GOLEM (Generating learning using an Online Learning Environment as a Medium)

Prosjektet skal skaffe ny kunnskap og innsikt i bruk av læringsplattformer (LMS) i en pedagogisk sammenheng. Hovedfokuset er støtte til innovativ bruk av LMS for å støtte studentaktive læringsformer.

Målet med GOLem-prosjektet er å skaffe bred innsikt i hvordan LMS best kan brukes i en pedagogisk sammenheng, dvs. hvordan LMS kan støtte studentenes læring og øke kvaliteten av undervisningen som tilbys i høyere utdanning. For å nå disse målene prøver prosjektgruppen ut forskjellige LMS-baserte aktiviteter i ulike sammenhenger. Noen av disse aktivitetene er direkte knyttet til studentenes læring (for eksempel LMS-støttet medstudentrespons på bilde- eller tekstproduksjon), mens andre treffer det organisatoriske nivået (for eksempel tilrettelegging for et bedre samarbeid mellom lærerutdanningene og praksisskolene ved bruk av LMS).

En viktig del av prosjektet består i deling av erfaringene. Dette skal skje både i form av erfaringsdelingsseminarer der kun prosjektmedlemmene deltar og i form av erfaringsdeling med andre praktikere innen og utenfor prosjektgruppen (praksisveiledere, andre akademikere og lærere, osv.). Stort vekt skal legges på å undersøke hvordan disse erfaringene kan generere kunnskap av betydning for utføring av lignende prosjekter i andre sammenhenger.

De aller fleste av prosjektmedlemmene har egen pedagogisk praksis som skal være rammen for utprøvingene og refleksjonene over utprøvingene. FoU-arbeidet deres kan best beskrives som praksisbasert refleksjon eller refleksjon i aksjon. En slik metodisk tilnærming er i stor grad inspirert av aksjonsforskning og Schön's teorier om den "reflekterende praktikeren".

Prosjektmedlemmene i GOLem utfører følgende aktiviteter: - refleksjon over egen praksis og identifikasjon av mangler eller områder med potensial for forbedring - oppretting av en "aksjonsplan" for utprøving av nye løsninger med hjelp av LMS eller for evaluering av eksisterende LMS-baserte løsninger. [Med "aksjonsplan" mener vi en detaljert handlingsplan som beskriver de forskjellige aktivitetene i de ulike fasene i prosjektet, de presise målene for hver aktivitet og kriteriene for evaluering av resultatene]

- drøfting av aksjonsplanen i plenum med andre prosjektmedlemmer og eventuelt oppretting av en revidert aksjonsplan

- gjennomføring av utprøvingen eller evalueringen av eksisterende praksis ifølge aksjonsplanen

- fortløpende dokumentasjon av aksjonene mens de pågår

- regelmessig evaluering av aksjonene i forhold til målene spesifisert i aksjonsplanen

- presentasjon av dokumentasjon og evalueringsresultatene til resten av prosjektgruppen

- samling av dokumentasjon og evalueringsresultater i rapporter og/eller artikler, i samarbeid med andre prosjektmedlemmer

- presentasjon av dokumentasjon og evalueringsresultater på nasjonale og internasjonale konferanser.

Sluttresultater

GOLEM-prosjektet omfatter 8 delprosjekter i bruk av LMS: Som referanseverk for resten av rapoorten presenteres disse med kortnavn og her: 1) LMS som mappervurderingsverktøy, 2) aktivitet på nett med LMS, 3) LMS til støtte for studenters kriterieutvikling 4) optimalisering av LMS-bruk, 5)styrket læringsdialog med LMS, 6)forbedret læringsmiljø med LMS, 7) LMS i studentpraksis og 8)LMS i profesjonutdanningen

Generelt sett kan man si at en viktig resultat av prosjektet har vært at det har dannet en arena for erfaringsutveksling som har vært veldig verdifull for alle prosjektmedlemmene. I tillegg har nettverket trekket til seg mange eksterne personer som har blitt tilknyttet prosjektet på forskjellige måter. I mange av disse tilfellene har det blitt laget nye "delprosjekter" under GOLEM-paraplyet, og noen av disse fortsetter nå som selvstendige prosjekter.

Siden det er såpass mange delprosjekter under GOLEM har vi valgt å ikke gå i detaljer for hvert av dem, men å gi innsikt i noen delprosjektsspesifikke problemstillinger som vi har opplevd som spesielt interessante.

Delprosjektsspesifikke problemstillinger

Delprosjekt 3: Det oppnådde resultatet (som har ført til endringer) er implementering av arbeidsmåten medstudentrespons ved bruk av Fronters Forumfor online diskusjon og samhandlingsfunksjonen Fronterdokument med flere forfattere(samtekstdokument) i fem prosjektklasser: Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning og i en klasse som fra høsten 2011 inngår i førskolelærerutdanningen ved HiOAs ordinære portefølje.

Delprosjekt 8: Prosjektet har gitt dypere kunnskap om hvordan profesjonsidentitet spiller inn i bruk og implementring av flervalgsprøver i ulike utdanninger.

Viktigste lærdommer: 

Lærdiommer fra GOLEM som paraplyprojekt:

Delprosjekt 3 - De tre viktigste lærdommene/erfaringene fra prosjektperioden er at:

1)    Studenter i en arbeidsplassbasert deltids- bachelorutdanning, med få fysiske møter, behøver et LMS – og særlig samhandlingsfunksjonene – for å binde sammen læringsaktivitetene på de ulike læringsarenaer

2)    Lærerne må være ”synlige” for studentene i LMS-et. Tydelig moderering av diskusjoner er nødvendig; oppfølging, kommentarer, spørsmål, m.v. bidrar til å strukturere og ”drive” diskusjonen fremover. I motsatt fall synker studentaktiviteten.

3)    Nødvendig med tettere oppfølging av studenter, men også lærerne; opplæring og veiledning i bruk av LMS-ets samhandlingsfunksjoner. 

Delprosjekt 6:

Det å bruke LMS før studiestart som sosialarena har vært en sukse. Gjennom sosiale LMS-basert aktiviteter, som for eksempel en online julekalender forberedes studentene til studiestart og til å studere på nett. Sosialisering i nettgruppene er en forutsetning for at studentene senere utveksler faglig informasjon. Erfaringene viser at deltakelse i nettgrupper gir en jevnere studieprogresjon og bedre resultater ved eksamen. Ved å følge dialogene videre ser vi at studentene går fra å utveksle faglig informasjon til å utvikle kunnskap sammen. I praksisperiodene reflekterer studentene skriftlig og faglig over praksiserfaringer. Resultatene viser at 

  1. studentene blir mer selvstendige og kunnskapssøkende.
  2. Gjensidig utveksling av tanker, praksiserfaringer og litteratur under skriving av bacheloroppgaven, utfordrer studentene til større presisjon og dypere refleksjon.
  3. Ved å delta i praksisveilederkurs reflekterer veilederne over det å være veileder og hvordan de selv veileder - deres studenter opplever at de snakker samme språk, og at deres praksisveiledere er godt orienterte om praksisstudiene.

Kontaktperson

Laurence Habib
Professor/Senterleder/Prosjektleder
22 45 28 71 / 41 61 21 57