Usortert

Prosjektet er knyttet til utviklingen av et mastergradstilbud i folkehelsevitenskap som opprettes ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) fra høsten 2007 i samarbeid med Høyskolen i Oslo (HiO). Folkehelsevitenskap handler om faktorer som fremmer og hemmer helse hos befolkningsgrupper. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid er av natur tverrfaglig og utnytter svært mye av bredden i UMBs kompetanseområde. HiO har spesialkompetanse inne helse- og sosialfag, pedagogikk og fysisk aktivitet.

Tverrfaglig folkehelsearbeid krever kunnskap om ulike kulturer, og i prosjektet møter vi dette på to plan. To Utdanningsinstitusjoner med tradisjonelt ulike fagprofiler skal utvikle en felles forståelse av læringsmål og undervisningsformer, og administrative læringsplattformer skal koordineres. Det andre perspektivet er at læringsformene som velges skal gi handlingskompetanse i en tverrsektoriell arbeidsform. Det bidras til dette med inntak av studenter med ulike type bachelorbakgrunn (med minimum av 15 studiepoeng med helse- og eller sosialfaglig karakter), og i form av pedagogiske læringsformer. Det skal utvikles digitale rike kasus som følger studentene gjennom studiet og som nyttes fra nye synsvinkler i de ulike emnene.

Målgruppen er både den unge studenten som bygger en master rett på en bachelor og den voksne studenten med betydelig arbeidserfaring. Vi må derfor legge til rette for både heltids- og deltidsstudenten. Dette gir utfordringer i forhold til organisering og fleksibilitet, og det er behov for å legge opp studiet med samlinger, arbeid på nett og selvstudium. En rasjonell organisering er også en utfordring i forhold til logistikk av enkeltemner og moduler som ikke repeteres oftere enn nødvendig og gjerne skal åpnes for studenter fra andre studieprogram.

Mål med prosjektet er: · Fleksibel organisering av studietilbudet med en balanse mellom samlinger, arbeid på nett og selvstudium · Felles bruk av ClassFronter mellom UMB og HiO · Utvikling og bruk av rike kasus som grunnlag for tverrfaglig læring og samarbeid. · Utvikling av et godt samarbeidsklima mellom institusjonene som erkjenner, forstår og håndtere faglige og kulturelle forskjeller

Dette prosjektet fører til nyttig kunnskapsutvikling på to forskjellige områder. Det første området er evaluering av kvalitetene ved selve det studiet som utvikles. Hovedproblemstillingen er: På hvilken måte har prosjektet utviklet et innhold, en organisering og en pedagogisk bruk av IKT som støtte for målgruppenes behov? Det andre fokusområdet for evaluering og læring er knyttet til selve utviklingsprosjektet der to, i utgangspunktet ganske forskjellige institusjoner, sammen skal utvikle et helhetlig og fleksibelt studium. Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan utviklingsprosjektet skaper læring og refleksjon i begge organisasjoner som kan ha overføringsverdi til andre samarbeidsprosjekter?

Dette prosjektet er todelt. Eine delen er å gjere ei omfattande og grundig kartlegging av kva digitale læremiddel som finst på nynorsk. Den andre delen av prosjektet er å utarbeide eit kurs på 15 studiepoeng, der ein skal lære å utvikle slike digitale læremiddel på nynorsk. Dette studietilbodet tek sikte på å lære studentane korleis dei sjølve kan lage læringsmateriell basert på ulike medium (t.d. lyd, bilete, tekst og video) og i forskjellig form (t.d. som spel), og deretter distribuere desse over internett og/eller gjennom ulike læringsplattformer.

Både Nynorsksenteret i Volda, IT-forum sitt skulenettverk og Nynorsk Mediesenter i Førde vil inngå som samarbeidspartnarar i prosjektet. To av desse vil også bidra med finansiering. Frå HSF vil tilsette på Informasjonsbehandlingsstudiet og lærarutdanninga delta aktivt.

Digitale læringsressursar, eller pedagogiske læremidlar basert på IKT, kan vere alt frå enkle lyd- eller videoførelesingar distribuert over internett, visuelle simuleringar av ulike fenomen, til avanserte e-læringssmodular. Tilgangen på denne typen læringsressursar – på nynorsk – er i dag heller avgrensa. Eit viktig mål er difor å bidra til ein auka produksjon av slike læremidlar og med det sikre at nynorskelevar får eit breiare tilbod av digitale læringsressursar på si eiga målform.

