Hvorfor podcast?

Printer-friendly version

22 argumenter for podcast av forelesninger

Under følger en rekke med ulike argumenter for podcast av forelesninger. Argumentene kan være begrunnet ut fra studentenes behov, lærerens behov eller ønsker, institusjonens behov eller ut fra et mer generelt samfunnsperspektiv.

1. REPETISJON
Repetisjon er et meget anerkjent pedagogisk prinsipp. Med podcast av forelesninger har studenten for første gang en reell, men også enkel, mulighet til å få repetert forelesningen. Repetisjonen skjer som regel i dagene etter forelesningen eller før eksamen

2. AUDITIVE STUDENTER
Studentene har ulike læringsstiler. Noen lærer best ved å lese, mens andre lærer best ved å lytte til den som formidles. De auditivt sterke, som ofte ikke lærer så godt av å lese, har her fått et godt ekstra læremiddel.

3. KOMPLISERTE RESONNEMENT OG BEVIS
Mye av undervisningen på universitetsnivå inneholder resonnement, forklaringer eller bevis som kan være vanskelige å forstå første gang studenten hører dem. Nå har studentene en mulighet til å jobbe aktivt med den type resonnement og forklaringer i etterkant.

4. DYSLEKTIKERE
Det finnes mange studenter som har dysleksi. Antall studenter med dysleksi er underrapportert og vi må anta at nærmere 5 % av studentmassen har en eller annen form for dysleksi. De fleste studenter kan arbeide med lærestoffet som finnes i bøker, kompendier eller på nettet - både før og etter en forelesning. Bruk av skriftlige læremidler har alltid vært tungt for dyslektikere. Med podcast har de fått et nytt og viktig læremiddel, som delvis kompenserer for deres dysleksi.

5. MANGE STUDENTER ER AVHENGIGE AV EN JOBB
Studie- og livssituasjonen til mange studenter er slik at de er avhengige av jobb ved siden av studiene. Podcast av forelesninger vil gjøre at de nå kan lytte til forelesningene når de er ferdig med jobben.

6. SYKE ELLER LANGTIDSSYKE
Mange studenter er syke i løpet av studieåret og noen er fraværende pga. sykdom i lengre perioder. De har nå muligheten til å følge undervisningen. Neste gang Norge blir rammet av en stor epidemi, bør UH-institusjonene i langt større grad sørge for at syke eller isolerte studenter kan følge undervisningen.

7. UNIVERSELL UTFORMING
Prinsippet om universell utforming bygger på idealet om at det skal være like muligheter for alle til deltakelse på en likeverdig måte.

Dette er også hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler hvor det i § 4-3 pkt 5 står at ”institusjonene skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov”.

Hvis vi skal ta denne loven på alvor, noe enhver utdanningsinstitusjon er nødt til, vil mange hevde at en forholdsvis stor del av studentmassen har krav på å få tilgang til opptak av forelesninger. Dette gjelder f.eks. følgende:
  • Dyslektikere
  • Studenter med angst, som gjør at de ikke klarer å være tett sammen med andre
  • Hørselhemmede, som ikke får med seg alt, og som trenger høre på forelesningen flere ganger
  • Allergikere og astmatikere, som i perioder kan ha vanskeligheter med å følge ordinær undervisning
  • Studenter med konsentrasjonsvansker. Hvis du ofte eller enkelte ganger er meget ukonsentrert, vil det være vanskelig å få med seg forelesningen.
  • Bevegelseshemmede
  • Studenter med andre kroniske lidelser eller sykdommer som asbergere, ME-pasienter, nevroser, ADHD
8. FREMMEDSPRÅKLIGE
Norske læresteder har mange studenter som ikke har norsk som morsmål. De har klar nytte av å kunne høre forelesningene flere ganger. Dersom du selv har studert i et land hvor undervisningen foregikk på et språk du ennå ikke var så god i, drømte du sikkert om muligheten til å høre forelesningen en gang til.

9. FLEKSIBILITET
Enten vi liker det eller ikke, så har samfunnet og den måten vi mennesker omgåes, endret seg de siste ti-årene. I tillegg har dagens studenter andre omgangsformer og studievaner - de lever et mindre strukturert liv og mer fleksibelt og impulsivt enn det som var vanlig før. Den teknologiske utvikling har vært en viktig premissgiver. Alt dette gjør at studentene nå ønsker (og trenger?) mer fleksibilitet i sitt liv, inklusiv studentlivet. Podcast av forelesninger legger forholdene til rette for mer fleksibilitet.

10. NÅR SOM HELST OG HVOR SOM HELST
Dagens studenter er storforbrukere av ny teknologi og nye kommunikasjonsformer. Med en iPod full av forelesninger, har studenten nå en anledning til å følge en forelesning enten han sitter på bussen, sitter på en treningssykkel, er på hytta, på toget, i baksetet i en bil på vei til hytta, i sofaen hjemme eller sitter på lesesalen. Skal vi legge til rette for dette eller tvinge dem inn i etablerte studieformer?

