Mange høyskoler og universiteter samarbeider med arbeidslivet. Dette dreier seg om alt fra forskningssamarbeid til lengre praksisopphold i virksomhetene for studenter. På disse sidene vil du finne informasjon om – og inspirasjon til –  økt samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Det handler om virksomheten som læringsarena.

Å starte et samarbeid kan virke krevende. Hvor skal man begynne? Her finner du eksempler på forskjellige former for samarbeid, og informasjon om hvordan man kan gå fram for å få i gang og gjennomføre et samarbeid.

Det finnes mange former for samarbeid og man kan dele disse i to hovedkategorier:

• læring i arbeid  

• ressurs- og kompetansedeling

Læring i arbeid:

”Læring i arbeid” kan defineres som planmessig opplæring som foregår i autentiske yrkessituasjoner[1]. Studenten har i løpet av studietiden kortere eller lengre perioder i arbeidslivet som en del av utdanningen. Oppholdet i en eller flere virksomheter er ofte obligatorisk.

Dette bygger på sosial læringsteori som igjen har røtter i mesterlæretradisjonen, hvor lærlingen lærer av sin mester[2]. Denne læringsformen har tradisjoner innenfor lærlingeutdanningen i fagopplæringen. Mesterlære vokste fram i takt med framveksten av bysamfunnene på 1800-tallet, som økte behovet for spesialiserte håndverkere[3]. Det vanligste var opplæring utenfor skolene, gjennom å gå i lære hos den lokale mesteren. I arbeidslivet har denne praktiske formen for opplæring vært formalisert siden middelalderen[4]. Gjennom slike ordninger  har unge fått innføring i ferdigheter, kunnskaper, holdninger og verdier som knytter seg til yrket.  Lærlingen søkte seg til mestere innen sitt fag for systematisk og omfattende opplæring. Denne formen for læring betegnes ofte som erfaringslæring; gjennom observasjon og øvelse tilegnes kunnskaper, holdninger, ferdigheter og verdier. Læringen skjer i sosial sammenheng, lærlingen lærer gjennom deltakelse i et praksisfellesskap[5]. I dag finner vi røttene fra disse ordningene ved flere fagområder i høyere utdanning, for eksempel ingeniørfag, sykepleiefag og økonomisk-administrative fag.

I denne veilederen dreier det seg om læring i arbeid relatert til høyere utdanning, og fokuset vil i stor grad være på studentens læring.

Les mer om ulike samarbeidsformer.

Ressurs- og kompetansedeling

Ressurs- og kompetansedeling innebærer en løsere koblet form for samarbeid der studenten befinner seg på utdanningsinstitusjonen, og man trekker på ressurser fra arbeidslivet.
Dette kan dreie seg om forelesningsressurser, bruk av eksempelvis laboratorier knyttet til lokalt arbeidsliv i undervisningsøyemed etc. Eksterne fagpersoner som veiledere for studentene er et annet eksempel.

Les mer om hvorfor høgskoler og universiteter bør samarbeide med virksomheter i  arbeidslivet.

[1] Brandt, Ellen (2005): Kartleging av praksisbasert høyere utdanning NIFU TEP Skriftserie 8/2005 http://nifu.pdc.no/publ/index.php?sid=163671&t=S

[2] Kvale, Steinar og Nielsen, Klaus (1999). Mesterlære som aktuell arbeidsform. I: Kvale, Steinar og Nielsen, Klaus (red.). Mesterlære. Læring som sosial praksis. Oslo: Ad Notam Gyldendal

[3] Andersen, Kjell (2003). Innføring i mesterlære, yrkesdidaktikk og veiledning. Kristiansand: Høyskoleforlaget

[4] Lyngsnes, Kitt og Rismark, Marit (2000). Veiledning i fagopplæringen – mer enn det tradisjonelle mester-lærling-forholdet? I: Skagen, Kaare (red.). Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning. Bergen: Fagbokforlaget

[5] Vik, Monika Kristin (2006). Med mentoring som støtte til læring i praksis.   Masteroppgave, Universitetet i Oslo http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=49568