Før høgskulen kan setje i gang utviklinga av eit nettbasert kurs i produksjon av slike digitale læringsressursar, er det imidlertid mykje nybrottsarbeid som må til. Vi må mellom anna:

Kartleggje tilgjengelege digitale læringsressursar på nynorsk Finne fram til ulike barrierar for gjenbruk av desse ressursane Finne fram til teknologiske standardar som opnar for bruk på tvers av læringsplattformer Avklare kva for teknologiar som høver til produksjon av ulike typar læringsressursar Definere emne som skal inngå i studietilbodet Kursstart våren 2009 I løpet av hausten 2008 vonar høgskulen å ha konkludert med kva for emne som skal inngå i kurset, og alt våren 2009 tek vi sikte på å starta opp med dei første studentane, helst då med ei meir avgrensa gruppe for å skaffe oss erfaring med opplegget. Kurset vil kunne høve både for lærarstudentar, lærarar som vil ta vidareutdanning og for studentar som vil lære seg litt om medie- og læremiddelproduksjon.

Med støtte fra NUV har Romansk institutt og Lingo-gruppen ved Universitetet i Bergen utviklet Nettitaliensk - et nettbasert, nasjonalt undervisningstilbud for personer med grunnleggende italienskkunnskaper. Studiet, som har halv studieprogresjon, startet opp januar 2007 med undervisning i emnet Italiensk grammatikk, og fortsetter høsten 2007 med Italiensk historie, geografi og samfunn.

Det pågående prosjektet Nettitaliensk: Utvikling og tilrettelegging av italiensk litteratur og muntlig italiensk og oversettelse er en videreførelse av det NUV-støttede prosjektet Nettitaliensk: IKT, gjenbruk og videreutvikling (2007). Vi ferdigstiller nå Nettitaliensk som et helhetlig IKT-basert fjernstudium på 60 studiepoeng, og tilrettelegger for fremtidig undervisning i emnene Muntlig italiensk og oversettelse og Italiensk litteratur.

Nettitaliensk har som mål å ta vare på og videreutvikle eksisterende teknologi og læringsressurser. Lingo-gruppen ved Humanistisk informatikk, UiB, skal integrere programvaren xlite i læringsplattformen, enCore Xpress, for å muliggjøre synkron, muntlig kommunikasjon over Internett (såkalt Voice over IP). Vi kan dermed tilby våre fjernundervisningsstudenter muntlig undervisning i sanntid i vår virtuelle italienske by, Porta Italia. Gjennom samtaler i mindre grupper og ved lytting til lærere, medstudenter og autentisk, italiensk materiale, vil studentene stimuleres til å øke sin språkkompetanse. Utviklingen av undervisningsmetodene for muntlig nettundervisning skal skje i samarbeid med Avdeling for norsk som andrespråk ved UiB (ANA). I prosjektperioden skal det også utvikles læringsressurser for de fremtidige faglærerne. En del av materialet vil ligge åpent tilgjengelig på Internett, slik at campusstudenter, privatpersoner og undervisningsinstitusjoner kan bruke Porta Italia for å gjøre seg kjente med Italias språk, litteratur, historie, geografi og samfunnsstruktur.

Prosjektet inngår som en del av arbeidet med å etablere en erfaringsbasert internettbasert nordisk master i terminologi (60 ECTS). Prosjektets hovedmål er å etablere den første modulen i dette masterprogrammet, Terminologi I (7,5 ECTS).

Dette arbeidet skjer i regi av nettverket TERMDIST (støttet av Nordplus Språk siden 2005) som består av fem utdanningsinstitusjoner fra de nordiske landene og to nasjonale terminologisenter, dvs. Stockholms universitet, Handelshøjskolen i København, Syddansk universitet i Kolding, Vasa universitet, Norges Handelshøyskole, samt Terminologicentrum TNC og Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræðum.

I det moderne kunnskapssamfunnet finnes det et økende behov for å analysere og strukturere begreper og kunnskap, som er sentrale elementer i faget terminologi. Derfor har terminologiske metoder til kunnskapsanalyse og –strukturering fått en sentral plassering i forhold til alle de nyere disipliner som har oppstått, spesielt etter at internettet har blitt det viktigste mediet for spredning av kunnskap. Selv om det altså er tydelig at behov og etterspørsel etter terminologisk kompetanse er økende både i offentlig og privat sektor, finnes det i dag ingen utdanning som leder fram til en grad i terminologi i de nordiske landene.

Utover det at en samnordisk utdanning vil dekke et økende kunnskapsbehov vil prosjektet være nyttig ut fra flere aspekter. For det første fremmer det nordisk språkforståelse hos både forelesere og studenter. For det andre vil det å samarbeide med kolleger og medstudenter i nabolandene vil gi merkunnskaper om kulturelle forhold. Endelig kan man også utnytte hverandres erfaring og gjennom det øke den terminologiske kompetansen i Norden.

