Sett under eitt - ny struktur i høgare utdanning, NOU 2008: Stjernøutvalet

Stjernø-utvalet, i NOU 2008:3 Sett under eitt - ny struktur i høgare utdanning, foreslår å leggje ned små høgskular som har mange nettstudentar og desentraliserte studietilbod for vaksne. Dei kan erstattast av IT-støtta fjernundervisning og universitetseigde studiesenter.

Regjeringa oppnemnte i 2006 eit utval leia av professor Steinar Stjernø for å vurdere den vidare utviklinga av norsk høgare utdanning. Tysdag la utvalet fram utgreiinga si. Den blir no send på høyring med frist 1. mai. Rapporten og høyringsfråsegnene gir grunnlag for ei stortingsmelding og vidare behandling i Stortinget.

Innspel frå Norgesuniversitetet

Noregsuniversitetet har gitt utvalet innspel i fleire omgangar, spesielt om

• Insitament for meir arbeidslivsrelatert vidareutdanning.
• Samarbeid mellom arbeidsliv og høgare utdanning
• Balansering av innsatsområde/insentivområde i høgare utdanning.

Last ned dei skriftlege innspela under "vedlegg".

Noregsuniversitetet vil også gi innspel i høyringsrunden. Allereie 5. februar blir NOUen drøfta i Norgesuniversitetets ekspertgruppe for samarbeid mellom høgare utdanning og arbeidslivet. Den 14. februar inviterer NHO og Unio til ope frukostmøte om kva forslaga får å seie for samarbeid høgare utdanning - næringsliv.

Etter- og vidareutdanning ikkje behandla

Mandatet til utvalet var blant anna å vurdere tiltak slik at strukturen av universitet og høy­skular

• sikrar samspel med lokalt og regionalt arbeids- og samfunnsliv, slik at institusjonane
• gir god nasjonal dekning av utdanningstilbod for søkjarar med ulike ønske og behov
• innfrir behova til voksane for etter- og vidareutdanning på høgare nivå, blant anna ved bruk av IKT-baserte studieopplegg og desentraliserte tilbod

Det ligg allereie føre eit omfattande utgreiingsmateriale om etter- og vidareutdanning. Utvalet valde derfor å ikkje behandle det som eit eige tema. Fagskulane og fagskuleutdanning er ikkje omtalt i utgreiinga i det heile.

Spesiell vurdering av høgskular

Utvalet utførde ein eigen analyse av produktiviteten til dei einskilde statlege høgskulane, kor mange vaksne studentar, kor mange studentar på fjernundervisnings- og desentraliserte studium, mengd søkjarar til tradisjonelle (samordna)opptak samt kor mange tilsette med 1. stilling.

Konklusjonen blei at fleire, - eksempelvis Høgskulen i Nesna og studiestader ved Høgskulen i Hedmark, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Telemark, - bør vurderast nedlagte.  Sidan dei allereie har mange vaksne fjernstudentar, kan tilboda erstattast ved å bruke IKT-baserte løysingar og fleksible studieopplegg.

Paradoksalt nok kan lærestader som har lukkast med å rekruttere nye studentgrupper til fleksible høgskulestudium, gjennom dette ha vist at ein ikkje er avhengig av ein fysisk campus, - som dermed kan leggjast ned. Utvalet skriv at framtida for slike små studiestader bør vurderast, same kva overordna institusjonsstruktur som blir vald.

Stor løyving til undervisningssamarbeid

Utvalet foreslår at det blir innført ei strategisk undervisningsløyving i finansieringssystemet med omtrent same omfang som den strategiske forskingsløyvinga (fleire hundre millionar). Det strategiske undervisningsbidraget kan eksempelvis brukast til:

• Etablering av nye tilbod som det er behov for nasjonalt.
• Stimulering av samarbeid mellom institusjonar om for eksempel etablering og drift av studietilbod. For eksempel kan det etablerast ein pott som institusjonane blir inviterte til å søkje midlar frå etter visse kriterium.
• Stimulering av samarbeid med regionalt og lokalt nærings- og arbeidsliv

