GOLEM (Generating learning using an Online Learning Environment as a Medium)
Prosjektet skal skaffe ny kunnskap og innsikt i bruk av læringsplattformer (LMS) i en pedagogisk sammenheng. Hovedfokuset er støtte til innovativ bruk av LMS for å støtte studentaktive læringsformer.
Målet med GOLem-prosjektet er å skaffe bred innsikt i hvordan LMS best kan brukes i en pedagogisk sammenheng, dvs. hvordan LMS kan støtte studentenes læring og øke kvaliteten av undervisningen som tilbys i høyere utdanning. For å nå disse målene prøver prosjektgruppen ut forskjellige LMS-baserte aktiviteter i ulike sammenhenger. Noen av disse aktivitetene er direkte knyttet til studentenes læring (for eksempel LMS-støttet medstudentrespons på bilde- eller tekstproduksjon), mens andre treffer det organisatoriske nivået (for eksempel tilrettelegging for et bedre samarbeid mellom lærerutdanningene og praksisskolene ved bruk av LMS).
En viktig del av prosjektet består i deling av erfaringene. Dette skal skje både i form av erfaringsdelingsseminarer der kun prosjektmedlemmene deltar og i form av erfaringsdeling med andre praktikere innen og utenfor prosjektgruppen (praksisveiledere, andre akademikere og lærere, osv.). Stort vekt skal legges på å undersøke hvordan disse erfaringene kan generere kunnskap av betydning for utføring av lignende prosjekter i andre sammenhenger.
De aller fleste av prosjektmedlemmene har egen pedagogisk praksis som skal være rammen for utprøvingene og refleksjonene over utprøvingene. FoU-arbeidet deres kan best beskrives som praksisbasert refleksjon eller refleksjon i aksjon. En slik metodisk tilnærming er i stor grad inspirert av aksjonsforskning og Schön's teorier om den "reflekterende praktikeren".
Prosjektmedlemmene i GOLem utfører følgende aktiviteter: - refleksjon over egen praksis og identifikasjon av mangler eller områder med potensial for forbedring - oppretting av en "aksjonsplan" for utprøving av nye løsninger med hjelp av LMS eller for evaluering av eksisterende LMS-baserte løsninger. [Med "aksjonsplan" mener vi en detaljert handlingsplan som beskriver de forskjellige aktivitetene i de ulike fasene i prosjektet, de presise målene for hver aktivitet og kriteriene for evaluering av resultatene]
- drøfting av aksjonsplanen i plenum med andre prosjektmedlemmer og eventuelt oppretting av en revidert aksjonsplan
- gjennomføring av utprøvingen eller evalueringen av eksisterende praksis ifølge aksjonsplanen
- fortløpende dokumentasjon av aksjonene mens de pågår
- regelmessig evaluering av aksjonene i forhold til målene spesifisert i aksjonsplanen
- presentasjon av dokumentasjon og evalueringsresultatene til resten av prosjektgruppen
- samling av dokumentasjon og evalueringsresultater i rapporter og/eller artikler, i samarbeid med andre prosjektmedlemmer
- presentasjon av dokumentasjon og evalueringsresultater på nasjonale og internasjonale konferanser.
Sluttresultater
GOLEM-prosjektet omfatter 8 delprosjekter i bruk av LMS: Som referanseverk for resten av rapoorten presenteres disse med kortnavn og her: 1) LMS som mappervurderingsverktøy, 2) aktivitet på nett med LMS, 3) LMS til støtte for studenters kriterieutvikling 4) optimalisering av LMS-bruk, 5)styrket læringsdialog med LMS, 6)forbedret læringsmiljø med LMS, 7) LMS i studentpraksis og 8)LMS i profesjonutdanningen
Generelt sett kan man si at en viktig resultat av prosjektet har vært at det har dannet en arena for erfaringsutveksling som har vært veldig verdifull for alle prosjektmedlemmene. I tillegg har nettverket trekket til seg mange eksterne personer som har blitt tilknyttet prosjektet på forskjellige måter. I mange av disse tilfellene har det blitt laget nye "delprosjekter" under GOLEM-paraplyet, og noen av disse fortsetter nå som selvstendige prosjekter.
Siden det er såpass mange delprosjekter under GOLEM har vi valgt å ikke gå i detaljer for hvert av dem, men å gi innsikt i noen delprosjektsspesifikke problemstillinger som vi har opplevd som spesielt interessante.
Delprosjektsspesifikke problemstillinger
Delprosjekt 3: Det oppnådde resultatet (som har ført til endringer) er implementering av arbeidsmåten medstudentrespons ved bruk av Fronters Forumfor online diskusjon og samhandlingsfunksjonen Fronterdokument med flere forfattere(samtekstdokument) i fem prosjektklasser: Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning og i en klasse som fra høsten 2011 inngår i førskolelærerutdanningen ved HiOAs ordinære portefølje.
Delprosjekt 8: Prosjektet har gitt dypere kunnskap om hvordan profesjonsidentitet spiller inn i bruk og implementring av flervalgsprøver i ulike utdanninger.
Viktigste lærdommer:
Lærdiommer fra GOLEM som paraplyprojekt:
Delprosjekt 3 - De tre viktigste lærdommene/erfaringene fra prosjektperioden er at:
1) Studenter i en arbeidsplassbasert deltids- bachelorutdanning, med få fysiske møter, behøver et LMS – og særlig samhandlingsfunksjonene – for å binde sammen læringsaktivitetene på de ulike læringsarenaer
2) Lærerne må være ”synlige” for studentene i LMS-et. Tydelig moderering av diskusjoner er nødvendig; oppfølging, kommentarer, spørsmål, m.v. bidrar til å strukturere og ”drive” diskusjonen fremover. I motsatt fall synker studentaktiviteten.
3) Nødvendig med tettere oppfølging av studenter, men også lærerne; opplæring og veiledning i bruk av LMS-ets samhandlingsfunksjoner.
Delprosjekt 6:
Det å bruke LMS før studiestart som sosialarena har vært en sukse. Gjennom sosiale LMS-basert aktiviteter, som for eksempel en online julekalender forberedes studentene til studiestart og til å studere på nett. Sosialisering i nettgruppene er en forutsetning for at studentene senere utveksler faglig informasjon. Erfaringene viser at deltakelse i nettgrupper gir en jevnere studieprogresjon og bedre resultater ved eksamen. Ved å følge dialogene videre ser vi at studentene går fra å utveksle faglig informasjon til å utvikle kunnskap sammen. I praksisperiodene reflekterer studentene skriftlig og faglig over praksiserfaringer. Resultatene viser at
- studentene blir mer selvstendige og kunnskapssøkende.
- Gjensidig utveksling av tanker, praksiserfaringer og litteratur under skriving av bacheloroppgaven, utfordrer studentene til større presisjon og dypere refleksjon.
- Ved å delta i praksisveilederkurs reflekterer veilederne over det å være veileder og hvordan de selv veileder - deres studenter opplever at de snakker samme språk, og at deres praksisveiledere er godt orienterte om praksisstudiene.
