Digitale fortellinger i lærerutdanninga

Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan digital historiefortelling kan integreres som del av det obligatoriske norskfaget i lærerutdanninga. Poenget med dette knytter seg i første omgang til den rolle fortellingen spiller i faget. I den litterære modulen i faget leser man ulike fortellinger, og man prøver også å trene studentene praktisk i å kunne fortelle levende og engasjert.

Lærerutdanningsfaget trekker altså på så vel den tradisjonelle retorikken som på den moderne narratologien. Slik forholder det seg også i fagets andre modul om elevtekster. Studentene møter der elevers autentiske arbeid i form av ulike tekster, dels som tradisjonelle fortellinger og dels som andre sjangere. Ofte er arbeidene illustrert. Igjen er det narratologien som leverer teorien for faget, men også i noen grad multimodal teori.

Når vi vil ta i bruk digitale fortellinger i norskfaget, er det altså fordi vi tror at arbeidet med digitale fortellinger kan kaste lys over fagets kjerneområder. Digital historiefortelling viderefører muntlig fortellertradisjon i nye medier. Det er en sjanger som handler om å formidle personlige opplevelser og erfaringer gjennom en sammensatt tekst. Vi ser det som viktig at norskfaget forbereder studentene på å kunne arbeide med digitalt sammensatte tekster i egen undervisning.

Hoveddelen av prosjektet ble gjennomført høsten 2009 i Aluflex-studiet, et fleksibelt, samlingsbasert lærerutdanningstilbud. Alle studentene laget sin egen digitale fortelling som ble vist i en avsluttende ”filmfestival”. Arbeidet ble lagt opp etter mønster fra metoden til Center for Digital Storytelling i Berkeley, California. Vi har samlet data fra prosessen gjennom et spørreskjema midtveis, et evalueringsmøte med studentene på slutten og dybdeintervju med et tilfeldig utvalg av studentene.