Senter for framifrå undervisning

Utvalet meiner det er viktig å stimulere til utvikling og innovasjon i læringsmåtar og pedagogisk tilrettelegging, heve kvaliteten og signalisere at undervisning og forsking er sidestilte oppgåver for universitet og høgskular. Utvalet foreslår derfor å etablere 10 til 20 Sentre for framifrå undervisning, etter inspirasjon av ordninga med Sentre for framifrå forsking. Desse bør finansierast med omlag 50-100 millionar kroner per år. Sentera må kunne vere tverrinstitusjonelle. Kriteria for løyving kan blant anna vere:

• høgt fagleg nivå
• samanheng mellom forsking og undervisning
• pedagogisk tilrettelegging med fokus på læringsutbytte
• samarbeid med arbeids- og næringsliv
• student/kandidattrivsel
• nettverk/samarbeid med andre miljø innanfor eller utanfor institusjonen
• formidling/overføringsverdi

500 millionar til kompetanseheving i dei korte profesjonsutdanningane

Utvalet viser til behov for betre formell kompetanse hos personalet i dei korte profesjonsutdanningane, og foreslår at Kunnskapsdepartementet tek initiativ til eit program for kompetanseheving med eit omfang på 50-100 millionar kr. årleg i fem år. Utvalet ber dei einskilde institusjonane og dei faglege rådsorgana under Universitets- og høgskulerådet ta initiativ for å styrkje studiekvaliteten.

Forslaget om Sentre for framifrå undervisning bør vurderast supplert med eigne sentre for framifrå profesjonsutdanning for å heve statusen til utdanningane og understreke eigenarten deira. Praksis­opplæringa bør i større grad enn no blir sidestilt med opplæringa ved utdanningsinstitusjonane og ansvarsdelinga mjøl­lom institusjon og praksisfelt bør gjennomgåast.

Universiteta og høgskulane sin kontakt med samfunns- og arbeidsliv

Utvalet viser til rapportar frå OECD, som konstaterer at sjølv om sentrale styresmakter legg vekt på det såkalla samfunnsoppdraget til universitet og høgskular (den tredje oppgåva), har dette blitt ein sekundær aktivitet som ikkje er integrert i primæroppgåvene utdanning og forsking på ein god måte.

Ingen incentiv i finansieringssystemet

Insentivsystema i Noreg opp­muntrar ikkje spesielt til regionalt samarbeid, og den institusjonelle forankringa av regionalt arbeid ved lærestadene er gjennomgåande svak. I ein studie frå 2007 for Kunnskapsdepartementet, blir det konkludert med at institusjonane må utvikle meir målbare og operasjonelle målsetjingar for eksternt samarbeid, og at insentivt- og meritte­ringssystemet må innrettast slik at det gir utteljing for institusjonane og personalet deira.

Ei spesialkompetansegruppe nedsett av Norgesuniversitetet kom fram til dei same konklusjonane. Utvalet drøfter moglegheita for å innføre ein indikator for samarbeid med lokal og regionalt samfunns- og næringsliv i finansieringssystemet, men utvalet er generelt skeptisk til at systemet skal innehalde for mange indikatorar.

Stimulering via rapporteringssystemet og strategiske løyvingar

I staden blir foreslått blant anna å stimulere til regionalsamarbeid gjennom strategiske løyvingar, for eksempel ein pott som målretta sin mot tiltak knytte til lokalt og regionalt engasjement og samarbeid med arbeids- og samfunnsliv. Styringsdialogen mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonane må bli meir eksplisitt med omsyn til bidrag til regional utvikling.

Same kva endringar som blir gjort i finansieringssystemet, foreslår utvalet at det blir utvikla indikatorar som systematisk måler og evaluerer institusjonane sin aktivitet retta mot samfunns- og arbeidsliv. Dette kan innarbeidast. i rapporteringssystemet til institusjonane.

Koordinering og samarbeid

Utvalet skriv at typisk for mykje av det regionale mobiliserings­arbeidet er at eigardepartementet til universiteta og høgskulane, det noverande Kunnskapsdeparte­mentet, har vore relativt lite engasjert. Det er andre departement som har vore pådrivarane. Samtidig har satsingane ofte vore fragmenterte og hatt karakter av tidsavgrensa punktinnsatsar.

Utvalet tilrår for det fyrste at innsatsen og interessene til ulike offentlege styresmakter og departement blir koordinerte betre. Dette er fyrst og fremst eigardepartementet sitt ansvar.

