Digitale-mapper

Dette prosjektet er todelt. Eine delen er å gjere ei omfattande og grundig kartlegging av kva digitale læremiddel som finst på nynorsk. Den andre delen av prosjektet er å utarbeide eit kurs på 15 studiepoeng, der ein skal lære å utvikle slike digitale læremiddel på nynorsk. Dette studietilbodet tek sikte på å lære studentane korleis dei sjølve kan lage læringsmateriell basert på ulike medium (t.d. lyd, bilete, tekst og video) og i forskjellig form (t.d. som spel), og deretter distribuere desse over internett og/eller gjennom ulike læringsplattformer.

Både Nynorsksenteret i Volda, IT-forum sitt skulenettverk og Nynorsk Mediesenter i Førde vil inngå som samarbeidspartnarar i prosjektet. To av desse vil også bidra med finansiering. Frå HSF vil tilsette på Informasjonsbehandlingsstudiet og lærarutdanninga delta aktivt.

Digitale læringsressursar, eller pedagogiske læremidlar basert på IKT, kan vere alt frå enkle lyd- eller videoførelesingar distribuert over internett, visuelle simuleringar av ulike fenomen, til avanserte e-læringssmodular. Tilgangen på denne typen læringsressursar – på nynorsk – er i dag heller avgrensa. Eit viktig mål er difor å bidra til ein auka produksjon av slike læremidlar og med det sikre at nynorskelevar får eit breiare tilbod av digitale læringsressursar på si eiga målform.

Før høgskulen kan setje i gang utviklinga av eit nettbasert kurs i produksjon av slike digitale læringsressursar, er det imidlertid mykje nybrottsarbeid som må til. Vi må mellom anna:

Kartleggje tilgjengelege digitale læringsressursar på nynorsk Finne fram til ulike barrierar for gjenbruk av desse ressursane Finne fram til teknologiske standardar som opnar for bruk på tvers av læringsplattformer Avklare kva for teknologiar som høver til produksjon av ulike typar læringsressursar Definere emne som skal inngå i studietilbodet Kursstart våren 2009 I løpet av hausten 2008 vonar høgskulen å ha konkludert med kva for emne som skal inngå i kurset, og alt våren 2009 tek vi sikte på å starta opp med dei første studentane, helst då med ei meir avgrensa gruppe for å skaffe oss erfaring med opplegget. Kurset vil kunne høve både for lærarstudentar, lærarar som vil ta vidareutdanning og for studentar som vil lære seg litt om medie- og læremiddelproduksjon.

I prosjektet "Læringsstøttende bruk av Moodle" legges det opp til et pedagogikkfaglig og IKT-faglig samarbeid om å utvikle pedagogisk programvare på Moodle. Programvaren som utvikles skal skape større engasjement for selvstendig læring i pedagogikkfaget.

Prosjektet inngår i selvstudiumsdelen i en deltids studentklasse (oppstart 2006)i allmennlærerutdanningen, og kobles til den samlingsbaserte undervisningen. Tilknyttet alle pedagogiske og tverrfaglige tema i studieløpet skal det lages variert programvare på Moodle for å styrke læringsprosessen. Programvaren utformes i tråd med aktuelle læringsmål, alt etter hvilke temaer det dreier seg om. En del programvare vil fungere som støtte til selvkontroll og repetisjon, mens andre deler skal bidra til å problematisere og styrke en grunnleggende forståelse av forutsetninger for didaktisk arbeid. Her er målet å utvikle et kritisk og reflektert syn på undervisning og læring.

I noen sammenhenger vil det gis muligheter til valg av programvare, for å ivareta studentenes forskjellige preferanser i læringssammenheng.

Prosjekt KIRIO (Kompetansemotor i reiselivet i Oppland) tar utgangspunkt i at Oppland Fylkeskommune har satt kompetanseheving på høyere nivå inn i en langsiktig og helhetlig utviklingsstrategi. I samarbeid med fylkeskommunen og reiselivsnæringen ønsker Høgskolen i Lillehammer å kartlegge, utrede, utvikle og til slutt gjennomføre ett kurs for reiselivsnæringen om service, kalt ”vertskapsrollen”. I flere sammenhenger er det tidligere både kartlagt og tilbudt kurs og studier til målgruppen uten at de i særlig grad er gjennomført. I dette prosjektet ønsker vi å gå dypere inn i problemstillingen på hvorfor. Oppland er Norges største reiselivsfylke og en stor del av næringslivet er basert på reiselivet og tilknyttete områder, inkl. kulturbasert næringsliv. Næringen har en rekke utfordringer, og i år regner en med at ca. halvparten av hotellene i fylket går med underskudd. Reiselivsnæringen i Oppland er sesongavhengig og har i perioder behov for svært mange ansatte. Det har i lang tid vært vanskelig å skaffe kvalifisert personell til ulike stillinger og funksjoner, og vi ønsker bl.a. med dette prosjektet å utvikle en elektronisk håndbok om kartlegging, behovsanalyse og kursutvikling som kan brukes av Fylkeskommunen og næringslivet i fylket. Det er et mål at håndboken og annen erfaring fra prosjektet skal kunne brukes av andre fylker og næringer. Prosjektet består av tre faser:

Fase 1 – Vinter/vår 2007: I samarbeid med OFK og næringen skal det utvikles en metode for å kartlegge behovet i regionen når det gjelder behovet for formell kompetanseheving og samtidig kartlegge målgruppens rammer, behov og ønsker for fleksibilitet og bruk av pedagogiske virkemidler herunder IKT og digitale medier i utdanningen. Det er to tiltak som står i fokus for å utvikle metoden. A) Behovskartlegging av målgruppen B) Gjennomføre 12 timersdagen, som er HiL sin egen ideutviklingsprosess, sammen med reiselivsnæringen, målgrupperepresentanter, Oppland Fylkeskommune, SeLL og fagpersoner fra reiselivsstudiet. (12 timersdagen er en komprimert ideutviklingsprosess som bygger på metodeverktøyet til Stig og Stein Idelaboratorium http://www.stigogstein.no/ ). Metoden som utvikles i prosjektet skal være generell og kunne brukes i ettertid for å kratlegge behov hos andre næringer, for andre fag og andre målgrupper i vår region og andre.

Fase 2 – Vår 2007: Videreutvikling og tilrettelegging av et fleksibelt 15 studiepoeng kurs i service med utgangspunkt i forprosjektet.

Fase 3 – Høst 2007: Tilby og gjennomføre 15 studiepoengs servicestudium finansiert gjennom studieavgift.

Virtuelle læringsarenaer blir av mange sett på som fremtidens plattform for e-læring. Virtuelle samfunn representerer noe nytt når det gjelder muligheter for sosial interaksjon, rollespill, scenarieutvikling, prototyping, utvikling av virtuelle og reelle forretningsmodeller og tekniske simuleringer. Alle disse elementene kan brukes i forbindelse med kunnskapsutvikling og læring. I dette prosjektet ønsker vi å se om teknologien er moden nok til å kunne brukes i produksjonssammenheng (levere standard kurs). Dette er spesielt interessant i et livslang-læringsperspektiv hvor studentene er i jobb og ikke har samme tilgang til læremidler, faglig fellesskap og sosialisering som ”on-campus” studenter har. En del bedrifter og universiteter har allerede lagt en del av sin kurs- og møtevirksomhet til virtuelle verdener som Linden Labs ”Second Life”, de mest kjente er IBM, MIT og Harvard University.

Dette prosjektet er et samarbeid mellom University of Kalmar, Sverige, University of Missouri, USA og Høgskolen i Molde. University of Missouri har allerede drevet undervisning i ca 2 år i Second Life og vil dele sine erfaringer med oss. Kjernen i prosjektet er at vi vil undervise tre kurs (ett fra hver institusjon) i Second Life. Basert på erfraingene vil vi se på tre elementer:

1) Teknisk: Hvor lett kan Second Life integreres med standard programvare som for eksempel e-post, blogg, LMS systemer og videokonferanseløsninger.

2) Læringsfremmende samspill: Vi vil bruke praktiske øvelser som krever samarbeid mellom akademia og arbeidsplassen til studentene. Øvelsene formuleres slik at de tar utgangspunkt i reelle problemstillinger som deres bedrifter står overfor. Samtidig vil vi prøve mentoring hvor Second Life er møteplass mellom næringsliv, akademia og studenter.

3) Studentsosialisering: For å gi fjernstudentene mulighet til å delta i sosiale sammenkomster og faglige nettverk vil vi arrangere sosiale møter og populærvitenskaplige forelesninger i Second Life.

Dei digitale utfordringane som fagundervisning i estetiske fag blir stilt overfor, stiller store krav til fagmiljø med tanke på kvalitet, på kursutforming og i spørsmål om erverving av fagkompetanse. Gjennom utprøving og forsking på bruk av digitale læringsarenar i musikkfaget ynskjer me å forkussera på spørsmål som: -”Kva inneber det å ha digital kompetanse i musikkfaget?” -”Kva for digitale læringsarenaer vil gje effekt for musikalsk læring på ulike nivå?” -”Korleis påverkar innovative digitale læringsarenaer form og innhald i musikkfaglege emne og aktivitetar?” -”Korleis påverkar musikkfagleg innhald utforming og innhald i digitale læringsarenaer?” -”Kva slags nye musikkfaglege aktivitetar vert mogeleg gjennom nye digitale læringsarenaer?” -”Kva rolle speler digitale verktøy for globale kontra lokale og tradisjonelle aspekt ved musikk i samfunn og musikk som fag?”

Prosjektet siktar mot å tilby kompetansegjevande utdanning for musikklærarar, musikarar og musikkstudentar gjennom teknologibasert fleksibel læring og utdanning. Prosjektet tek sikte på å utnytte den tverrgåande kompetansen som har oppstått gjennom samarbeid og erfaringsutveksling mellom Høgskulen Stord/Haugesund , musikkseksjonen (HSH) og utviklingsselskapet Grieg Music Education (GME). Prosjektet har basisen sin i det fleirårige forskingsprosjektet ”Musikkfaget og datateknologien” som undersøkjer ulike sider ved bruk av datateknologi i musikkundervisning slik dei er skisssert i spørsmåla ovanfor.