Et viktig mål med modulen Terminologi I, vil være å få pedagogisk erfaring med fleksibel utdanning. Kurset vil legge til grunn erfaringer en har gjort med fjernundervisning i terminologi i blant annet Danmark og Sverige.

Et sentralt tiltak vil være å teste ut digital mappevurdering som vurderingsmetode, basert på blant annet erfaringer fra Syddansk universitet i Kolding, siden en slik vurderingsform vil være spesielt godt egnet for et slikt internettbasert studium. Erfaringer med digital mappevurdering fra Danmark viser at denne formen for vurdering er læringsfremmende for studentene og vi ønsker derfor å teste ut metoden i vårt samnordiske masterstudie. Det vil være et mål å også formidle denne erfaringen gjennom vår evaluering av prosjektet for også å kunne bidra til kunnskap om digital mappevurdering og fleksibel utdanning generelt.

Videre tas IKT i bruk for å skape en fleksibel læringssituasjon dels med tanke på at studentene skal kunne arbeide sammen på tvers av geografiske skiller - altså kommunisere over avstand, og dels for å kunne gi fleksibilitet med tanke på når de ønsker å arbeide med faget. I tillegg vil studentene ta i bruk egne IKT-verktøy utviklet for selve faget, dvs. spesialutviklede språkteknologiske verktøy som fremmer det terminologiske arbeidet og dermed også læringen.

Institutt for biologi ved UiB skal i samarbeid med Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning utvikle en nettbasert database over kjente fiskesykdommer og smittestoffer hos oppdrettfisk og villfisk. De tre samarbeidspartene har gjennom mange års forskning på fiskehelse og fiskesykdommer utviklet et omfattende og unikt kunnskaps- og dokumentasjonsmateriale, som nå skal gjøres tilgjengelig for offentligheten via Internett.

Materialet i databasen kan bli mer omfattende, samlende, tilgjengelig, brukervennlig og oppdatert enn noen eksisterende trykte lærebøker. Databasen kan således bli et viktig verktøy og en læringsressurs i den daglige drift i matfiskoppdrett og fiskekultivering, så vel som i ulike kurs og studieopplegg. Innenfor dette prosjektet blir det utviklet ett næringsrettet fjernstudium, et pilotkurs, der databasen er helt sentral i studieopplegget.

Studiet baserer seg på og er en videreutvikling av tidligere NUV/SOFF-støttede fjernstudier ved Institutt for biologi (tidl. Institutt for fiskeri- og marinbiologi) ved UiB. Etter hvert vil UiB utvikle mange studieemner og kurs om fiskehelse og fiskesykdommer for havbruksnæringen så vel som for fjernstudenter og campusstudenter. Databasen blir en sentral og viktig læringsressurs i alle disse kursene. Informasjonen i databasen skal således bli rettet mot og gjøres tilgjengelig for alle som søker kunnskap om fiskesykdommer og fiskehelse.

Prosjektet går ut på å utvikle en utdanningsmodell på høgskolenivå (60 sp) som har til hensikt å høyne den skolebaserte kunnskapen hos aktive reindriftsutøvere, samtidig som de fortsatt har sitt virke i reindriftsnæringen. I arbeidet skal vi fokuserer på hvordan man kan utvikle en utdanningsmodell der man tar utgangspunkt i behovene i reindriftsnæringen og tilpasse denne til reindriftsåret. Det vil si at utdanningsmodellen ikke følger den vanlige skolesystemet, men heller tilpasses slik at når det er høy aktivitet i reindriften, så blir det mindre aktivitet på skolen og omvendt.

Det som er nøkkelen i utdanningssystemet er at urfolkenes tradisjonskunnskap brukes som basis og kombineres med skolebasert kunnskap. Dette gir også en mulighet til å dra nytte av kunnskapen som ligger i reindriften og overføre denne til skolen og samtidig skape en større nærhet mellom tradisjonskunnskap og skolebasert kunnskap.

Utdanningsmodellen utvikles som en fleksibel læringsmodell med både fysiske samlinger, nettbasert læringsressursdatabase med multimedial innhold, videoforelesninger/Web-casting og digitale læringsopplegg/læremidler. I prosjektet tar man sikte på å bruke kommunikasjonsteknologi hvor det i størst grad er mulig å kommunisere fra feltet. I første omgang tenker vi å bruke ICE som bruker det gamle NMT 450 nettet som pr. i dag har størst dekning på vidda. Dette skal gi studentene mulighet til å laste ned læringsmateriell og delta i læringsaktivitetene når det måtte passe dem, og på den måten benytte seg av ledig tid til å arbeide med kompetanseheving. Samtidig har de mulighet til dele sine observasjoner og kunnskaper fra feltet med resten av studentgruppen. På den måten vil studentene være med på å lage innhold til en felles læringsressursdatabasen.

