Folkehelsevitenskap- e-læring på tvers av fag og institusjoner

Prosjektet er knyttet til utviklingen av et mastergradstilbud i folkehelsevitenskap som opprettes ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) fra høsten 2007 i samarbeid med Høyskolen i Oslo (HiO). Folkehelsevitenskap handler om faktorer som fremmer og hemmer helse hos befolkningsgrupper. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid er av natur tverrfaglig og utnytter svært mye av bredden i UMBs kompetanseområde. HiO har spesialkompetanse inne helse- og sosialfag, pedagogikk og fysisk aktivitet.

Tverrfaglig folkehelsearbeid krever kunnskap om ulike kulturer, og i prosjektet møter vi dette på to plan. To Utdanningsinstitusjoner med tradisjonelt ulike fagprofiler skal utvikle en felles forståelse av læringsmål og undervisningsformer, og administrative læringsplattformer skal koordineres. Det andre perspektivet er at læringsformene som velges skal gi handlingskompetanse i en tverrsektoriell arbeidsform. Det bidras til dette med inntak av studenter med ulike type bachelorbakgrunn (med minimum av 15 studiepoeng med helse- og eller sosialfaglig karakter), og i form av pedagogiske læringsformer. Det skal utvikles digitale rike kasus som følger studentene gjennom studiet og som nyttes fra nye synsvinkler i de ulike emnene.

Målgruppen er både den unge studenten som bygger en master rett på en bachelor og den voksne studenten med betydelig arbeidserfaring. Vi må derfor legge til rette for både heltids- og deltidsstudenten. Dette gir utfordringer i forhold til organisering og fleksibilitet, og det er behov for å legge opp studiet med samlinger, arbeid på nett og selvstudium. En rasjonell organisering er også en utfordring i forhold til logistikk av enkeltemner og moduler som ikke repeteres oftere enn nødvendig og gjerne skal åpnes for studenter fra andre studieprogram.

Mål med prosjektet er: · Fleksibel organisering av studietilbudet med en balanse mellom samlinger, arbeid på nett og selvstudium · Felles bruk av ClassFronter mellom UMB og HiO · Utvikling og bruk av rike kasus som grunnlag for tverrfaglig læring og samarbeid. · Utvikling av et godt samarbeidsklima mellom institusjonene som erkjenner, forstår og håndtere faglige og kulturelle forskjeller

Dette prosjektet fører til nyttig kunnskapsutvikling på to forskjellige områder. Det første området er evaluering av kvalitetene ved selve det studiet som utvikles. Hovedproblemstillingen er: På hvilken måte har prosjektet utviklet et innhold, en organisering og en pedagogisk bruk av IKT som støtte for målgruppenes behov? Det andre fokusområdet for evaluering og læring er knyttet til selve utviklingsprosjektet der to, i utgangspunktet ganske forskjellige institusjoner, sammen skal utvikle et helhetlig og fleksibelt studium. Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan utviklingsprosjektet skaper læring og refleksjon i begge organisasjoner som kan ha overføringsverdi til andre samarbeidsprosjekter?