11. INNSATTE I FENGSLER
Samfunnsmessig og for den enkelte ville det være en stor fordel om innsatte i fengsler kunne bruke tiden til å studere. Med innføring av kvalitetsreformen, og økt krav til deltagelse i undervisningen, har innsatte opplevd at det nå er vanskeligere å studere. Når forelesningene blir podcastet vil dette gi nye muligheter til innsatte i fengsler, samtidig som det vil være et positivt bidrag til samfunnsutviklingen og kriminalpolitikken i Norge.

12. STUDENTENE FORVENTER DET AV EN MODERNE INSTITUSJON
Dagens studenter forventer podcast, og mange studenter er meget forundret over at det ikke gjøres i mye større grad enn det som nå er tilfellet. Store oppslag i media om at f.eks. NTNU og Universitetet i Stavanger podcaster forelesninger på iTunes U har også vært med på å skape forventninger hos studentmassen.

13. SAMARBEIDSLÆRING
Studenter har nå muligheten til å sitte sammen rundt et opptak, lytte, stoppe, diskutere, spole tilbake og avklare vanskelige forhold.

14 PROFILERE INSTITUSJONEN
Ledende amerikanske universitet har i flere år lagt opptak av forelesninger åpent ut på nettet. Dette har vært med på å gi dem økt internasjonal oppmerksomhet, økt profilering og fremhevet dem som moderne institusjoner.

15. FORELESER KAN EVALUERE SIN EGEN FORMIDLING
Foreleser har nå en ny og unik mulighet til selv å vurdere sin egen formidling. Ved å lytte og se på opptak av egen forelesning, enten alene eller sammen med en kollega, kan man få vurdert og forbedret sin egen undervisning. Dette brukes også av enkelte før de skal legge frem noe på en konferanse: Først opptak på forhånd, be en eller to kollegaer vurdere og komme med tilbakemelding, så forbedre og til slutt gjennomføre presentasjonen på selve konferansen.

16. GJENBRUK OG NYE UNDERVISNINGSFORMER
Enkelt sagt, kan vi si at et studium nå består av: forelesninger, lesing av pensum, skriftlige oppgaver og eksamen til slutt. Dersom emnet har tilgang til gode podcast fra tidligere år eller fra andre institusjoner, kan disse podcastene nå inngå som en obligatorisk del av pensum, på lik linje med en lærebok. Dette gir de som planlegger selve undervisningen muligheten til å bygge opp og designe kurset og arbeidsformene på en nye og bedre måte.

17. ETTER- OG VIDEREUTDANNING
En stor utfordring med mye etter- og videreutdanning er at de fleste av disse studentene er i jobb og ofte bor langt borte fra lærestedet. Dette gjør det tildels tungvint eller vanskelig å følge undervisning på et lærested. Når man nå skal planlegge nye EVU-kurs, bør podcast som læremiddel vurderes. Mange EVU-kurs lider under at det er alt for få timer med undervisning, kanskje bare tre helgesamlinger i løpet av semesteret. Nå kan antall forelesninger økes, ved at en del av dem eller alle, tilbys som podcast.

18. POPULÆRVITENSKAPLIGE FOREDRAG
Alle UH-institusjoner har et samfunnsansvar for formidling av kunnskap og nye forskningsresultater. Podcast av populærvitenskaplige emner kan øke formidlingen av kunnskap til allmennheten.

19. STUDENTENE PRIORITERER SKOLER MED PODCAST
Dersom en student som skal studere står mellom å velge tre likeverdige studiesteder, må vi anta at mange studenter vil foretrekke den skolen hvor alle forelesningene blir podcastet. Slik er det, enten vi ønsker det eller ikke.

20. PROFILERING AV FORELESER - BRANDING
Marianne Talbot var i 2009 en helt vanlig professor og foreleser i filosofi blant 80 kollegaer på Institutt for filosofi på Oxford University. Mange av hennes kollegaer var vel kjent internasjonalt, men ikke hun. En tekniker på Oxford spurte om de kunne podcaste hennes forelesning som het "A romp through the history of philosophy" på iTunes U. Ikke visste hun mye om hverken podcast eller iTunes U. Våren 2010 ble hun en suveren "No. 1 world wide" i antall nedlastinger fra iTunes U. Dette har gitt henne mye medieomtale og et internasjonalt navn. Hvis hun nå får tid til å skrive en lærebok, vil denne lett kunne bli en internasjonal bestselger.

21. BEDRE UTNYTTELSE AV SAMFUNNETS RESSURSER
Når samfunnet bruker milliarder vært år på at mange tusen forelesere skal forberede og holde gode forelesninger, så er det synd at mange av disse holdes bare én gang og for et meget begrenset publikum. En av Norges viktigste ressurser er kunnskap, og disse forelesningene kunne utgjøre en ekstra kunnskapsressurs for Norge om de ble gjort tilgjengelig for allmennheten.

22. MER TID TIL FORSKNING
Mange akademikere blir dratt i to retninger og opplever at de ikke får nok tid til både forskning og undervisning. Mange føler at undervisning krever for mye tid og at de ikke får sin tilmålte tid til forskning. Kanskje podcast av forelesningene, satt i system på en forsvarlig måte, kan gi noen av akademikerne mer tid til forskning?