Usortert

”Det åpne klasserom” beskriver høgskolen visjon om å gjøre våre studier tilgjengelig for nye grupper av studenter. En visjon som innebærer at uansett bosted, yrkessituasjon, familieforhold og tid skal Høgskolen i Gjøvik være i stand til å tilby utdanning til den som måtte ønske dette.

Spesielt ved ingeniørutdanningen som er svært sårbar med ht rekruttering er det viktig at vi også utvikler tilbud til andre målgrupper slik at rekrutteringsgrunnlaget øker.

Under visjonen ”Det åpne klasserom” defineres et prosjekt der målet er å teste ut en del produksjonsverktøy for nettbasert læring hvor terskelen for å ta disse i bruk er så lav som mulig. På denne måten håper vi å involvere flest mulig av avdelingens fagansatte. Uttestingen av verktøy anvendes i en 4 – årig desentralisert, fleksibel ingeniørutdanning innen studieretningene bygg og elektro som planlegges igangsatt fra høsten 2008.

En viktig pådriver i dette arbeidet er Oppland fylkeskommune sammen med regionens næringsliv. Gjennom en tilrettelagt modell for personer som befinner seg i en yrkessituasjon og som ønsker en oppgradering av sin kompetanse, vil prosjektet kunne stimulere til nye arbeidsplasser basert på høyere kompetanse, og dermed kunne gjøre regionene mer attraktive for en stabil bosetning og økt verdiskapning.

Prosjektet tar sikte på å utarbeide et nettbasert studium i nettjournalistikk på 10 studiepoeng. Studentene skal arbeide i en virtuell redaksjon der de samarbeider om å publisere sine arbeider på Internett ved hjelp av et nettbasert publiseringssystem. Studentene arbeider individuelt i sitt eget tempo, men deltar samtidig i et fellesskap hvor arbeidet inngår i en større helhet. Prosjektet kombinerer således den teknologiske utviklingen innenfor områdene journalistikk og Internett med et kooperativt læringsmiljø. Internett har ført til at journalistikk som fag er i ferd med å oppleve sin kanskje største revolusjon siden de første aviser så dagens lys for over 200 år siden. Den tradisjonelle avisjournalisten er fortsatt i arbeid, men parallelt med avisene har det vokst frem et bredt tilbud av digitale alternativer. Dette inkluderer avisenes nettsider, dedikerte nettaviser, nyhetsorienterte nettsteder, blogger og ulike typer av forum. Ofte basert på web 2.0 teknologi. Utviklingen har vært eksplosjonsartet og det publiseres i dag mer journalistisk stoff på Internett hver dag, enn den samlede produksjonen i alle verdens aviser i løpet av en uke. Å produsere journalistisk stoff for digital publisering skiller seg fra den tradisjonelle journalistikken på en rekke områder. Mulighetene for løpende oppdatering, bruk av bildeserier, video, flash-animasjoner og lenker skaper nye utfordringer for journalisten. I tillegg til å kunne skrive godt må nettjournalisten også beherske de øvrige muligheter som ligger i Internett som medium og forstå hvordan dette kan benyttes effektivt i informasjonsformidling.

Uttaleferdigheter i norsk som andrespråk viser seg å være en kritisk faktor under bedømmelse avminoritetsspråkliges språklige og profesjonelle kompetanse. Det er flere grunner til at voksnes andrespråksuttale ikke er så god som man kunne ønske. Uttaletrening prioriteres ikke høyt på norskkurs, læreres kompetanse er mangelfull og det finnes få læremidler.Målet med dette prosjektet å utvikle et multimedialt opplegg der temaer knyttes fonetikk, fonologi, tverrspråklige beskrivelser og undervisningsopplegg presenteres. Innholdet vil være visuelle forelesninger med tilhørende illustrasjoner (video + ppt). Disse vil bli supplert med podcasts med relevant innhold. Det vurderes også å utvikle webbaserte øvinger basert på programvaren Hot Potatoes.Den opprinnelige søknaden hadde fokus både på lærere i norsk som andrespråk og på studenter. En begrenset tildeling av midler fører til at forelesninger rettet mot lærerne i første omgang prioriteres.Det vil imidlertid bli utviklet noen studentrettede forelesninger og øvinger, men disse vil være illustrasjoner for lærere.

