Oppsummering fra Seminar på Hurtigruta 19.11.2007 om styrket samarbeid mellom arbeidsliv og høgre utdanning.

Et seminar om styrket samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning ble holdt 19.-21.09.2007 på Hurtigruta. Dette er en oppsummering fra seminaret.

Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv inviterte til seminar om å gi situasjonsbeskrivelser, samle erfaringer og komme med forslag til stimuleringstiltak på dette viktige området

1. Nasjonale oversikter over hva som forgår.

Sveinung Skule fra Kunnskapsdepartementet presenterte et utkast til innspill fra en arbeidsgruppe i departementet som har sett på kompetanse for innovasjon. Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for en stortingsmelding om innovasjon som skal foreligge i løpet av neste år. Seminardeltakerne ble invitert til å sende innspill om arbeidsgruppens forslag om arbeidslivets muligheter for kompetansedrevet innovasjon og verdiskapning. Hva slags utdanningssystem må vi ha for å fremme innovasjon?

Mari Opsahl, Rambøll Management presenterte et utredningsprosjekt som de har utført for Kunnskapsdepartementet om samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv. En sentral del av oppgaven var å utarbeide enn typologi over samarbeidsaktiviteter.

I utredningen ble det påpekt at det har skjedd en akademisering av høgskolesektoren. Det trengs derfor finansierings- og meritteringsformer som er tilpasset et samarbeid med arbeidslivet. Utdanningsinstitusjonene må stimuleres til å utarbeide operasjonelle og målbare mål og næringslivets representanter bør i større grad tas inn i utdanningsinstitusjonenes styrer. For få studenter deltar i slikt samarbeid og det oppfordres til å legge bedre til rette for å få studenter inn i slike samarbeidsopplegg. Vi må vite mer om effektene av samarbeidet og det anbefales å sette i gang systematiske undersøkelser som ser på dette.

Det ble opplyst at Kunnskapsdepartementet allerede er i ferd med å forberede av forstudie av effekter av samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for departementet.

2 Nyskapende studietiltak som bygger på et tett samarbeid med arbeidslivet.

Det ble holdt innledninger om:

Mastergrad i Systems Engineering (industrimasteren). Et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom høgskolen i Buskerud og bedrifter i Kongsbergregionen. Det første året av en mastergrad i Systems Engineering er gjennomført. Det finnes et:

- fulltidsstudium med utplassering i industrien, 3 år

- deltidsstudium for ansatte i industrien (etter og videreutdanning), 4 år

Det skal settes mål for læringsdelen knyttet til praksis som skal gi studiepoeng. Det må tenkes helhetlig. Hva læres i praksis og hva betyr dette for målene. Praksisen må allikevel ikke presses alt for mye inn i bestemte rammer. Det er ulik oppfatning av hva som er læring på arbeidsplassen.

Dette mastergradsopplegget hadde økonomisk drahjelp fra Norwegian Centres of Expertice som var avgjørende for å få dette til. Det ble stilt spørsmål om det bør foreslås at midler øremerkes til slike skreddersydde programmer.

St. Olavs hospital i Trondheim. Et praksisprosjekt ved helse Midt-Norge St Olavs hospital i samarbeid med høgskolen i Sør- Trøndelag og Trondheim kommune.

Slagenheten ved St Olavs hospital ledet prosjektet. Hovedmålet var å utvikle en tverrfaglig praksis på tvers av forvaltningsnivåer for 3. års sykepleie- og fysioterapistudier. Behandlingsmetoder og samarbeidsformer i helsesektoren har endret seg. Dette bør gjenspeiles i profesjonsutdanningenes innhold i forhold til teori og praksis.

Det ble gjennomført en 7 ukers felles praksis for sykepleiere og fysioterapeuter. Det ble etablert en refleksjonsgruppe i praksisperioden og en gruppe som reflekterte over praksisen i ettertid som begge fungerte bra. Erfaringen med opplegget viste at tverrfaglighet og ulike forvaltningsnivåer var vanskelig å forene. Opplegget var for ressurskrevende til at alle studentene kunne gå igjennom dette.

