Interaktiv læring i øyefaget

Erfaring har vist at det er vanskelig å finne nok pasienter med relevante diagnoser til medisinstudentundervisningen slik at de får sett og undersøkt mange nok pasienter. På øyeavdelingene der den kliniske delen av undervisningen foregår, ser man at pasientene har stadig kortere liggetid, og flere pasienter enn tidligere behandles poliklinisk. Dette gjør at færre pasienter enn tidligere er tilgjengelige i undervisningen, og kvaliteten på undervisningen lider. For å sikre tilfredsstillende undervisningskvalitet har Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo de siste årene utviklet e-læringsprogram som støtte for tradisjonell klinisk undervisning. E­læringsprogram brukes særlig for dynamiske framstilinger, for eksempel av undersøkelsesteknikker, og for visuell informasjon, som øyefaget er et eksempel på. I et fag som medisin vil det aldri være aktuelt å basere seg utelukkende på e-læring eller fjernundervisning. Den pasientnære, lærerledete undervisningen er avgjørende for å bli en god helsearbeider. E-læring utgjør imidlertid et viktig supplement som gir studentene anledning til å forberede seg på pasientundersøkelser, repetere og innøve sentrale kunnskaper og ferdigheter i eget tempo. I øyefaget har fakultetet utviklet en database med kliniske kasuistikker. Det er lagt vekt på å lage kasuistikker av de vanligste øyesykdommene, men også mer sjeldne tilstander er tatt med. Pasienthistoriene er laget for å være mest mulig lik en vanlig konsultasjon, enten hos allmennpraktikeren, eller i mer kompliserte tilfeller slik det fortoner seg hos en spesialist. Studentene får innblikk i diagnoser de vil møte både i uketjenester og poliklinikker, og senere i allmennpraksis. Fakultetets politikk for egenproduserte læringsressurser er at de skal være åpent tilgjengelig på internett, og systemet er etter hvert tatt i bruk av andre studiesteder enn UiO. Det har for tiden i snitt ca 270 treff i døgnet. Formålet med prosjektet er å videreutvikle øyedatabasen til et nasjonalt produkt, primært for grunnutdanningene i medisin og optometri, men også med henblikk på videre- og etterutdanning og som en kilde for kunnskapsvedlikehold og "livslang læring". Det skal skje ved å lage en referansegruppe med fagpersoner fra de ulike Utdanningsinstitusjonene. Referansegruppen skal utvikle en fellesspesifikasjon av innholdet i basen, levere materiell og kvalitetssikre produktet. Samarbeidet vil danne grunnlaget for et kontaktnett som kan sikre at basen forblir et produkt til felles nytte. Foruten å utvide/tilpasse kasuistikkene i basen til et felles behov, vil vi også berike programmet med selvtesting for å stimulere en mer studentaktiv læring og gi informasjon til lærerne om hva som er vanskelig å lære. Fakultetet utvikler for tiden funksjonalitet for selvtesting i e-læringsprogram, både multiselect tekstlige spørsmål og mer visuelle tester, eksempelvis gjenkjenning av strukturer på bilder. Disse testene vil også brukes i evalueringen av systemet.