Prosjekt KIRIO (Kompetansemotor i reiselivet i Oppland) tar utgangspunkt i at Oppland Fylkeskommune har satt kompetanseheving på høyere nivå inn i en langsiktig og helhetlig utviklingsstrategi. I samarbeid med fylkeskommunen og reiselivsnæringen ønsker Høgskolen i Lillehammer å kartlegge, utrede, utvikle og til slutt gjennomføre ett kurs for reiselivsnæringen om service, kalt ”vertskapsrollen”. I flere sammenhenger er det tidligere både kartlagt og tilbudt kurs og studier til målgruppen uten at de i særlig grad er gjennomført. I dette prosjektet ønsker vi å gå dypere inn i problemstillingen på hvorfor. Oppland er Norges største reiselivsfylke og en stor del av næringslivet er basert på reiselivet og tilknyttete områder, inkl. kulturbasert næringsliv. Næringen har en rekke utfordringer, og i år regner en med at ca. halvparten av hotellene i fylket går med underskudd. Reiselivsnæringen i Oppland er sesongavhengig og har i perioder behov for svært mange ansatte. Det har i lang tid vært vanskelig å skaffe kvalifisert personell til ulike stillinger og funksjoner, og vi ønsker bl.a. med dette prosjektet å utvikle en elektronisk håndbok om kartlegging, behovsanalyse og kursutvikling som kan brukes av Fylkeskommunen og næringslivet i fylket. Det er et mål at håndboken og annen erfaring fra prosjektet skal kunne brukes av andre fylker og næringer. Prosjektet består av tre faser:

Fase 1 – Vinter/vår 2007: I samarbeid med OFK og næringen skal det utvikles en metode for å kartlegge behovet i regionen når det gjelder behovet for formell kompetanseheving og samtidig kartlegge målgruppens rammer, behov og ønsker for fleksibilitet og bruk av pedagogiske virkemidler herunder IKT og digitale medier i utdanningen. Det er to tiltak som står i fokus for å utvikle metoden. A) Behovskartlegging av målgruppen B) Gjennomføre 12 timersdagen, som er HiL sin egen ideutviklingsprosess, sammen med reiselivsnæringen, målgrupperepresentanter, Oppland Fylkeskommune, SeLL og fagpersoner fra reiselivsstudiet. (12 timersdagen er en komprimert ideutviklingsprosess som bygger på metodeverktøyet til Stig og Stein Idelaboratorium http://www.stigogstein.no/ ). Metoden som utvikles i prosjektet skal være generell og kunne brukes i ettertid for å kratlegge behov hos andre næringer, for andre fag og andre målgrupper i vår region og andre.

Fase 2 – Vår 2007: Videreutvikling og tilrettelegging av et fleksibelt 15 studiepoeng kurs i service med utgangspunkt i forprosjektet.

Fase 3 – Høst 2007: Tilby og gjennomføre 15 studiepoengs servicestudium finansiert gjennom studieavgift.

Virtuelle læringsarenaer blir av mange sett på som fremtidens plattform for e-læring. Virtuelle samfunn representerer noe nytt når det gjelder muligheter for sosial interaksjon, rollespill, scenarieutvikling, prototyping, utvikling av virtuelle og reelle forretningsmodeller og tekniske simuleringer. Alle disse elementene kan brukes i forbindelse med kunnskapsutvikling og læring. I dette prosjektet ønsker vi å se om teknologien er moden nok til å kunne brukes i produksjonssammenheng (levere standard kurs). Dette er spesielt interessant i et livslang-læringsperspektiv hvor studentene er i jobb og ikke har samme tilgang til læremidler, faglig fellesskap og sosialisering som ”on-campus” studenter har. En del bedrifter og universiteter har allerede lagt en del av sin kurs- og møtevirksomhet til virtuelle verdener som Linden Labs ”Second Life”, de mest kjente er IBM, MIT og Harvard University.

Dette prosjektet er et samarbeid mellom University of Kalmar, Sverige, University of Missouri, USA og Høgskolen i Molde. University of Missouri har allerede drevet undervisning i ca 2 år i Second Life og vil dele sine erfaringer med oss. Kjernen i prosjektet er at vi vil undervise tre kurs (ett fra hver institusjon) i Second Life. Basert på erfraingene vil vi se på tre elementer:

1) Teknisk: Hvor lett kan Second Life integreres med standard programvare som for eksempel e-post, blogg, LMS systemer og videokonferanseløsninger.