Høgskolen i Akershus. Samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og bedrifter.

Det ble presentert refleksjoner knyttet til studentenes læring av samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og bedrifter:

Praksis studentene ønsker at praksis foregår over lengre tid og på faste ukedager

Deltakelse Studentene opplevde seg selv som deltakere i fellesskapet

Identitet Studentene utviklet en form for identitet fordi oppgavene var reelle i bedriften

Mening studentene trekker frem arbeidsoppgaven som det viktig. Det ble vist til at studentene var positive til den helhetlige læringen, og ikke bare faget.

Praksisbasert læring. Eiendomsutvikling og eiendomsforvaltning, Universitetet i Agder

Opplegget innebærer at studentene på det økonomisk-administrative studiet i 3. år i bachelor programmet har tilbud om å tilbringe et helt semester i vertsbedriften, bortsett fra tre teoriuker. Første uke i semesteret, en uke ca midt i semesteret og en avsluttende uke er teoriuker. Studentene får relevant oppgave i bedriften første dagen. En ansatt i bedriften har ansvaret for studentens arbeidsinnsats og læring. I teoriukene brukes mange forelesere fra praksisfeltet. Hele programmet koordineres av en faglig ansatt på universitetet. Det gis 30 studiepoeng for hele semesteret pga en oppgave, skriftlig sensur og muntlig sensur

Studentene mente at praksisen løftet studentene faglig og var nyttig. De fikk synspunkter på mange teorier. Det var lett å relatere nytt til praksisperioden. Fordel å være to studenter i samme praksis. De fikk tilgang til ny programvare. For at et slike opplegg skal kunne gjennomføres må studenten, studiestedet og bedriften være positive. Også viktig med engasjerte faglærere. De fleste av bachelorstudentene ble motivert til å forsette med et arbeidsrelatert masteropplegg. Det ble etablert god kontakt mellom bedrifter og universitetet.

Finansieringen har gått via HSH (Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon) som en del av "Lærlingprosjektet".

Bachelor i ingeniørfag, bygg, prosjektstyring og ledelse ved høgskolen i Gjøvik

Studiet starter opp høsten 2007. Arbeidsplassen skal være en viktig læringsarena hvor studenter erfarer praksis og observerer problemområder for senere refleksjoner (refleksjonsnotat) på høgskolen. Læring på byggeplassen skal utgjøre 20 ukers arbeidsinnsats fordelt gjennom hele studiet med 5 uker som skal forgå på byggeplassen eller relatert til denne.

Det var bransjen som bestemte omfanget av praksisen. Lærerne ved høgskolen skal veilede og tilrettelegge for gode studiesituasjoner. Bedriften har ansvaret i forhold til praksisdelen.

Realfagsatsing i regionene. Høgskolen i Østfolds satsing.

Høgskolens samlede satsing handler om å bidra til den nasjonale satsingen på realfag i alle ledd i opplæringen og utdanningen. Det anbefales at realfagsatsingen samles et sted som et vitenskapssenter der elever og lærere møtes. Prosjektet er støttet av fylkeskommunen, utdanningsdirektoratet og fylkesmannen.

3. En håndbok til styrket samarbeid

Alle deltakerne på seminaret på hurtigruta ble oppfordret til å komme med innspill om hva et slik håndbok skal inneholde. Seminaret ble delt inn i grupper som fremsa innspillene i plenum, og gule lapper som inneholdt forslagene ble overlevert til Margrete Posti Rød og Monika Kristin Vik som skal utarbeide håndboken.