For det andre må det stimulerast til auka direkte samhandling og samarbeid med arbeidslivet: Institusjonane må samarbeide med arbeidslivet i utviklinga av studietilbod, dei må i større grad gi studentane oppgåver i arbeidslivet, det må bli større merksemd om ulike former for praksis og ekstern rettleiing, og det bør leggjast meir til rette for utveksling av tilsette, både i forsking og undervisning.  Entreprenørskapsopplæring er ei anna viktig oppgåve. Samarbeidet med arbeidslivet må bli meir systematisk og mindre sporadisk og eldsjel­drive enn i dag.

Samfunnskontakt del av kjerneverksemda

Den randsoneverksemda som har vore bygt opp, har til ein viss grad fremja tettare kontakt og samarbeid mellom dei høgare utdanningsinstitusjonane og regionalt arbeids- og samfunnsliv, men det kan stillast spørsmål ved om den ikkje nokre gonger også har fungert som ein buffer som har "verna" primæroppgåvene utdanning og forsk­ing og friteke institusjonane frå å utvikle eigne offensive strategiar. Samfunnsoppdraget til institusjonane må i større grad enn i dag blir sett på som ein integrert del av primæroppgåvene utdanning og forsking, og i mindre grad som ei tredje oppgåve som kjem i tillegg.

Ny nærings-master

Utvalet foreslår å utvikle den komande ordninga med nærings-phd. og følgje den opp med ein formålstenleg opptrappingsplan. Etter mønster av fagopplæringa i arbeidslivet kan det også vere aktuelt å utvikle ein bedrifts­master i samarbeid mellom høgare utdanningsinstitusjonar og verksemder som tek på seg eit ansvar for læringa. For å styrkje tilknytinga til arbeidslivet tilrår utvalet også at det blir satsa på å prøve ut nye studiemodellar og læringsformer som i større grad integrerer teori og praksis.

Samarbeid med studiesentera

Det blir også tilrått at Kunnskapsdepartemen­tet får laga ein strategi for å utvikle det eksterne samarbeidet på ein betre, meir systematisk og heilskapleg måte enn det som er til­felle i dag. I den samanhengen må også forholdet mjøl­lom dei høgare utdanningsinstitusjonane og det aukande talet lokale studiesenter blir opp teke til vurdering, slik at det kan utviklast rasjonelle samarbeidsløysingar og system for kvalitetssikring.

Betre kunnskap om samarbeid mellom akademia og arbeidsliv

Utvalet foreslår at Kunnskapsdepartementet tek initiativ til studiar som vil føre til eit betre kunnskapsgrunnlag om konkrete effektar av samarbeid mellom høgare utdanning og arbeidsliv, ikkje minst for å kunne målretta tiltak og prioritere samarbeidsaktivitetar på ein betre måte enn i dag. Utvalet viser til dei programma Noregs forskningsråd har sett i verk for å styrkje innovasjon gjennom samarbeid mellom forskingsinstitusjonar og regionalt næringsliv, og støttar dette. 

Større og meir slagkraftig

Utvalet viser elles til forslaga sine for å skape større institusjonar og meir slagskraftige fagmiljø, og meiner desse framlegga vil gi institusjonar med betre føresetnader for å vere aktivte i høve til arbeids- og næringslivet i omlandet sitt.

Dissens om konsentrasjon

Utvalsmedlem Marianne Harg, president i Tekna og seksjonssjef i Norsk Hydro, har teke dissens på fleire punkt, blant anna forslaget om samanslåingar til 8-10 fleircampus-universitet.  Ho fryktar at store landsdelsuniversitet kan øydeleggje for nærleiken til samfunnet rundt.  På Gjøvik har dei fått det til. Gjennom godt samarbeid med den lokale industrien utviklar dei ingeniørstudia som er skreddarsydde lokalt kompetansebehov. Det er dette som bør vere den viktige rolla til høgskulane. Og den må få blir utvikla av høgskulane og regionen i nært samarbeid, skriv ho i ein kronikk i Aftenposten

Teknologisk utvikling

Det er sannsynleg at den teknologiske utviklinga kjem til å vere ein enda viktigare rammefaktor for høgare utdanning i den nærmaste 10 - 20 - årsperioden enn den har vore i den føregåande, skriv utvalet i omtalen sin av kontekstar og dagens situasjon. Sjansane for samarbeid om forsking, deling og analyse av data og formidling av studieprogram og undervisningstenester på tvers av institusjons- og lande­grenser aukar radikalt.