2) Læringsfremmende samspill: Vi vil bruke praktiske øvelser som krever samarbeid mellom akademia og arbeidsplassen til studentene. Øvelsene formuleres slik at de tar utgangspunkt i reelle problemstillinger som deres bedrifter står overfor. Samtidig vil vi prøve mentoring hvor Second Life er møteplass mellom næringsliv, akademia og studenter.

3) Studentsosialisering: For å gi fjernstudentene mulighet til å delta i sosiale sammenkomster og faglige nettverk vil vi arrangere sosiale møter og populærvitenskaplige forelesninger i Second Life.

Prosjektet skal skaffe ny kunnskap og innsikt i bruk av læringsplattformer (LMS) i en pedagogisk sammenheng. Hovedfokuset er støtte til innovativ bruk av LMS for å støtte studentaktive læringsformer.

Målet med GOLem-prosjektet er å skaffe bred innsikt i hvordan LMS best kan brukes i en pedagogisk sammenheng, dvs. hvordan LMS kan støtte studentenes læring og øke kvaliteten av undervisningen som tilbys i høyere utdanning. For å nå disse målene prøver prosjektgruppen ut forskjellige LMS-baserte aktiviteter i ulike sammenhenger. Noen av disse aktivitetene er direkte knyttet til studentenes læring (for eksempel LMS-støttet medstudentrespons på bilde- eller tekstproduksjon), mens andre treffer det organisatoriske nivået (for eksempel tilrettelegging for et bedre samarbeid mellom lærerutdanningene og praksisskolene ved bruk av LMS).

En viktig del av prosjektet består i deling av erfaringene. Dette skal skje både i form av erfaringsdelingsseminarer der kun prosjektmedlemmene deltar og i form av erfaringsdeling med andre praktikere innen og utenfor prosjektgruppen (praksisveiledere, andre akademikere og lærere, osv.). Stort vekt skal legges på å undersøke hvordan disse erfaringene kan generere kunnskap av betydning for utføring av lignende prosjekter i andre sammenhenger.

De aller fleste av prosjektmedlemmene har egen pedagogisk praksis som skal være rammen for utprøvingene og refleksjonene over utprøvingene. FoU-arbeidet deres kan best beskrives som praksisbasert refleksjon eller refleksjon i aksjon. En slik metodisk tilnærming er i stor grad inspirert av aksjonsforskning og Schön's teorier om den "reflekterende praktikeren".

Prosjektmedlemmene i GOLem utfører følgende aktiviteter: - refleksjon over egen praksis og identifikasjon av mangler eller områder med potensial for forbedring - oppretting av en "aksjonsplan" for utprøving av nye løsninger med hjelp av LMS eller for evaluering av eksisterende LMS-baserte løsninger. [Med "aksjonsplan" mener vi en detaljert handlingsplan som beskriver de forskjellige aktivitetene i de ulike fasene i prosjektet, de presise målene for hver aktivitet og kriteriene for evaluering av resultatene]

- drøfting av aksjonsplanen i plenum med andre prosjektmedlemmer og eventuelt oppretting av en revidert aksjonsplan

- gjennomføring av utprøvingen eller evalueringen av eksisterende praksis ifølge aksjonsplanen

- fortløpende dokumentasjon av aksjonene mens de pågår

- regelmessig evaluering av aksjonene i forhold til målene spesifisert i aksjonsplanen

- presentasjon av dokumentasjon og evalueringsresultatene til resten av prosjektgruppen

- samling av dokumentasjon og evalueringsresultater i rapporter og/eller artikler, i samarbeid med andre prosjektmedlemmer

- presentasjon av dokumentasjon og evalueringsresultater på nasjonale og internasjonale konferanser.

Formålet med FIBTIE-I er å tilby et deltids, IKT og modulbasert grunnfagsdelen av bachelorstudiet i ingeniørrelatert fag for et bredere aspekt av målegrupper enn ungdomssøkere/fulltidsstudenter. Disse kan være for eksempel voksende arbeidstakere med fulltidsjobb/familier, maskinoperatører eller fabrikkarbeidere som ønsker seg en formell utdanning eller kompetanseheving, uten å måtte si opp sin jobb. Annen målegruppe kan være de som er ferdig utdannet eller allerede sysselsatt ingeniører i fra andre ingeniørdisipliner (bygg, elektronikk, kjemi, data, osv.) som ønsker å utvide sin kompetanse i Teknologisk innovasjon og entreprenørskap (tilsvarende fagdisiplin i industriell økonomi). Flere HiØ-IR (avdeling for ingeniørfag) studenter har vært i disse kategorier men da fulltidsstudiet var det eneste tilbud som fantes i daværende tidspunkter.