Dette prosjektet er den 8 arbeidspakken (WP8) i forskningsprosjektet EALÁT (jf. www.ealat.org) og inngår som Phd- arbeid. Forskningsprosjektet EALÀT er en IPY-prosjekt ( # 399) og er et helhetlig, flerfaglig og flerkulturell undersøkelse som fokuserer på sårbarhet og klimaendringer. EALÀT – forskning vil i utgangspunktet ha fokus på den Samiske regionen, deretter verdens største reindriftsregion Yamalo Nenetski A.O i Russland.

Tar utdannelse ved reinflokken (NRK 03.11.09)

Erfaring har vist at det er vanskelig å finne nok pasienter med relevante diagnoser til medisinstudentundervisningen slik at de får sett og undersøkt mange nok pasienter. På øyeavdelingene der den kliniske delen av undervisningen foregår, ser man at pasientene har stadig kortere liggetid, og flere pasienter enn tidligere behandles poliklinisk. Dette gjør at færre pasienter enn tidligere er tilgjengelige i undervisningen, og kvaliteten på undervisningen lider. For å sikre tilfredsstillende undervisningskvalitet har Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo de siste årene utviklet e-læringsprogram som støtte for tradisjonell klinisk undervisning. E­læringsprogram brukes særlig for dynamiske framstilinger, for eksempel av undersøkelsesteknikker, og for visuell informasjon, som øyefaget er et eksempel på. I et fag som medisin vil det aldri være aktuelt å basere seg utelukkende på e-læring eller fjernundervisning. Den pasientnære, lærerledete undervisningen er avgjørende for å bli en god helsearbeider. E-læring utgjør imidlertid et viktig supplement som gir studentene anledning til å forberede seg på pasientundersøkelser, repetere og innøve sentrale kunnskaper og ferdigheter i eget tempo. I øyefaget har fakultetet utviklet en database med kliniske kasuistikker. Det er lagt vekt på å lage kasuistikker av de vanligste øyesykdommene, men også mer sjeldne tilstander er tatt med. Pasienthistoriene er laget for å være mest mulig lik en vanlig konsultasjon, enten hos allmennpraktikeren, eller i mer kompliserte tilfeller slik det fortoner seg hos en spesialist. Studentene får innblikk i diagnoser de vil møte både i uketjenester og poliklinikker, og senere i allmennpraksis. Fakultetets politikk for egenproduserte læringsressurser er at de skal være åpent tilgjengelig på internett, og systemet er etter hvert tatt i bruk av andre studiesteder enn UiO. Det har for tiden i snitt ca 270 treff i døgnet. Formålet med prosjektet er å videreutvikle øyedatabasen til et nasjonalt produkt, primært for grunnutdanningene i medisin og optometri, men også med henblikk på videre- og etterutdanning og som en kilde for kunnskapsvedlikehold og "livslang læring". Det skal skje ved å lage en referansegruppe med fagpersoner fra de ulike Utdanningsinstitusjonene. Referansegruppen skal utvikle en fellesspesifikasjon av innholdet i basen, levere materiell og kvalitetssikre produktet. Samarbeidet vil danne grunnlaget for et kontaktnett som kan sikre at basen forblir et produkt til felles nytte. Foruten å utvide/tilpasse kasuistikkene i basen til et felles behov, vil vi også berike programmet med selvtesting for å stimulere en mer studentaktiv læring og gi informasjon til lærerne om hva som er vanskelig å lære. Fakultetet utvikler for tiden funksjonalitet for selvtesting i e-læringsprogram, både multiselect tekstlige spørsmål og mer visuelle tester, eksempelvis gjenkjenning av strukturer på bilder. Disse testene vil også brukes i evalueringen av systemet.

