Norgesuniversitetets skriftsserie

Innhaldet i boka spenner over mange tema - frå internasjonale erfaringar med “Eporfolios for Lifelong Learning”, til bruk av digitale mapper i nynorskopplæringa i norsk lærarutdanning - og frå nyare undersøkingar/forsking om mappebruk i høgre utdanning, til “det wikipedianske klasserommet”.

Rapporten fortel fem ulike historier om utvikling og deling av digitale læringsressurser - på ulike fagområde og i ulike utdanningsinstitusjonar. Analysen er utført av Marit Synnevåg på oppdrag frå Samarbeidsgruppen for nettsteder i utdanningssektoren (SANU)

Rapporten gir interessante inntrykk frå forskning om bruk av digitale mapper i norsk høgre utdanning, samt ein kritisk gjennomgang og ei drøfting av dagens teknologi for slike mapper. Her finst mellom anna relevante vurderingar omkring bruk, begrensingar og pedagogisk frirom i eksisterande ”Learning Management Systems”.

Denne boka inneholder en samling artikler med refleksjoner over erfaringer fra prosjekter som har fått støtte fra Norgesuniversitet i 2006, skrevet av prosjektlederne. Innholdet i boka spenner over et vidt spekter – fra pedagogiske og (fag)didaktiske spørsmål til mer organisatoriske og institusjonelle forhold.

Boka gir en kartlegging og drøfting av aktuelle utviklingsprosjekter innen norsk høgre utdanning. Norgesuniversitetets hensikt med denne utgivelsen er å bidra til diskusjon og økt bevissthet i universitets- og høgskolesektoren omkring læringsteknologiske spørsmål.

Noen lærdommer fra utviklingsprosjekter 2005. Innholdsmessig spenner artiklene over et vidt spekter - fra pedaogigske og didaktiske spørsmål til mer organisatoriske og utdanningspolitiske forhold.

Utredningen fokuserer på hvordan organisatoriske forhold kan fremme og/eller hemme implementering av fruktbar bruk av teknologi i undervisningen i høgre utdanning, og er gjennomført  gjennom kasusstudier av tre læresteder: Høgskolen i Bodø, Universitetet i Oslo og Norges handelshøgskole.

Innen høgre utdanning har det de senere årene vært økende interesse for fleksible vurderingsformer som virkemiddel for å øke kvaliteten på undervisningen. I Norge har særlig Kvalitetsreformen vært en viktig pådriver for å få tatt i bruk alternativer til tradisjonen med hovedvekt på store og avsluttende eksamener.