Østfold er en industrifylke, med relativt mange sysselsatt i industrien (ca. 22 000 registrert foretak), men med gjennomsnittlig lavt utdanningsnivå (ifr. nasjonal statistikk). Behov for EVU, særlig med kombinert med opplæring på arbeidsplass er dermed stort. FIBTIE-I vil nettopp dekke opp slikt behov. En tidligere (FAFO) undersøkelse har også dokumentert dagens behov for praksisbaserte EVU-tilbud, modulstrukturerte og fleksible formell uttelling, og med kvalitetssikring av arbeidsplassen som læringsarena. Det er samtidig nødvendig å motivere og tilrettelegge for slike utdanningsløp.

Fleksibelt og Integrert Bachelorstudietilbud i Teknologisk Innovasjon og Entreprenørskap – Del I (FIBTIE-I) skal være et alternativt studietilbud av grunnfagsdelen (tilsvarende 60 ECTS) i HiØs eksisterende 3 årlige bachelorstudiet (totalt 180 ECTS) i Teknologisk innovasjon og entreprenørskap (TIE). FIBTIE-I er et konkret samarbeidsledd mellom HiØ og NHO-Østfold om fleksibelt studietilbud, integrert høgskoleutdanning med næringsliv, kompetanseheving og formell yrkesrelatert videreutdanning.

Dei digitale utfordringane som fagundervisning i estetiske fag blir stilt overfor, stiller store krav til fagmiljø med tanke på kvalitet, på kursutforming og i spørsmål om erverving av fagkompetanse. Gjennom utprøving og forsking på bruk av digitale læringsarenar i musikkfaget ynskjer me å forkussera på spørsmål som: -”Kva inneber det å ha digital kompetanse i musikkfaget?” -”Kva for digitale læringsarenaer vil gje effekt for musikalsk læring på ulike nivå?” -”Korleis påverkar innovative digitale læringsarenaer form og innhald i musikkfaglege emne og aktivitetar?” -”Korleis påverkar musikkfagleg innhald utforming og innhald i digitale læringsarenaer?” -”Kva slags nye musikkfaglege aktivitetar vert mogeleg gjennom nye digitale læringsarenaer?” -”Kva rolle speler digitale verktøy for globale kontra lokale og tradisjonelle aspekt ved musikk i samfunn og musikk som fag?”

Prosjektet siktar mot å tilby kompetansegjevande utdanning for musikklærarar, musikarar og musikkstudentar gjennom teknologibasert fleksibel læring og utdanning. Prosjektet tek sikte på å utnytte den tverrgåande kompetansen som har oppstått gjennom samarbeid og erfaringsutveksling mellom Høgskulen Stord/Haugesund , musikkseksjonen (HSH) og utviklingsselskapet Grieg Music Education (GME). Prosjektet har basisen sin i det fleirårige forskingsprosjektet ”Musikkfaget og datateknologien” som undersøkjer ulike sider ved bruk av datateknologi i musikkundervisning slik dei er skisssert i spørsmåla ovanfor.

Prosjektet er knyttet til utviklingen av et mastergradstilbud i folkehelsevitenskap som opprettes ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) fra høsten 2007 i samarbeid med Høyskolen i Oslo (HiO). Folkehelsevitenskap handler om faktorer som fremmer og hemmer helse hos befolkningsgrupper. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid er av natur tverrfaglig og utnytter svært mye av bredden i UMBs kompetanseområde. HiO har spesialkompetanse inne helse- og sosialfag, pedagogikk og fysisk aktivitet.

Tverrfaglig folkehelsearbeid krever kunnskap om ulike kulturer, og i prosjektet møter vi dette på to plan. To Utdanningsinstitusjoner med tradisjonelt ulike fagprofiler skal utvikle en felles forståelse av læringsmål og undervisningsformer, og administrative læringsplattformer skal koordineres. Det andre perspektivet er at læringsformene som velges skal gi handlingskompetanse i en tverrsektoriell arbeidsform. Det bidras til dette med inntak av studenter med ulike type bachelorbakgrunn (med minimum av 15 studiepoeng med helse- og eller sosialfaglig karakter), og i form av pedagogiske læringsformer. Det skal utvikles digitale rike kasus som følger studentene gjennom studiet og som nyttes fra nye synsvinkler i de ulike emnene.

