes måte å arbeide på. Man må tørre, ville, og se verdien av å dele arbeidet sitt, uferdig eller ikke. Det kan også oppleves som uvant i vante hierarkiske strukturer med tilhørende informasjonsflyt. Derimot er det tydelig at det er den retningen arbeidslivet går, og en metodikk som noen allerede har integrert med hell. Det hele handler om å få mest mulig ut av kompetansen en organisasjon bestitter gjennom å legge til rette for deling av intellektuelt arbeid samt synliggjøre kompetanse og problemstillinger. Slik opprettes nye arenaer for å lære av hverandre og standardiserte/formaliserte e-læringskurs og kursing for øvrig blir derigjennom kun én del av organisasjonslæringen.

Høyere utdanningsinstitusjoner kunne lært noe av dette arbeidet for å legge til rette for organisasjonslæring på tvers av ulike nivå og fakulteter, og nå i stadig større grad på tvers av campuser. Utover samhandling mellom ansatte kan man også benytte disse samhandlingsverktøyene i utdanningsøyemed og for studentene. Samarbeidsevner er endel av de generiske ferdighetene som nevnes i stortingsmelding 16, "Kultur for kvalitet i høyere utdanning". En utbredt kultur for samhandling kan understøtte en rekke av de generiske ferdighetene man forbinder med universitetets klassiske dannelsesidealer (ibid).

Samhandling øker relevans og minker frafall

Universitetet i Oslo gjennomførte en arbeidslivsundersøkelse i 2016. Der kommer det frem at formelt utdanningsnivå, faglig spisskompetanse, og arbeidserfaring er de 3 klart viktigste formelle kriteriene arbeidsgivere vektlegger ved nyansettelse. Karakterer kommer på en 4. plass og organisasjonsarbeid, praksisopphold og spesielt utenlandsopphold blir lite vektlagt. Når vi snakker om samhandling er det enda mer interessant å se på hvilke ferdigheter arbeidsgivere vektlegger ved nyansettelse. Her har det å jobbe i team blitt den viktigste ferdigheten, og vektleggingen har økt klart siden 2010-undersøkelsen. Evnen til å jobbe selvstendig ligger på andre plass, mens evnen til å tilegne seg ny kunnskap, utvikle nye ideer, se nye muligheter, og knytte kontakter ligger også meget høyt blant verdsatte ferdigheter. Muntlig og skriftlig formidlingsevne har sunket spesielt mye.

Når karakterer ikke er spesielt viktige for arbeidslivet, mens samarbeid, utvikling av nye ideer, og knytte kontakter blir mer verdsatt, bør kanskje endel av ressursene i høyere utdanning settes inn for å utvikle disse ferdighetene? For eksempel kan det tilrettelegges for gode digitale og analoge møteflater også på tvers av institutt og/eller campus uten at alle faglige på alle nivå må bruke tid på det. Det kreves likevel målrettet jobbing da en delingskultur må dyrkes. På den annen side har de digitale verktøyene funksjonalitet som forenkler dette arbeidet betraktelig. For eksempel kan algoritmebaserte anbefalingsmekanismer koble studenter på tvers av studieemner ved å ta høyde for interesser, tilhørighet, med mer. Arbeidslivet jobber i alle fall iherdig med å fasilitere en delingskultur og opprette nye samarbeidsflater ved å ta i bruk teknologi hvor samarbeid, kunnskapsspredning, og nye nettverk kun er et klikk unna.

Kanskje en slik innsats for samhandlig kunne økt gjennomstrømmingen også, da faglig og sosial integrering ser ut til å være sentrale faktorer for å motvirke frafall.

Skriv ny kommentar