Stortingsmelding om kompetanse for framtia

St. meld. nr. 44 (2008-2009) ”Utdanningslinja”, ble presentert fredag den 12 juni. Meldingen legger bla. stor vekt på betydningen av fremtidige utdanningers relevans for arbeidslivet og betydningen av godt samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet. Norgesuniversitetet foreslås betydelig styrket.

For aller første gang fremmes det nå en stortingsmelding om helheten i samfunnets kompetansebehov. I meldingen foreslås tiltak for både grunnskole, videregående skole, høyere utdanning og voksenopplæring. For å dekke samfunnets kompetansebehov og sikre den enkelte et trygt ståsted i arbeidslivet, må frafallet både i videregående og høyere utdanning stanses, sier Solhjell. Han understreker at utdanningslinja betyr å sikre at alle har like muligheter til å ta utdanning og at elever og studenter får en kompetanse samfunnet og arbeidslivet trenger.

Meldingen legger vekt på at det er spesielt avgjørende å investere i utdanning i krisetider, fordi det erfaringsmessig er de ufaglærte som mister jobben først. Det er også et faktum at det i kunnskapsnasjonen Norge blir stadig færre jobber som ikke krever videregående eller høyere utdanning. Målsettingen for regjeringen er å få flere gjennom utdanning som sikrer dem kvalifikasjoner og arbeid.

Bedre gjennomføring i høyere utdanning
Regjeringen er opptatt av tilgangen til høyere utdanning og i revidert nasjonalbudsjett for 2009 ble det opprettet 3800 nye studieplasser. For å sikre tilstrekkelig kompetanse og at flere fullfører en grad i høyere utdanning, vil regjeringen også gjøre høyere utdanning mer praksisnær og bedre innrettet mot arbeidslivets behov. Derfor foreslår regjeringen flere tiltak for å styrke samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet. Egne råd for samarbeid med arbeidslivet foreslås opprettet ved hver institusjon. Det lanseres også en mulighet for alle studenter til å ta frivillig praksis som en del av utdanningsløpet.

- Vi ønsker å opprette råd for samarbeid med arbeidslivet ved alle universiteter og høyskoler. I tillegg ber vi om forslag på hvordan bachelor-graden kan bli mer yrkesrettet. Disse studiene må gjøres mer relevante slik at de passer til etterspørselen i næringslivet, samtidig som vi ikke mister den vitenskapelige forankringen i fagene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

Regjeringen satser videre på fagskolene og ønsker at tilbudet skal videreutvikles nå når ansvaret flyttes til fylkeskommunene. Derfor er det foreslått bevilget penger til mellom 400-450 nye fagskoleplasser i revidert nasjonalbudsjett. I meldinga foreslås det også å opprette et eget fagskoleråd.