Målgruppen er både den unge studenten som bygger en master rett på en bachelor og den voksne studenten med betydelig arbeidserfaring. Vi må derfor legge til rette for både heltids- og deltidsstudenten. Dette gir utfordringer i forhold til organisering og fleksibilitet, og det er behov for å legge opp studiet med samlinger, arbeid på nett og selvstudium. En rasjonell organisering er også en utfordring i forhold til logistikk av enkeltemner og moduler som ikke repeteres oftere enn nødvendig og gjerne skal åpnes for studenter fra andre studieprogram.

Mål med prosjektet er: · Fleksibel organisering av studietilbudet med en balanse mellom samlinger, arbeid på nett og selvstudium · Felles bruk av ClassFronter mellom UMB og HiO · Utvikling og bruk av rike kasus som grunnlag for tverrfaglig læring og samarbeid. · Utvikling av et godt samarbeidsklima mellom institusjonene som erkjenner, forstår og håndtere faglige og kulturelle forskjeller

Dette prosjektet fører til nyttig kunnskapsutvikling på to forskjellige områder. Det første området er evaluering av kvalitetene ved selve det studiet som utvikles. Hovedproblemstillingen er: På hvilken måte har prosjektet utviklet et innhold, en organisering og en pedagogisk bruk av IKT som støtte for målgruppenes behov? Det andre fokusområdet for evaluering og læring er knyttet til selve utviklingsprosjektet der to, i utgangspunktet ganske forskjellige institusjoner, sammen skal utvikle et helhetlig og fleksibelt studium. Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan utviklingsprosjektet skaper læring og refleksjon i begge organisasjoner som kan ha overføringsverdi til andre samarbeidsprosjekter?

Dette prosjektet er todelt. Eine delen er å gjere ei omfattande og grundig kartlegging av kva digitale læremiddel som finst på nynorsk. Den andre delen av prosjektet er å utarbeide eit kurs på 15 studiepoeng, der ein skal lære å utvikle slike digitale læremiddel på nynorsk. Dette studietilbodet tek sikte på å lære studentane korleis dei sjølve kan lage læringsmateriell basert på ulike medium (t.d. lyd, bilete, tekst og video) og i forskjellig form (t.d. som spel), og deretter distribuere desse over internett og/eller gjennom ulike læringsplattformer.

Både Nynorsksenteret i Volda, IT-forum sitt skulenettverk og Nynorsk Mediesenter i Førde vil inngå som samarbeidspartnarar i prosjektet. To av desse vil også bidra med finansiering. Frå HSF vil tilsette på Informasjonsbehandlingsstudiet og lærarutdanninga delta aktivt.

Digitale læringsressursar, eller pedagogiske læremidlar basert på IKT, kan vere alt frå enkle lyd- eller videoførelesingar distribuert over internett, visuelle simuleringar av ulike fenomen, til avanserte e-læringssmodular. Tilgangen på denne typen læringsressursar – på nynorsk – er i dag heller avgrensa. Eit viktig mål er difor å bidra til ein auka produksjon av slike læremidlar og med det sikre at nynorskelevar får eit breiare tilbod av digitale læringsressursar på si eiga målform.

Før høgskulen kan setje i gang utviklinga av eit nettbasert kurs i produksjon av slike digitale læringsressursar, er det imidlertid mykje nybrottsarbeid som må til. Vi må mellom anna:

Kartleggje tilgjengelege digitale læringsressursar på nynorsk Finne fram til ulike barrierar for gjenbruk av desse ressursane Finne fram til teknologiske standardar som opnar for bruk på tvers av læringsplattformer Avklare kva for teknologiar som høver til produksjon av ulike typar læringsressursar Definere emne som skal inngå i studietilbodet Kursstart våren 2009 I løpet av hausten 2008 vonar høgskulen å ha konkludert med kva for emne som skal inngå i kurset, og alt våren 2009 tek vi sikte på å starta opp med dei første studentane, helst då med ei meir avgrensa gruppe for å skaffe oss erfaring med opplegget. Kurset vil kunne høve både for lærarstudentar, lærarar som vil ta vidareutdanning og for studentar som vil lære seg litt om medie- og læremiddelproduksjon.