Studier innenfor formgiving, kunst og håndverk ved HiT har vekt på eget praktisk skapende arbeid i materialer på verksteder i dialog med lærere. Dette har gjort at studiene hittil har vært stedsbundene, altså at studentene måtte komme til HiT, bruke verkstedene og få veiledning av en lærer her. Prosjektet ”nettbaserte studier i formgiving, kunst og håndverk” har som målsetting at studiet skal bli mer fleksibelt slik at det når studentgrupper som ikke har anledning til å flytte, samtidig som kvaliteten i innholdet opprettholdes. Studentenes egne verksteder/arbeidsplasser på eget hjemsted skal brukes. Veiledning vil foregå over internett i direkte ”live” diskusjon med lærere og andre studenter. Ny teknologi gjør det mulig å vise frem og veilede på flere typer materialer enn digitale og 2-dimensjonale. Vi vil bruke webkamera, videokamera/hjelmkamera, 3Dscannere, m.m. for å vise gjenstander, detaljer, teksturer, farger og former. Erfaringer fra Vaasa, Reykjavik og Helsinki viser at kunst og håndverksundervisning over internett kan fungere godt, men den kommunikasjonsteknologien vi tar i bruk nå har hittil vært uprøvd.

Prosjektet bygger på våre erfaringer i feltet med utvikling og etablering av flere nettbaserte studietilbud (15stp enheter) innen visuelle kunstfag de siste årene. Prosjektets hoveddel omfatter opprettelsen av nettbasert masterstudium i formgiving, kunst og håndverk, se: http://www.hit.no/nxcnor/content/view/brief/12446 Studiet starter med en samling i starten av august 2008 og strekkes over 3 år med ca 40stp hvert år. Totalt omfang av studiet er 120 stp, akkurat som det campusbaserte masterstudiet. Det blir to-tre samlinger hvert semester. I tillegg blir det nettoverførte forelesninger og veilednings-/kollokvie-/seminar-/diskusjonsmøter på nettet. Studiet har en systematisk og forskningspreget tilnærming til fagfeltet. Faginnholdet omfatter skapende og utøvende virksomhet, fagteori og didaktikk. Det estetiske og skapende område gir erfaring med varierte formgivingsprosesser. Det inneholder også kunstfaglig teori, som gir perspektiv på og kulturelle rammer for egen og andres skapende virksomhet. Det pedagogiske og didaktiske område omfatter didaktiske grunnlagsspørsmål, læreplanspørsmål og lærerens oppgaver innenfor fagfeltet. Det vitenskapsteoretiske og metodiske område omfatter sentrale vitenskapsteoretiske og metodiske temaer, og innebærer teoretiske studier og direkte erfaring med gruppeprosjekt. Masteroppgaven er en forskningsoppgave som gjennomføres selvstendig, under veiledning. Studentene velger en problemstilling og arbeider med skapende arbeid og en avhandling.

Den andre delen av prosjektet, er opprettelsen av årsstudium i Digital mediedesign. Her får studentene økt digital kompetanse og visuell kompetanse. Dette er et grunnstudium som gir kunnskap om bruk av teknologi innen visuelt skapende virksomhet. Studiet omfatter digital bildebehandling, digital grafisk design, web- og informasjonsdesign og mediedesign. Også i denne delen av studiet er det nyskapende hovedpoenget å veilede og kommunisere live på nettet.

Dokumentasjon av hvordan denne nettbaserte undervisningsformen og læringsformen faktisk fungerer, er et viktig element i prosjektet. Følgeforskning foregår kontinuerlig fra prosjektets begynnelse til slutt, for å høste erfaringer og utvikle studiet videre.

Vi mener den største pedagogiske utfordringen med IKT er å sikre gjenbruk og åpenhet rundt de gode idéer man utvikler. Vil vil derfor designe et nettbasert undervisningsopplegg som vil være åpent og tilgjengelig for alle andre høgskoler. HiØ ser på det som svært viktig å bryte med det konkurrerende og privatiserte kunnskapssynet som enkelte aktører i høyere utdanning har. I stedet vil vi satse på en nettverkstenkning der man åpent og uforbeholdent deler kunnskap med andre. Det er vår oppfatning at slike holdninger på lang sikt vil gavne kunnskapsutviklingen i hele utdannings-Norge. I dette prosjektet vil vi derfor bevisst velge å ikke skjule noe av det vi utvikler innenfor en lukket læringsplattform, men heller velge teknologiske løsninger fra det området mange i dag kaller Web 2.0. Den store verdien ved å bruke internett ligger i gjenbruk av læringsressurser. Skolene har i altfor liten grad tatt dette på alvor. Dette nettbaserte studiet i digital kompetanse vi gi lærere en viktig kompetanse som gjør at de kan bruke digitale verktøy på en fornuftig måte i egen undervisning.

Tanken er at vi med dette studiet starter utviklingen av en åpen virtuell møteplass for skolene i Østfold og Høgskolen i Østfold. Her vil lærere utvikle læringsressurser som vil være til glede for hele skole-Norge. På sikt håper vi på at andre høgskoler også vil være med å utvikle den samme møteplassen.