Kvalifisering for tverrprofesjonelt samarbeid i helse-og sosialsektoren (CAB-prosjektet – Collaboration Across professional Boundaries)

Prosjektets bakgrunn

Utgangspunktet for prosjektet er de føringer som den generelle delen i rammeplanene for helse- og sosialfagutdanningene gir, nemlig å legge grunnlag for teamarbeid ved praktisk yrkesutøvelse i sektoren. Dette er et fokus som er et utdanningsanliggende, men som er nært knyttet opp til helse- og sosialpolitiske prioriteringer, både nasjonalt og internasjonalt. Jf. helse- og omsorgsdepartementets utredning om sektorsamarbeid – samhandlingsreformen - og WHO’s bebudede rapport om ”A Framework for Action on Interprofessional Education and Collaborative Practice”.

Mål

Prosjektets overordnete mål er å styrke det tverrprofesjonelle samarbeidet i helse- og sosialsektoren, med sikte på å utvikle effektive, helhetlige og brukerorienterte tjenestetilbud, til beste for pasienter, klienter og brukere. Dette forutsetter at helse- og sosialfagutdanningene kvalifiserer framtidige helse- og sosialarbeidere med en god basis for å kunne samarbeide i tverrprofesjonelle team. Dette betinger igjen at helse- og sosialpersonell kjenner hverandres arbeidsfelt og kompetanseområder og at de har tilstrekkelige samarbeidskompetanse.

Problemstillinger

Prosjektet er delt inn i tre faser, med følgende problemstillinger:

Fase 1 - kartlegging: på hvilken måte legger utdanningsinstitusjonene/utdanningene til rette for samarbeidslæring, dvs hvordan fokuseres det på kunnskap om samarbeidende yrkesgruppers kompetanseområder og i hvilken grad og på hvilken måte forberedes studentene til teamarbeid i helse- og sosialsektoren?

Fase 2 – modellutvikling og -utprøving: hvilke læringsmodeller kan være hensiktsmessige for å utvikle brukerorientert tverrprofesjonell samarbeidskompetanse? Hvordan kan studietilbud legges til rette slik at studenter kan møtes på tvers av sine egne profesjonsgrenser og utvikle samarbeidsevne gjennom interaktivitet og erfaringslæring?

Fase 3 - evaluering: hvor hensiktsmessige er og hvilke læringseffekter gir ulike læringsmodeller?

Tiltak

Fase 1 – kartleggingen foregår ved dokumentanalyser, dvs gjennomgang av studie- fag- og gjennomføringsplaner, og ved samtaler med nøkkelpersoner. Første del av kartleggingsarbeidet, sikter mot å skaffe en nasjonal oversikt over graden av tverrprofesjonelle studietilbud rettet mot samarbeidslæring i sektoren. Deretter gjennomføres feltstudier ved de involverte institusjonene. Kartleggingsarbeidet resulterer i notater og rapporter om ”nå-situasjonen”.  Dette gir grunnlag for gjennomføring av dialogkonferanser ved hver av institusjonene, som igjen forventes å initiere pilotprosjekter med utprøving av nye modeller for samarbeidslæring. Et felles åpent nettsted for prosjektet er under utvikling. Dette vil inneholde informasjon om prosjektet, lenker til aktuelle kilder, beskrivelser av utprøvingsprosjekter og erfaringer som bygges opp. Nettstedet vil således representere en ressursbank for alle involverte i prosjektet. Prosjektgruppen utvikler og tilbyr også kurs og seminar for lærere som skal inngå som veiledere ved tverrprofesjonelle studentgrupper. Slik opplæring vil ta form av seminarer kombinert med nettbaserte opplegg, og således både styrke den digitale kompetansen og innsikt i essensielle spørsmål vedrørende tverrprofesjonelt samarbeid.

Fase 2 – modellutvikling og –utprøving foregår ved den enkelte institusjon eller i samarbeid mellom institusjoner. De utviklingstiltak som prøves ut vil dels baseres på nettbaserte løsninger ( de LMS-plattformer som institusjonene har), dels på møter mellom studenter fra ulike studieretninger i praktiske teamarbeids-situasjoner. Det søkes å utforme lokale nettsteder, der både interaktive opplegg, oppgavetekster eller videosnutter legges inn, og der det er lenker til det felles åpne nettstedet. Å samle erfaringer fra lokale utprøvingsprosjekter på et felles åpent nettsted antas å ha betydelig synergieffekt.

Fase 3 – evaluering av de lokale utprøvingsprosjektene vil bli søkt gjennomført ved hjelp av standardiserte, validerte evalueringsinstrumenter, som er kjent fra andre tilsvarende arbeid i utlandet. Det utarbeides notater eller rapporter fra hvert av utprøvingsprosjektene. Prosjektgruppa vil i tillegg lage en sluttrapport, som beskriver den nye ”nå-situasjonen” etter at tiltak har vært prøvd ut ved de involverte institusjonene. Det tas sikte på en nasjonal konferanse mot slutten av prosjektperioden for å formidle og drøfte erfaringer og den kunnskap som er utviklet. Resultater fra prosjektet vil bli formidlet gjennom artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter og ved framlegging ved internasjonale konferanser.