Norgesuniversitetet har blitt Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Det vil komme et nytt nettsted tidlig 2019.

Digitalisering hovedtema i Tilstandsrapport for høyere utdanning 2018

Forsiden til årets tilstandsrapport for høyere utdanning (Foto: Gjerholm Design / Anne Leela)
Forsiden til årets tilstandsrapport for høyere utdanning (Foto: Gjerholm Design / Anne Leela)

Temakapitlet i årets tilstandsrapport handler om digitalisering. Et hovedfunn er at arbeidet i større grad enn før er strategisk forankret ved institusjonene.

Digitalisering er viktig for kvalitet og relevans

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien endrer utdanning, forskning og hele samfunnet på̊ grunnleggende måter i rakt takt. Derfor er digitalisering viktig for både pedagogisk kvalitet og relevans i norsk høyere utdanning. 

Digitalisering er driveren bak de store omstillingene samfunnet vårt står foran som følge av automatisering og robotisering. Samtidig er disse teknologiene nødvendige virkemidler i møte med globale utfordringer, som klimaendringer og bærekraft, samt nedtrapping og lavere lønnsomhet i oljesektoren her hjemme. Digitalisering er derfor et sentralt virkemiddel for relevans og kvalitet på studieprogrammene, og dessuten for å bygge fagnær digital kompetanse hos studentene og slik gi dem framtidsferdigheter som arbeidslivet etterspør.

–Det er svært betimelig at digitalisering er hovedtema i Tilstandsrapporten 2018. Vi er glade for å ha bidratt med analyser og perspektiver både fra Digital tilstand og fra våre ekspertgrupper for digital vurdering og for aktiv læring, sier avdelingsdirektør Jon Lanestedt.

Mot bedre strategisk forankring

Vår undersøkelse Digital tilstand har i flere år pekt på at digitalisering av læringsprosesser har vært avhengig av ildsjeler og manglet forankring på ledelsesnivå ved institusjonene. 

Tilstandsrapporten peker på at institusjonenes rapporter, planer, strategier og utviklingsavtaler viser at flere institusjoner nå løfter digitalisering til strategisk nivå, flere gjennom egne digitaliseringsstrategier. 

Norgesuniversitetet har i over 20 år lyst ut midler til prosjekter for fleksibel høyere utdanning og digitalisering for utdanningskvalitet. Søknadene som kom inn som svar på utlysningen 2017, har blitt analysert av vår ekspertgruppe for aktiv læring, bl.a. med tanke på institusjonsforankring. Analysen tyder på at arbeidet med digitalisering er i ferd med å bli tydeligere institusjonsforankret. 

Det kommer også fram at svært mange prosjekter omfatter samarbeid med institusjonenes egne støttemiljøer. Det at fagmiljøene inkluderer støttemiljøene tyder på at et slikt samarbeid oppleves meningsfullt og fruktbart, og at støttemiljøene har en viktig rolle. 

Noen ganger har prosjekter drevet fram av ildsjeler hatt større fokus på å ta i bruk digital teknologi enn å utvikle undervisning. Analysen av prosjektsøknadene så også på hvilke utfordringer søkerne oppgir at de ville løse med prosjektene sine. Materialet tyder på at utviklingsmiljøene nå vrir oppmerksomheten mot de pedagogiske utfordringene som digitalisering skal løse.

Utdanningsfaglig kompetanse og merittering

Tilstandsrapporten viser at norske universiteter og høyskoler er langt framme når det gjelder digitale administrative løsninger. Det kommer samtidig fram at sektoren har kommet relativt kort i å utnytte det pedagogiske potensialet som ligger i digital teknologi.

–Det trengs mer enn fine ord i strategier. Her må ledelsen ved landets universiteter og høyskoler kurse sine forelesere i hvordan digitale ressurser kan og bør brukes pedagogisk for best mulig læring, sier leder av Norsk studentorganisasjon, Mats Beldo, i en pressemelding.  

Rapporten trekker fram forskning som viser at teknologi blir en læringsfremmende del av undervisningen når den brukes som del av et gjennomtenkt undervisningsopplegg. Opplæring av ansatte, klare mål, planer for undervisningen, oppgaver og læringsressurser som er tilpasset undervisningens mål er viktige rammefaktorer.

–Derfor er meritteringsordningene som nå etableres på institusjonene så viktige. De setter fokus på den utdanningsfaglige kompetansen. Dette arbeidet kan og bør bli en brekkstang for digitalisering for læring, og ordningene må inkludere fagnær digital kompetanse og digital didaktikk, sier avdelingsdirektør Jon Lanestedt

Dette gjelder også digitale vurderingsformer. En utfordring knyttet til bruk av digitale systemer for god vurderingspraksis er manglende kompetanse. Dette er hovedfunnet i en kommende artikkel fra vår ekspertgruppen for digital vurdering. Det dreier seg både om kunnskap om vurdering for læring, dvs. alternativer til tradisjonell skoleeksamen, men også om hvordan digitale systemer kan bli benyttet i vurderingssammenheng.

Vi er med videre

Digitalisering for utdanningskvalitet blir mer aktuelt i tiden som kommer. Dette underbygges ikke bare av Tilstandsrapporten, men av Meld. St. 16 (2026-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning og Digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren (2017-2021).

Norgesuniversitetet har vært departementets redskap i dette arbeidet i lang tid. Fra nyttår inngår vi i et nytt nasjonalt kvalitetsorgan. Da ble vi fusjonert med Senter for internasjonalisering av utdanning og Program for kunstnerisk utvikling.

Det blir fortsatt vår oppgave å arbeide for utdanningskvalitet gjennom pedagogisk bruk av digitale verktøy og medier. Dette arbeidet blir styrket av at det nye direktoratet får flere virkemidler å bruke i dette arbeidet. Midlene vi har utlyst vil gå inn i Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning. Den første utlysningen fra arenaen vil komme allerede i år. Diku vil også overta ansvaret for Sentre for fremragende utdanning og utdanningskvalitetsprisen. 

Les Tilstandsrapport for høyere utdanning 2018.
 

Skriv ny kommentar