4. Faglige og politiske prosesser og våre anbefalinger

Et forslag til notat om samarbeid mellom næringslivet og høyere utdanning var utarbeidet til seminaret som innspill til Stjernø - utvalget og innovasjonsmeldingen. Hvilke tiltak er viktig for å få fart på læringen i praksis. Noen av kommentarene som kom frem:

Utfordringer for utdanningsinstitusjonene:

Avsnittet om at læringsoppgavene bedriftene påtar seg må være frivillig, må nyanseres. Når bedriftene har inngått en avtale så er det en forpliktelse. Hva som skal være frivillig og hva som skal være obligatorisk må avtales på forhånd Det må utvikles en kultur der refleksjonen over det arbeidet som er gjort i bedriften er med på å heve kompetansen. Legge inn tid for dette i hvert prosjekt. Det ble vist til at krevende kunder fører til læring Et ønske om at høgskolene forsker på problemstillinger relatert til sykehusene Universitetet i Agder tok utgangspunkt i bedriftenes problemstilling for oppgavene Etter- og videre utdanning må ikke glemmes i denne sammenhengen. Se til de gode modellene som høgskolen i Buskeruds modell Det trengs et koordinerende administrativt organ med frie midler slik som opplæringskontorene til fagopplæringen. Dette skaper kontinuitet. Sykepleierutdanningen og lærerutdanningen får penger til utplassering. Fysioterapiutdanning har ikke penger til dette. Ønskelig å få tilbake øremerkede bevilgninger og ikke midler som en del av en Rammebevilgning Legge opp til at finansieringen blir endret i forhold til hvilken kontakt utdannings- institusjonene har med bedrifter Være tydeligere på å formulere mål Opprette et næringsutvalg NCE ( Norwegian Centres of Expertice) kan brukes som finansiering som grunnlag for en master som eksemplet på høgskolen i Buskerud viste Det må finnes spesielle virkemidler rettet inn mot dette samarbeidet Opprette et eksternt organ med ekstern representasjon som kan brukes strategisk Få til konsepter der kunnskap effektivt og fort bringes ut til bedriftene. EVU blir en del av dette Få frem hva som er nyttig for begge parter Hvordan utplasseringen skjer må være opp til den enkelte institusjon å bestemme Holdningene til utdanningsinstitusjonene må endres

Utfordringer for virksomhetene:

Bytte mentorplasser mot å få FOU informasjon Høgskolen gir kurs for bedriftenes veiledere som gir kurspoeng Differensiere mellom næringene -handel og servicenæringene er små virksomheter som trenger tilskudd for å delta i slikt samarbeid Må finne et balansepunkt på virkemidlene slik at de ikke blir for generelle og ikke for spesielle. Fagopplæringen gir et beløp for hver lærling. Dette fungerer og må kunne anvendes på høyere utdanning. Dialogen mellom partene er viktig Utgangspunktet må tas i bedriftenes behov som kan gi ulike ordninger

Utfordringer for myndighetene:

Hvordan sikre kvalitet. Hvordan kan studenten være sikker på at bedriftsplassen de kommer til gir kvalitet Ulike behov for ulik utdanning. Hvordan man gjør det må differensieres. Bedriftene bør få noe igjen for eksempel skattelette. Veiledningen bør inneholde noe om offentlig tilskuddsordninger som finnes for slikt samarbeid Det må finnes incentivordninger som supplerer det som er Hvordan få til at studentene blir i regionen hvis høgskolene slås sammen. Tydeligere på arbeidsdeling mellom høgskolene Myndighetene oppretter et fond for slikt samarbeid der bedrifter og utdanningsinstitusjoner er representert og fordeler midler etter visse kriterier.

Hvordan få til en bredere sosial rekruttering til universitetet og høgskoleutdanningen

Y- veien en annerledes vei å rekruttere på Lovfestet rett til realkompetanse EVU gir muligheter for de som er ansatt i bedrift Kongsbergs industrimaster er et godt tiltak Regionale tiltak som enkeltkurs som kan bli til en mastergrad der nærhet til arbeidssted er viktig. Incentivordninger må knyttes til denne oppgaven for at universiteter og høgskoler skal få til dette Det dreier seg om et tilpasset studieforløp. Ikke standardiserte studieløp Nettbaserte studier kan brukes av de som er i arbeid og over hele landet Finne frem til gode utenlandske modeller for utplassering Ufarliggjøre utdanningen. Nettbasert utdanning kan skape frykt (Seminar19.-21. september 2007)