Oppsummering og analyse av utviklingsprosjekter 2005

Her kan du få et raskt inntrykk av omfanget av virksomheten, fordelingen av midlene, utviklingstendenser, resultater, aktuelle utfordringer på feltet, m.v.

Norgesuniversitetet tildeler årlig midler til et antall utviklingsprosjekter innen fjernundervisning og fleksibel utdanning ved norske universiteter og høgskoler. Hvert år utarbeides det en oppsummering og analyse basert på rapporter fra disse prosjektene. Denne oppsummeringen er skrevet på grunnlag av rapporter levert i 2006.

Kort sammendrag - "i tørre tall"

I 2005 mottok i alt 44 prosjekter støtte fra Norgesuniversitetet, med til sammen ca. 11 mill kr. Samtlige av disse prosjektene har levert sine pliktige rapporter - årlige eller avsluttende - til Norgesuniversitetet. Noen hovedtrekk som framgår av disse rapportene, jamført med de to foregående årene, kan sammenfattes slik:

• antallet prosjekter var litt lavere enn foregående år, og den gjennomsnittlige tildelingen litt høyere (den samlede prosjektpotten/tildelingen var omlag som året før) - ”gjennomsnittsprosjektet” lå på oppunder en halv million i samlet budsjett/kostnader
• fordelingen av prosjekter/midler på ulike typer læresteder var ikke svært ulik foregående år, men det gikk noe mer til statlige høgskoler og universiteter, og noe mindre til vitenskapelige og private høgskoler
• fordelingen på ulike fagområder var i hovedtrekk omlag som foregående år, med relativt mange prosjekter innen samfunnsvitenskapelige, teknologiske og humanistiske fag - og relativt få innen bl.a. maritime og juridiske fag samt kunstfag og estetiske fag
• det var som før stor variasjon i størrelsen på studietilbudene som ble utviklet, men de fleste lå i området 10-30 studiepoeng
• totalt var det nærmere 1.500 studenter registrert på de studietilbudene som ble støttet av Norgesuniversitetet i 2005 - gjennomsnittlig ca 34 studenter pr prosjekt - en klar økning fra foregående år
• omlag to tredjedeler av studentene var kvinner, men kvinneandelen var noe lavere enn foregående år
• aldersfordelingen på studentene var ikke svært ulik de foregående årene, men en noe større andel av studentene var i de yngre aldersklassene (20-29 år), og en noe mindre andel i de midlere aldersgruppene
• Samlet studiepoengproduksjon økte i forhold til tidligere, men studiepoengproduksjon pr student var noe lavere enn foregående år

Og noen utviklingstendenser ...

Når det gjelder prosjektenes art, innhold og resultater, synes rapportene å vise en rekke positive utviklingstendenser - noe som nok vitner om økende erfaring og kompetanse blant lærestedene på området teknologistøttet fleksibel utdanning:

• Grunnleggende kompetanse i pedagogisk bruk av teknologi blir stadig mer utbredt, og stadig flere prosjekter synes "jevnt over gode" og gjennomtenkte på dette området.
• En del prosjekter synes å ligge i forkant på nasjonalt plan når det gjelder kreativ og nyskapende bruk av IKT i undervisning og læring. Disse må sies å ha stort potensial for utvikling av kunnskap, som også kan spres til og brukes av andre.
• Mange prosjekter kan sies å være nyskapende innenfor eget fagmiljø eller egen institusjon.
• Et overordnet mål innen pedagogisk bruk av teknologi som mange framhever, er det man kan kalle overgangen fra å vektlegge lærers undervisning til å vektlegge studenters aktive læringsarbeid.
• Det synes å være økende bruk av digital mappevurdering og andre IKT-støttede og formative/læringsfremmende vurderingsformer.
• Man ser en stor og økende andel interessante samarbeidsprosjekter mellom flere læresteder. Dette gjelder også samarbeid med utenlandske læresteder.
• Det er også blitt en del samarbeidsprosjekter mellom høgre læresteder og arbeidslivet - selv om disse enda er i mindretall.
• En god del prosjekter rapporterer om positive ringvirkninger når det gjelder å bidra til nytenking og omstilling ved egen institusjon.

Det ser ut til å være rimelig bra samsvar mellom disse utviklingstendensene og de føringene som departementet og Norgesuniversitetet har lagt for bruken av prosjektmidlene.

Rapportene omfatter både kvantitative og kvalitative data. Tallmateriale/kvantitative data i rapportene er nærmere omtalt i oppsummeringens punkt 2 til 3.3. I tillegg sier rapportene en del om fjernstudentenes studiesituasjon, studienes organisering og teknologibruk, vurderingsformer, samarbeid i prosjektene og omstilling ved lærestedene. Dette er nærmere omtalt i oppsummeringens punkt 3.4 til 3.8.

Last ned hele rapporten (.pdf)