• For det fyrste påverkar teknologien kvar og når det blir lært, og utfordrar fortidas avgrensingar om at læring må skje ved lærestaden til fastsette tider.
• For det andre kan IKT påverke kva som blir lært. Sidan faktakunnskap er lettare tilgjengeleg, kan det bli viktigare i mange samanhengar å leggje større vekt på dugleikar, kjeldekritikk og kompetanse enn på tileigning av fakta.
• For det tredje kan IKT påverke måten kunnskap blir tileigna på. IKT kan hjelpe til at studenten kjem enda meir i sentrum for læringa og i større grad formar sin eigen læringssituasjon.
• For det fjerde kan IKT gi auka tilgang til høgare utdanning for nye grupper - grupper som elles kanskje ikkje ville delta - og gi høve for etter- og vidareutdanning for personar som er i arbeid.
• For det femte kan IKT påverke kven som er lærarar. I fjernundervisning kan ein lettare bruke både lærarkrefter frå andre nasjonale og internasjonale institusjonar og personar med spesiell kompetanse i arbeidslivet.

Lite endring i høgare utdanning

Situasjonen i dag er likevel at IKT har ført til mindre endringar i høgare utdanning enn mange trudde ville skje for ti år sidan, og endringane er mindre enn på mange andre tenesteytande område, skriv utvalet. IKT har hatt meir innverknad og bruk i administrative tenester og funksjonar enn på det pedagogiske innhaldet og innretninga av fagtilbodet. På den anna side har bruk av IKT hatt stor verdi for studentane når det gjeld tilgang til informasjon, ulike former for kommunikasjon og større grad av fleksibilitet i studiesituasjonen.

Teknologi integrert i studiekvardagen

Som eksempel på at teknologi i aukande grad vil bli ein integrert del av studiekvardagen, skildrar utvalet eit forsøk ved University of Minnesota, som ser på samanhengen mellom bruk av sosial programvare og interaktive skjermar, fysisk utforming av lokala og pedagogiske løysingar. Utvalet trekkjer også fram det Noregsuniversitet-støtta samarbeidet Høgskolen i Molde har inngått med Högskolan i Kalmar og Central University of Missouri om eit virtuelt campusområde i Second Life. Også Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har reservert tid på denne campusen.

Felles utvikling av digitale læringsressursar

I andre land har eit sett at høgare utdanningsinstitusjonar har gått saman om å utvikle digitalt læringsmateriale, og mange norske institusjonar vil truleg ikkje ha ressursar til å gjere det aleine, fordi tilrettelegginga medfører investeringar og arbeidskrevjande nybrotsarbeid som føreset ein kritisk masse av studentar, kommenterer utvalet.

Ein meir kunnskapsbasert utdannings- og forskingspolitikk

Utvalet kommenterer elles at dei i arbeidet sitt har mangla eit godt forskingsbasert kunnskapsgrunnlag for drøftingane. For eksempel er det vesentlege kunnskapshol om styring og leiing, forholdet mellom utdanning og arbeidsliv, samt effektar av finansieringssystem og insentiv. Utvalet foreslår blant anna at det blir laga systematiske kunnskapso­versiktar innanfor forsking om høgare utdanning, gjerne med utgangspunkt i nokre miljø som får eit særleg ansvar for dette. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta har eit slikt ansvar innanfor helsesektoren.

Sei meininga di

På nettstaden stjernoe.no. <http://stjernoe.no> kan publikum skrive kommentarar til utvalet. I skrivande stund er siste innlegg frå "Kath", som blant anna seier:

... Selv er jeg en studerende 3 barnsmor, hadde jeg vært nødt til å flytte med mine 3 barn til Oslo, Trondheim, Stavanger, Tromsø eller Bergen hadde jeg antagelig ikke begynt å studere, dette gjelder nok mange flere enn meg. Har ikke Stjernø-utvalget tro på at det finnes lovende fagfolk blant oss som har skaffet oss litt flere forpliktelser enn den gjennomsnittlige student? ..

Lenkjer:

NOU 2008:3 Sett under ett - Ny struktur i høyere utdanning:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/NOUer/2008/NOU-2008-3.html?id=497182

stjernoe.no:
http://stjernoe.no/